Norge øker innovasjonstakten: – Kan takke oljekrisen

En fersk rapport viser at Norges innovasjonsaktivitet er betydelig forbedret de siste årene. 

KAN TAKKE KRISEN: Ifølge Abelias årlige omstillingsbarometer gjort at Ny Analyse, hopper Norge fra 15. til 8. plass på listen for 2018. Undersøkelsen viser at både innovasjon, nyskapning, samt forskning og utvikling i næringslivet har vokst etter oljekrisen.

Foto: Tore Meek NTB scanpix
  • Sindre Hopland
Publisert:

Undersøkelsen som er gjort av Ny Analyse på oppdrag av Abelia de tre siste årene, viser at Norge tar viktige steg i riktig retning når det kommer til innovasjon og nyskapning sammenlignet med 28 OECD-land og Kina.

Norge hopper blant annet fra 15. til 8. plass på punktet som heter innovasjonstakt.

På toppen av listen finner man Sveits, etterfulgt av Tyskland og Irland.

Rapporten ser på 100 sentrale indikatorer som en rekke økonomer mener er nødvendige for omstilling i Norge

Oljekrisen bra for innovasjon

Les også

Oljebransjen mangler arbeidskraft

Leder i Abelia, Håkon Haugli mener oljekrisen var en utløsende faktor til at Norge samlet sett gjør det bedre i møte med omstilling.

– I etterkant av krisen så vi en ny politisk vilje til å satse på nye virkemidler, og mye av dette handlet om bedre rammebetingelser, samt fokus på entreprenørskap.

Også Telenors toppsjef Sigve Brekke tror oljekrisen har vært positivt for omstillingen.

– Jeg vet ikke om oljekrisen førte til mer innovasjon, men det førte til at vi begynte å løfte i flokk. At privat næringsliv og det offentlige i økt grad begynte å snakke sammen, og det er utrolig viktig for et lite land som Norge, sier Brekke.

Samfunnsøkonom og partner i Ny Analyse Terje Strøm drar det så langt som kalle oljekrisen «noe bra».

– Av og til trenger man en krise for å løfte landet over i en ny periode. På denne måten var det bra at vi fikk en oljekrise som bidro til at folk ble tvunget til å tenke kreativt og skape sine egne arbeidsplasser.

Saken fortsetter under bildet.

NORGE MÅ HEVDE SEG I UTLANDET: Konsernsjef Sigve Brekke mener Norge må bli mye bedre til å satse på områder hvor man allerede har en særfordel. Han trekker frem havbruk og helsesektoren hvor Norge har en stor mulighet til å hevde seg internasjonalt.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

Få eksperter

Til tross for at rapporten viser flere positive momenter, går det også frem at Norge møter store utfordringer knyttet til omstilling, spesielt når det kommer til spisskompetanse, rettere sagt eksperter.

– Norge henger langt etter når det kommer til spisskompetanse, situasjonen er kritisk, men samtidig er ikke dette noe vi kan forandre over natten, sier Haugli i Abelia.

For rapporten viser at landets spisskompetanse på teknologi og digitaliseringen går tilbake i 2018, og er nå faktisk dårligere enn nivået man lå på i 2016.

Telenor-sjefen har selv lest rapporten, og uttrykker også bekymring for den lave andelen eksperter i landet.

– Ettersom Norge er et lite land, må vi fokusere på de områdene der vi allerede har en særkompetanse, som for eksempel havbrukssektoren og innenfor helse, sier Brekke.

Han legger også vekt på utdanning av eksperter innen kunstig intelligens som en ønsket prioritet, noe Brekke også har uttalt tidligere.

Bruker mindre penger på forskning

Et av de mer oppsiktsvekkende funnene i rapporten er at staten bruker mindre penger enn tidligere på forskning og utvikling, og faller fra 4. til 7. plass på listen over sammenlignbare OECD-land.

Rapporten kaller det et uheldig signal, noe Abelia-leder Haugli er enig i.

– Det man må huske på, er at jo mer penger det offentlige bruker på forskning, desto mer satses det på forskning i næringslivet. Dette er en god smitteeffekt som vi ønsker mer av, sier han.

Rapporten viser at næringslivet investerer mer i forskning, til tross for at staten tar foten av gasspedalen.

Samtidig peker rapporten også på at norsk forskning har lavere kvalitet og er langt mindre internasjonalt anlagt enn land som Sveits, Sverige og Danmark.

– Vi får ikke så mye ut av forskningen som vi burde i Norge i forhold til hvor mye penger vi bruker. Noe handler om at anvendt forskning ikke alltid egner seg i internasjonale publikasjoner, og noe handler om at vi er for dårlige til å kommersialisere det vi utvikler, sier Haugli.

Han mener helsesektoren er forskningsmiljø hvor man bruker milliarder av kroner på utvikling av produkter og metoder som aldri blir tatt ut i markedet.

På grafen under kan du se hvordan Norge gjør det innen forskning og utvikling.

Foto: Abelia og Ny Analyse
Les også

Analytiker spår «ekstrem lønnsomhet» for Equinor

Les også

– Kommer ikke til å ansette folk over 50 år

Les også

Offshore-streiken dårlig nytt for krisenæring

Her kan du lese mer om

  1. Olje og gass
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Etterlyser politikk om kunstig intelligens: – Må komme oss ned fra høytsvevende festtaler

  2. Slår alarm om omstilling i Norge etter rapport: – Et faresignal

  3. – Vi må få flere bedrifter til å vokse

  4. Annonsørinnhold

  5. Håkon Haugli får lavere lønn enn Anita Krohn Traaseth

  6. Ny Abelia-sjef vil omstille det norske velferdssamfunnet