Widerøe risikerer 400 mill. i konkurranse-bot: Derfor kan ikke konkurrentene bli skvist igjen

Flyselskapet Widerøe risikerer en bot på maksimalt 400 millioner kroner hvis ESA ikke snur. Et teknologiskifte sørger likevel for at konkurrentene ikke lenger er avhengig av en teknologi bare Widerøe besitter.

RISIKERER BOT: Arkivbilde av et av Widerøes Dash-8-Q400 fly på Trondheim lufthavn Værnes.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
Publisert:

– Er man en såkalt dominerende aktør i markedet har man særlige forpliktelser. Da kan man ikke gjøre som alle andre og man må legge til rette for konkurranse i markedet, sier konkurransedirektør i ESA, Gjermund Mathisen, til E24.

Torsdag varslet EØS-tilsynet at de foreløpig har konkludert med at flyselskapet Widerøe kan ha brutt konkurransereglene og at de ha misbrukt markedsmakten sin i anbudsmarkedet.

Widerøe har avvist anklagene og sier de er overrasket (les hele tilsvaret her).

Den norske staten avholder anbud der de tilbyr aktører i luftfarten betaling for å drive mindre flyruter i Norge. Dette er ruter hvor trafikkgrunnlaget er for lite til at det er lønnsomt å drive vanlige kommersielle ruter.

Widerøe er totalt dominerende i dette markedet, og utfordringen for konkurrentene har vært at man i Norge har et innflygingssystem kalt SCAT-1. Dette er et system som ble tatt i bruk i 2007 og som ble utviklet i samarbeid mellom Widerøe, Avinor og Indra Navia.

Mener Widerøe skulle lånt ut mottagerbokser

Systemet sørger for at man kan lande sikkert på 17 flyplasser i Norge der forholdene er krevende for fly, enten på grunn av vær eller geografiske forhold.

Ettersom det bare er Widerøe som har dette utstyret tilgjengelig i sine fly, har ikke konkurrenter kunnet delta i anbudene. ESA har tidligere konkludert med at norske myndigheter har lov til å stille krav om et slikt innflygingssystem av sikkerhetsmessige årsaker.

– Dere mener at Widerøe skulle stilt sine SCAT-1-bokser som de har i sine fly til disposisjon til andre konkurrerende flyselskap?

– Ja, det er vår konklusjon. Vi mener de hadde en plikt til det, men at de ikke gjorde det, sier Gjermund Mathisen i ESA, og peker på at Widerøe anses som en såkalt dominerende aktør i dette flymarkedet.
– Er man dominerende har man særlige forpliktelser. Da kan man ikke gjøre som alle andre og man må legge til rette for konkurranse.

Les også

ESA mener Widerøe har misbrukt markedsmakten

Risikerer kjempebot

At ESA nå har kommet med en foreløpig konklusjon betyr imidlertid ikke at man har konkludert. Widerøe har frem til 3. juli på å komme med et skriftlig tilsvar og kan også be om en muntlig høring etter dette.

– Når kan en endelig konklusjon være klar?

– Realistisk sett skjer det ikke i år. Det er viktig for oss å bruke tid på å gå gjennom Widerøes tilsvar og ta deres argumenter på alvor før vi kommer til en endelig konklusjon, sier Mathisen i ESA og fortsetter:

– Hvis vi opprettholder vår foreløpige konklusjon vil det naturlig følge en bot.

Regelverket åpner for at selskapet kan få en bot på opp til 10 prosent av årlig omsetning. Ifølge Brønnøysundregistrene omsatte flyselskapet i 2016 for fire milliarder kroner, og boten kan dermed ende på 400 millioner.

– Det er et tak og ingen indikasjon på hva en eventuell bot vil bli, sier Mathisen om 10 prosentregelen.

Han forklarer at man ser på hvor grov overtredelsen er, hvor lenge den har pågått og beregner hva det aktuelle selskapet omsatte for i markedet det gjelder, når man skal komme frem til en endelig sum.

Les også

Samferdselsministeren etter Widerøe-kuttet: Vurderer avgiftsendringer

Historien vil ikke gjenta seg

Selv om Widerøe er alene om å ha SCAT-1-systemet, og ESA dermed mener de var de eneste som i realiteten kunne vinne anbudene, vil ikke den historien gjenta seg.

Det er nemlig kommet ny teknologi siden de aktuelle anbudsrundene i 2012 og 2013, og dermed er ikke lenger Widerøe alene om å ha den nødvendige teknologien som skal til for å imøtekomme sikkerhetskravene fra norske myndigheter. Blant dem er GBAS-systemet.

Ettersom man ikke lenger er avhengig av SCAT-1 mener ESA at maktmisbruket de anklager Widerøe for ikke vil kunne gjenta seg:

– Dette er et historisk forhold som jeg har vanskelig for å se vil gjenta seg fordi norske myndigheter har lagt til rette for alternative innflygingssystemer på alle regionale flyplasser det er snakk om, sier Gjermund Mathisen.

– Konkurrenter kan nå kjøpe det nødvendige utstyret, helt uavhengig av Widerøe. Vår sak gjelder to anbudsrunder i 2012 og 2013, men gjaldt ikke det siste anbudet i fjor og vil heller ikke påvirke fremtidige anbudsrunder, fortsetter han.

Her kan du lese mer om