Subprime på norsk
Jeg vedder en flaske vin på at Finanstilsynet strammer inn bankenes utlånsrutiner i morgen. Men hva hjelper det, når Husbanken bare fortsetter utlånsgaloppen?
- Elin ØrjasæterElin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller. Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter. Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker. Født: 25. februar 1962 Avhengig av: Kaffe og Twitter. Drømmebil: Mini Roadster cabriolet. Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små. Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash. Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
I mars i fjor gav Finanstilsynet bankene nye retningslinjer for boliglån til privatpersoner. Den viktigste endringen var at kundene måtte stille med ti prosent egenkapital selv.
Dette kan bli ytterligere skjerpet når Finanstilsynet legger fram sin nye rapport onsdag, enten ved en høyere prosentandel egenkapital, eller ved en annen og mer bindene ordlyd på retningslinjene. Eller begge deler.
LES OGSÅ: Kravet om egenkapital kan skjerpes i morgen
Problemet er at Husbanken trår til der bankene må si nei til lån. I går fortalte avisen Dagens Næringsliv om Nellie Nooryani som fikk et såkalt ”startlån” av kommunen som erstatning for den manglende egenkapitalen. Startlån gis av kommunene, men finansieres gjennom Husbanken.
Nellie er langt fra den eneste.
I artikkelen ”Den store norske boligboblen” skrev Ole Røgeberg ved Frischsenteret følgende i mai i år: ”Samtidig som myndighetene prøver å dempe innflyten av nye lånte penger i boligmarkedet ved å be bankene kreve i hvert fall 10% sikkerhet (…) vedtar regjeringen å øke rammene til Husbanken fra 15 milliarder til 20 milliarder i året og kaller startlån en særskilt prioritering (…)."
Røgeberg siterer også avdelingsdirektør Are Sauren i Husbanken som ble intervjuet av dn.no om disse startlånene: ”Vi har et klart inntrykk av at de skjerpede egenkapitalkravene i bankene bidrar til den økte pågangen vi har sett”, sier Sauren.
Med andre ord, statens Husbank overtar der bankene ikke tør, eller ikke får lov av Finanstilsynet.
Regjeringen kaller startlån sitt viktigste verktøy for å hjelpe vanskeligstilte i boligmarkedet. I realiteten kan startlånet være det som dytter folk utfor gjeldsstupet.
Ole Røgeberg ved Frischsenteret spår nemlig i sin artikkel at boligmarkedet skal ned med mer enn femti prosent. Resonnementet ble også presentert i Aftenposten sammen med Morten Josefsen, som på sin side har blogget atskillig om boligpriser.
Og når selveste Bloomberg, et ledende nyhetsbyrå innen finans, begynner å skrive om boblen i norske boligmarkedet, da kan jo noen og enhver skjelve i buksene.
”Jeg er ikke i en situasjon der jeg kan slå fast at det er en boble, men jo lengre denne utviklingen fortsetter, jo lengre det går, jo større er sjansen for en boble”, sa Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen til Bloomberg.
Vi vet hvem som må betale når boblen sprekker. Det er vanlige folk, ikke bankene selv. Da boligmarkedet kollapset på begynnelsen av 90-tallet, var det lite tap på boliglån i bankenes bøker.
Kundene fortsatte nemlig å betale på sine lån, etter at boligen var solgt med tap og de tidligere nyetablerte hadde flyttet hjem til mor og far.
Husbankens praksis fyrer opp under et allerede overopphetet boligmarked. Det vil ramme de som tåler det minst. Dette er det ingen mening i.
