Tidligere forsvarstopp advarer mot falske reservedeler: – Kan få katastrofale følger

Lange leveringstider fører til mangel på databrikker og reservedeler i luftfarten og olje- og gassindustrien. Det kan være god business for kriminelle.

– Partnair-ulykken er et eksempel på hvor dramatisk ille det kan gå.

Det sier den nylig avgåtte sjefen for operasjonsavdelingen ved Forsvarets operative hovedkvarter, brigader Dag Søberg.

Han snakker om hva de ytterste konsekvensene kan bli dersom det økte omfanget falske reservedeler finner veien inn i et fly, en bil eller en fabrikk.

Flyulykken i september 1989, døpt etter det norske charterselskapet som driftet flyet, skjedde som følge av at det var brukt uoriginale reservedeler i halepartiet av maskinen.

Katastrofalt

55 mennesker mistet livet da voldsomme vibrasjoner gjorde at flykroppen gikk i oppløsning utenfor Hirtshals i Danmark.

Nå advarer Søberg mot risikoen for at organiserte kriminelle selger og utvikler uekte kopier av reservedeler, og at norske bedrifter ikke er årvåkne nok.

Bakteppet er den krevende situasjonen mange bransjer opplever med forsyningskjeden, etter både pandemi og krig i Europa.

Søberg påpeker at norsk industri produserer mye høyteknologisk utstyr, innen blant annet olje og gass, forsvar og medisin.

– Får du inn en feilkomponent i en av disse produksjonene kan det få katastrofale følger, sier han.

Pentagon sa stopp

Den internasjonale mangelen på halvledere, som er viktig i produksjonen av alt fra elbiler til fly, medisinsk teknologi og hjemmeelektronikk, fikk Europol til å advare om falske og uekte produkter allerede i mars 2022.

Da hadde amerikanske atomsikkerhetsmyndigheter måneden før publisert en rapport som hadde funnet flere tilfeller av forfalskede eller uautoriserte komponenter i amerikanske kjernekraftverk.

Funnene ble blant annet omtalt av det danske tidsskriftet Ingeniøren, og oversatt av Teknisk Ukeblad.

I september kom et annet høyprofilert eksempel, da Pentagon i USA stanset leveringen av F-35-jagerfly fordi det ble oppdaget en magnet av uautorisert materiale fra Kina i motorene, ifølge Reuters.

Lockheed Martin fikk til slutt dispensasjon fra Pentagon til å fortsette å bruke motorkomponenten, som i tur kom fra underleverandøren Honeywell.

– Kan gå langt

– Det er jo ikke noe nytt dette med falske deler. Det er et problem som har eksistert i lang tid, sier Søberg.

Etter 38 år i Forsvaret gikk han i fjor sommer over til stillingen som partner og rådgiver i det norske sikkerhetsselskapet Agenda Risk.

– Trusselen i dag er at norske virksomheter ikke er like årvåkne som tidligere. De har i en periode hatt veldig sikre leveranser, og fått det man trenger av deler og utstyr fra betrodde samarbeidspartnere.

Søberg eksemplifiserer med at innkjøp kan måtte gå raskere og at innkjøpere har færre leverandører å velge mellom nå enn tidligere.

– Man gjør det man kan, og er man ikke årvåken nok, kan man risikere å få inn falske produkter som kan gi et veldig uheldig utslag.

– Har du noen håndfaste eksempler på at kontrollmekanismene har blitt svakere i norske bedrifter?

– Nei, det har jeg ingen forutsetning for å si. Men at omfanget av falske deler har økt mye er helt klart, og også noe EU påpeker i sin rapport fra mars.

– Det igjen gjør at man må stille disse kritiske spørsmålene. Har vi god nok kontroll? Der igjen går det på de kravene norske virksomheter stiller til sine underleverandører, og som de må stille til sine igjen. Det kan gå ganske langt nedover i systemet.

NSM følger med

Fagdirektør Roar Thon i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) underbygger Søbergs advarsel, og sier problemstillingen er noe NSM har fulgt med på lenge.

– Vi deltar for eksempel i internasjonale samarbeid med Nato og andre med sertifisering av enkeltprodukter som skal brukes i forsvaret av Norge og beskyttelsen av nasjonale sikkerhetsinteresser.

– Men hvis produksjonen da i neste ledd endres ved å gå snarveier, kan det forringe sikkerheten og kvaliteten til produktene, noe som kan bekymre oss, sier han.

Thon er med på tankerekken at de falske reservedelene nå øker i omfang.

– Det er lett å tenke seg logisk, at med de problematiske forsyningslinjene, og mangelen på enkelte varer etter pandemien, at enkelte kan ta snarveier som ikke er til gode for sikkerheten, sier han.