Kommentar

- Genmat vil redde verden

Er det noen som husker den grønne revolusjon? Den yngre generasjon tror kanskje den har noe å gjøre med gatebråk fra miljøaktivister.

Publisert:

Det har den ikke. Den grønne revolusjon er en betegnelse på de nye variantene av hvete, ris og andre vekster som ble utviklet i de første årtier etter andre verdenskrig. Disse nye variantene revolusjonerte jordbruket og matvareforsyningen i mange land, ikke minst i fattige land som India og Mexico. Avlingen økte. Dermed fikk bøndene bedre råd og kunne investere i maskiner, kunstgjødsel, vanningsanlegg, insektmidler og mye annet som økte avlingene ytterligere. Den norskættede amerikaneren Norman Borlaug fikk i 1970 Nobels fredspris for sitt arbeid på dette feltet.

India er et prakteksempel på hva den grønne revolusjon betydde. I 1960-årene kunne ikke India brødfø seg selv, men importerte 3-8 millioner tonn hvete hvert år. Indias situasjon ble av mange ansett som håpløs, da befolkningen vokste og vokste, uten at evnen til å brødfø den økte tilsvarende. Men så kom den grønne revolusjon. Siden midten av 1980-årene har India som oftest vært nettoeksportør av hvete. Siden århundreskiftet har India eksportert 2-4 millioner tonn hvete hvert år. Likevel er det nå dobbelt så mange mennesker i India som det var tidlig i 1960-årene; i 1960 var det litt over fire hundre millioner indere, i 2000 passerte de én milliard.

Det manglet likevel ikke skeptikere til den grønne revolusjon. Den skulle angivelig bare bli til gavn for de rikeste bøndene. De fattige og jordløse skulle bli uten arbeid og enda fattigere. De nye artsvarianter var avhengige av kunstgjødsel, som ville være for dyr, og kunstig vanning, som ville ødelegge markene og tørke ut grunnvannsreservene.

Lite eller ingenting av dette gikk i oppfyllelse. India er langt rikere i dag enn den var for 50 år siden, bl.a. takket være den grønne revolusjon. To amerikanske antropologer, Stanley og Ruth Freed, har på en engasjerende måte beskrevet virkningene av den grønne revolusjon i en nordindisk landsby.

Vi står nå foran en revolusjon med kanskje enda større potensial: den genteknologiske revolusjon. Som den grønne revolusjon vil den kunne øke avlingene, øke motstandsdyktigheten mot ugress og insekter, og gi både korn- og kjøttprodukter bedre egenskaper gjennom innplanting av gener fra andre organismer.

Som sist har vi likevel et hylekor som advarer mot de uante og som oftest innbilte konsekvenser; det er allerede tatt i bruk en god del genetisk modifiserte organismer, med få eller ingen negative konsekvenser, men mange positive. Dessverre har denne motstanden større medbør enn dens forgjenger når det gjaldt den grønne revolusjon. Grunnen er de antivitenskapelige, naturromantiske og fremskrittsfiendtlige holdninger som har vunnet terreng de siste årene. Dette manifesterer seg blant annet gjennom slagord som ”Frankenstein food.” EU forbyr stort sett import og bruk av genetisk modifiserte planter og organismer.

Det synes å være langt lettere å få tatt i bruk genetisk modifiserte organismer i USA enn i Europa. Dette er litt pussig, fordi man kan av og til få det inntrykk at den rabiate delen av miljøbevegelsen står sterkere der enn i Europa. Årsaken kan ligge i at i USA er disse avgjørelsene tillagt ekspertorganer, mens det i Europa er politikere som tar beslutningene.

Politikere fra land hvor det ikke står noe på spill annet enn protester fra lokale miljøvernere har all interesse av å unngå nettoppp dette. Et godt eksempel er forsøkene fra et tysk konsern til å få tillatelse til å dyrke en genetisk modifisert potet. De fleste ikke-tyske politikere i EU gikk ikke uventet i mot. Til alt overmål skal denne poteten ikke brukes som menneskemat, men kun til industrielle formål.

Nylig ble det fortalt om en genetisk modifisert variant av atlantisk laks som kunne vokse dobbelt så fort som vanlig laks, og dermed korte ned veksttiden til det halve. Denne laksen ble utviklet i USA og ikke i Norge, som jo ellers er ledende i mangt og meget som har med lakseoppdrett å gjøre. Norge har inntatt en heller lunken holdning til genteknologi, på linje med andre europeiske land.

Og for all del, genetisk modifisert laks blir neppe en suksess på det europeiske marked, gitt den holdning til genetisk modifisert mat som for tiden er herskende i Europa.