Kronikk: Norge trenger grønne datasentre – uten kjepper i hjulene

I budsjettforliket fjernet regjeringen elavgift-fritak for norske datasenter. Et stort feilgrep, skriver 12 bransjeaktører i denne kronikken.

Regjeringens strategi for å bygge en norsk datasenternæring ble tatt godt imot av næringslivet. Der vi hittil var blitt utkonkurrert av våre naboland kunne vi endelig vise til en rekke politiske grep og en strategi signert fire statsråder.

Den nå ett år gamle strategien virket.

Dessverre ble det en kortvarig glede.

Bare to år etter at Stortinget valgte å likestille datasentre med annen kraftkrevende industri, og gi bransjen samme rammebetingelser som i våre naboland, endrer budsjettforliket rammebetingelsene på en måte som datasentrenes kunder oppfatter som vilkårlig.

Dette skaper betydelig usikkerhet i markedet.

Datasentrene drifter samfunnskritiske og virksomhetskritiske systemer og løsninger for sine kunder.

De er et premiss for moderne bruk av teknologi, og skal fungere 24 timer i døgnet, 365 dager i året, år etter år - uten å stoppe.

Etablering av et datasenter er en langsiktig beslutning. Et stabilt samfunn, med en stabil politisk situasjon og et forutsigbar skatte- og avgiftsregime er helt avgjørende nøkkelforhold.

Nylig presenterte Nordisk Ministerråd en rapport som forventer en tidobling i mengden lagret data i Norden frem til 2025.

Rapporten trekker frem fem punkter som gjør regionen unik: stabil infrastruktur på strøm, lave strømpriser, politisk stabilitet, stort strømoverskudd og hurtighet (time to market).

Vi har fantastiske muligheter til å skape arbeidsplasser og verdier i årene framover.

Menon Economics har utarbeidet en rapport som viser sysselsettingseffektene knyttet til en datasenteretablering.

Denne rapporten viser at det med et typisk samlokaliseringsdatasenter skapes mer enn 30 arbeidsplasser for hver megawatt.

Verdifullt datautstyr skal kjøpes, fraktes, installeres, vedlikeholdes og skiftes ut.

Kjøling skal dimensjoneres, installeres og driftes. Strenge sikkerhetskrav skal ivaretas, og stabiliteten i driften skal overvåkes. Alt er helt avgjørende for slike kritiske systemer.

Til sammen snakker vi om titusener av framtidsrettede nye arbeidsplasser i by og land som nå settes i spill.

Stortinget ønsket å ramme utvinning av kryptovaluta, men har dessverre valgt feil virkemiddel.

Endringen vil i like stor grad ramme den del av bransjen som Regjeringen i sin datasenterstrategi, og regjeringsplattform, har definert som et satsningsområde for Norge.

Hele bransjen rammes fordi internasjonale kunder registrerer at betydelige skatteendringer kan skje på kort tid og uten involvering av næringen på forhånd. Samtidig rammes forskning og utvikling av blokkkjedeteknologi, fordi utvinning av kryptovaluta til nå har vært den mest lønnsomme anvendelsen av teknologien og har finansiert forskning på andre anvendelser.

Vi oppfordrer regjeringen til å be Stortinget korrigere vedtaket, undersøke nøyere hva en ønsket å oppnå med det opprinnelige vedtaket, og gå i dialog med næringen for å se på andre tiltak som kan være med å bidra til å nå ønsket målsetning.

Ifølge Greenpeace utgjør det totale fotavtrykket til IT sektoren syv prosent av den globale strømproduksjonen.

Norge har en unik posisjon med nesten utelukkende fornybar energiproduksjon.

Etableringen av datasentre i Norge fremfor andre steder vil være et viktig bidrag til oppnåelse av Paris-avtalen, og samtidig skape arbeidsplasser og verdier i Norge. Manglende forutsigbarhet i rammevilkår vil føre til at investeringer og arbeidsplasser etableres i våre naboland, drevet av norsk fornybar strøm.

Forslaget om avgiftsendring får konsekvenser for hele datasenterbransjen, og hele Norge.

Det kommer i tillegg på et tidspunkt hvor datasenterstrategien akkurat er modnet nok til at innhøstingen av investeringer og arbeidsplasser kan begynne.

Vi håper at regjeringen lytter til næringen, tør å tenke nytt og ikke underminerer egen satsing på det som ligger an til å bli viktige hjørnesteinsbedrifter i en rekke kommuner i vårt langstrakte land.