Skal seksdoble sjømateksporten

I første halvår eksporterte vi sjømat til en verdi av 34 milliarder kroner. Norges fiskeriminister mener at staten må satse på ny oppdrettsteknologi.

FORNØYD: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker kan ta ferie med et rekordhalvår i baklommen.
  • Susanne Klungtveit
Publisert:

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker må si seg fornøyd med næringstallene i første halvdel av 2015. Fra januar til juni eksporterte vi norsk sjømat for 34 milliarder kroner, 1,5 milliarder mer enn i fjor.

– Det at vi får så gode tall nå, er på grunn av at vi gjør veldig mye rett fra fangstledd til eksport ut i den store verden, sier Aspaker til E24.

Med en oljeøkonomi som raser nedover, er sjømatindustrien nevnt som en verdi avtager.

– Ekspertene sier at vi skal kunne seksdoble verdien av sjømateksport de neste 35 årene. Femdobling av laks og ørret, på veien dit vil vi kunne gjøre mange innovasjoner, både når det gjelder biologien og fiskehelse og teknologi-finne nye måter å produsere på.

Les også

Ulltveit-Moe om oljekrisen: Tror to av tre jobber ryker

I 2014 eksporterte vi verdier for over 540 milliarder kroner i råolje, naturgass og kondensater. Til sammenligning var eksportverdien for sjømat i overkant av 67 milliarder. Det virker langt frem før sjømat kan ta over for oljen.

– Vi i Norge er verdensledende når det gjelder teknologi og forvaltning av sjømat, og det begynner også å bli en del av eksportnæringen, sier fiskeriministeren.

Tapt eksport

Rekordtallene kommer til tross for handelsstopp med både Russland og Kina som følge av sanksjoner og restriksjoner. Norge har inngått 27 bilaterale frihandelsavtaler med 37 land, hvorav 25 av avtalene er gjennom EFTA-samarbeidet. En rekke forhandlinger om nye frihandelsavtaler er igangsatt.

– Selv om vi har mange utfordringer med Russland og Kina så har vi spredd eggene i så mange kurver at det går veldig bra til tross for at to av våre største eksportmarkeder ikke er tilgjengelige, sier Aspaker som har tro på at også de to store kjempene i øst vil komme tilbake:

– Med Kina og Russland må vi bare slå oss til ro med at det kommer til å ta tid enn vi skulle ønske. Vi håper verdenssamfunnet får Russland til å kjøre retrett fra Krim-halvøya, og i Kina jobbes det på bred front. Vi bruker alle mulige kanaler for å komme i dialog med myndighetene der.

Hun sier dette øker viktigheten av andre markeder og trekker frem Indonesia og India som fremtidige «hot spots».

– Det er veldig folkerike land, så om vi får døren på gløtt der, er det store markeder i sikte.

Sushi har eksempelvis blitt en global megatrend og virker som en driver for laksen i nye markeder.

– Man finner stadig markeder som er villig til å betale for norsk sjømat av høy kvalitet. sier Aspaker.

Nye arter

Fiskeriministeren har i slutten av juni vært og besøkt anlegg langs norskekysten. På Austevoll fikk hun prøve snøkrabbe, et relativt nytt sjømatprodukt.

Les også

Fisker verdifull snøkrabbe på feil side av grensen

– Snøkrabbe er en art vi ser stort potensial i, kanskje kan verdien av snøkrabben tangere verdien av torsken, og det sier litt om verdiene man kan se for seg den har på lang sikt.

Fersk torskeeksport utgjorde 1,4 milliarder i første halvår, opp hele 22 prosent fra samme periode i fjor.

I fjor la regjeringen frem en strategi for levendelagring av torsk, eller fiskehotell på folkemunne. Foreløpig budsjettstøtte er på to millioner til kompetanseheving på fiskehotell.

– Man finner stadig markeder som er villig til å betale for norsk sjømat av høy kvalitet. Fersk torsk er mer etterspurt en frossen. Det er viktig at vi som myndigheter samarbeider godt med nærings og investere enda mer i forskning, utvikling og innovasjon som går med etterspørselen, sier Aspaker.

LAKSEREKORD: Laksen ga 21,9 milliarder kroner i eksportinntekter for Norge første halvår i 2015. Her flankeres fiskeriministeren av eier og daglig leder av Vulkanfisk, Øyvind Glørstad.

«Flying start»

– I stortingsmeldingen har vi signalisert at vi ser for oss en oppdrettsnæring som både er på land og lenger til havs, sier en engasjert Aspaker i sommersolen.

Hun ønsker at selskaper i utviklingsposisjoner skal slippe å ta all risiko og at konsesjoner skal behandles fortløpende uten vederlag.

– Jeg tror ikke vi vil se den store produksjonen på land, men jeg tror vi vil se mer stor smolt (småfisk red.anm.) på land slik at produsentene setter ut større fisk ut i sjøen og korter ned produksjonstiden der.

Dette skal kunne øke produksjonen og også utsette fisken for mindre sykdom.

– Fisken får en «flying start» i sjøen dersom man venter til de er større enn det de er i dag, konkluderer fiskeriministeren.

Statlig støtte

Forskningsrådet har tildelt 90 millioner kroner til ny marin forskningsinfrastruktur ved Nofima og Havforskningsinstituttet.

Les også

Hurtigruten: Fremtiden ligger i fisk og reiseliv

– Staten skal være tilrettelegger. Vi må satse mer på forskning og utvikling og se til at vi har virkemidler innenfor Innovasjon Norge-systemet.

Hun håper også utdanningssystemet i Norge tilpasset utviklingen til sjøs. Også skatter og avgifter vil være viktige byggestener.

– Vi har i tre tiår bygd seg opp som en global merkevare og det er viktig vi tar vare på dette forspranget og sørge for at næringen har rammebetingelser her hjemme som legger til rette for konkurransedyktige betingelser også i fremtiden.

Hun skryter av menneskene hun møter på anleggene landet rundt.

– Det er veldig mye spennende som skjer i fiskeriindustrien. Folk er mer optimistiske og det blir en stadig mer avansert leverandørindustri, bedre resirkuleringsanlegg, nye merdtyper og kar.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Fiskeriministeren vil åpne fiskehotell

  2. Sandberg håper på kinesisk lakseavtale: – Markedet er enormt

  3. Betalt innhold

    Sjømateksporten ned – verdien opp

  4. Ny rekord for norsk sjømateksport

  5. Fiskeriministeren: – Absolutt mulig å selge mer sjømat til Sør-Korea