Økokrim: Vil inndra 72 millioner fra Putin-bekjent

Den russiske samleren Anatoli Bernstein har i flere år hatt 72 millioner på en norsk konto. Økokrim mener pengene stammer fra kriminelt utbytte.

Økokrim krever nå at pengene som den kjente russiske advokaten, samleren og Putin-bekjente Anatoli Bernstein har stående på konto i norske DNB, inndras.

Etter flere år med det de kaller en «omfattende internasjonal etterforskning», mener politiet at den russiske rikmannens penger i Norge kommer fra straffbare handlinger, og at de fant sin vei til Norge for hvitvasking.

– Den russiske eieren av pengene er siktet for heleri, sier statsadvokat Joakim Ziesler Berge i Økokrim.

I telefonsamtale med VG benekter Bernstein for at han har gjort noe ulovlig.

– Pengene er opptjent fra advokattjenester. Dette er store summer, men kundene mine er velstående mennesker og de betaler anstendig for jobben jeg gjør, sier Bernstein.

Anatoli Bernstein er partner i et advokatfirma og grunnlegger av forsvarsmuseet Lenrezerv i hjembyen St. Petersburg, en samling militære objekter som president Putin har snakket varmt om i russisk presse.

Smugling

Sentralt i Økokrims etterforskning er en logistikk- og transportgruppe med russiske og tyrkiske eiere ved navn ULS.

I 2018 ble lederen for ULS Global dømt til syv års fengsel for å importere smuglervarer fra Tyrkia til Russland. I retten ble det hevdet at han hadde unndratt tollbetalinger for 17 millioner rubler og organisert et kriminelt nettverk, skriver RBC.

Bernstein har vært advokat for noen av aktørene i gruppen, og det er blant annet lønn for advokattjenester for dem som har blitt satt inn på kontoen i Norge. Det bekrefter også Bernstein til VG.

Etter at politiet har etterforsket saken, mener de å kunne føre bevis at disse pengene ikke er ervervet på lovlig vis. Det benekter Bernstein, og understreker at logistikkgruppen har mange grener.

– Tjenestene jeg leverte var utelukkende av sivilrettslig natur og angikk aldri brudd på noen lover. Det at enkelte personer i gruppen ble stilt til ansvar for et spesifikt lovbrudd noen år senere (....) gir ikke skyld til de som hjalp dem med å drive en legitim virksomhet, skriver Bernstein i en sms til VG.

Statsadvokat Joakim Ziesler Berge sier til VG at forelegget bygger på en samlet vurdering av bevisene i saken.

– Det å motta utbytte av straffbare handlinger i seg selv er straffbart som heleri, svarer statsadvokaten på påstanden.

– En advokat kan ikke gjøre seg skyldig i det hans klient er anklaget for – dette strider mot hele essensen av advokatvirksomhet, sier Bernstein til VG.

Kontakt i Norge

En av Bernsteins nærstående, som er bosatt på Østlandet, har også disponert kontoene med 70 millioner. Kravet om innbetaling av millionsummen er derfor sendt til sistnevnte.

Mannen på Østlandet skal på oppdrag fra Bernstein ha fulgt med på kontobevegelser, underrettet han om penger som kom inn, og foretatt overføringer etter avtale med ham, skriver Økokrim i sitt inndragningsforelegg.

Mannen, som har vært bosatt i Norge siden 1998, var opprinnelig mistenkt for hvitvasking, men den saken er henlagt på bevisets stilling.

Han skal ha forklart til politiet at han passet på pengene fordi de var tryggere i Norge enn i Russland. Mannen avviser overfor VG at pengene kommer fra kriminell virksomhet.

– Det finnes ikke noen informasjon om at Anatoli har drevet med noe kriminelt, og det har han ikke heller.

Både mannen og Bernstein hevder overfor VG at kontoen ble opprettet for 24 år siden for å hjelpe hans kontakter å kjøpe et hus da de var ny i Norge.

– Pengene på DNB-kontoene ble aldri brukt av meg til forretninger og ble ansett som sparing, som en pensjonskasse, og en mulighet til å hjelpe mine nære som bor i Norge, sier Bernstein til VG.

Politiet mener Bernstein fikk overført pengene i tidsperioden mellom 2006 og 2014.

– Frem til 2014 ble det aldri stilt noen spørsmål om det, det var ingen problemer. Problemene oppsto cirka to uker etter problemene med sanksjoner mot Russland startet, hevder Bernstein.

– 72 millioner er jo ikke en sum som er helt vanlig å ha på konto, kan du si litt mer om hvorfor det ble sånne summer? spør VG Bernstein.

– Hadde du sett mitt museum, så hadde du forstått at de pengene på konto i Norge i virkeligheten ikke er mye penger. Jeg kunne ikke hatt så mye åpne verdier som jeg har, hvis jeg hadde noe å skjule. Alle penger jeg har, på alle konto i alle land, er skattet av og helt lovlig innrapportert, sier Bernstein.

VG har forelagt disse påstandene overfor Økokrim, som ikke ønsker å kommentere.

Putin på tomannshånd

Bernstein er lidenskapelig opptatt av 2. verdenskrig og det russiske forsvaret. Da det var 75 år siden St. Petersburg ble frigjort fra blokaden, besøkte Russlands president Vladimir Putin Bernsteins museum, med en hale av russisk presse etter seg.

«Sterke inntrykk. Bra jobbet av arrangørene», sa Putin etter besøket ved Bernsteins krigsmuseum, ifølge avisen Fontanka.

I den russiske storavisen Kommersant står det at presidenten «tilbrakte mye tid der», og at Putin sto «og snakket om noe med Anatoli Bernstein i lang tid»

Putin har også senere vist begeistring for Bernstein. I fjor ga presidenten ham, som en av ti utvalgte, en æresmedalje for å ha opprettet en patriotisk organisasjon med samme navn som forsvarsmuseet.

Selv spiller Bernstein ned bekjentskapet til Putin, og sier til VG at mange betydningsfulle mennesker viser interesse for samlingen hans.

Russiske Bernstein gir inntrykk av å være en mann med nok midler. Han tar ikke inngangspenger for museet, som drives uten statsstøtte og innehar noen meget verdifulle utstillingsobjekter fra krigen.

I forbindelse med åpningen ble veteraner gratis innlosjert på hotell, og også forsynt med mat.

«Sladderpresse»

Nettverket rundt logistikk- og transportgruppen ULS, som Bernstein har bistått juridisk, er inngående beskrevet av den Nobelprisvinnende uavhengige avisen Novaya Gazeta som kaller dette «en av de største kanalene for grå import til Russland.»

Avisen hevder at både offiserer i russisk etterretning og tolltjeneste var med på å tilrettelegge for smuglingen.

Anatoli Bernstein mener at hans tidligere advokater i Norge ikke har gjort en god jobb for å beskytte hans interesser. Bernsteins tidligere forsvarer i Norge, Bjørn Stordrange, sier til VG at han «hverken kan eller ønsker å kommentere på dette». Bernstein hevder også at norsk politi ikke har gjort reelle forsøk på å kontakte ham direkte.

– Dessverre vil ikke politiet i Norge undersøke ting ordentlig. Ingen har prøvd å kontakte meg, selv om jeg er en person hvis kontaktinformasjon er lett tilgjengelig for offentligheten. Anklagen er basert på informasjon fra sladderpressen. Politiet vet at alle mine summer i alle land er korrekt innrapportert til myndighetene, sier Bernstein til VG.

Det har vært gjort kjent for Bernsteins tidligere forsvarer at han var ønsket til avhør i Norge, uten at det har skjedd, opplyser Økokrim til VG.

Kontanter i hotellkonvolutter

Da politiet ransaket boligen til Bernsteins kontakt i Norge, fant de nesten 700.000 norske kroner i dollar og euro, som er en del av inndragningssaken. En større del av sedlene ble funnet i konvolutter fra fine hotell på feriedestinasjoner, som Bristol Hotel Odesa, Regina Hotel Baglioni Roma og Villa Le Scala Italy.

– Etter våre felles ferier, ga jeg noen beløp i kontanter til mine nære. De ligger i konvoluttene til hotellene vi bodde på, og på slutten av ferien ga jeg dem kontanter, som jeg i fremtiden om nødvendig kunne la dem bruke hvis jeg ikke reiste med dem. Jeg ser ikke noe galt i dette – dessverre har historisk erfaring vist at penger på kontoer kan forsvinne, kredittkort kan sperres, og så videre. Denne situasjonen er nok en bekreftelse på dette, sier Bernstein.

Økokrim vil også inndra to millioner kroner i profitt for et boligsalg i Trondheim, som påtalemyndigheten mener ble kjøpt i 2012 med hvitvaskede penger.

Det var helt tilbake i 2014 at Økokrim ble obs på de 72 millionene som sto på Bernsteins to private DNB-kontoer i Norge, gjennom rapporter om mistenkelige transaksjoner fra norske banker. Pengene har vært beslaglagt siden da.

Etterforskningen har tatt tid ettersom alle bevis som angår pengens opprinnelse har måttet blitt innhentet fra utlandet. Politiet har sendt rettsanmodninger gjennom flere år, til ulike land.

– Bevisene er innhentet ved bistand fra blant andre Sveits, Kypros og Latvia på grunnlag av rettsanmodninger. Vi mener at saken nå er tilstrekkelig opplyst til at inndragningsspørsmålet kan avgjøres, sier statsadvokat Berge til VG.

Økokrim påpeker at inndragningsforelegget ikke er relatert til sanksjonene som er innført i etterkant av det russiske angrepet på Ukraina tidligere i år.

Saken forventes å gå for retten til høsten.