Konkurransetilsynet mener nye drosjeregler bommer

Regjeringen vil løsne opp i lovverket som styrer drosjenæringen, men Konkurransetilsynet mener man ikke angriper hovedproblemet.

Illustrasjonsfoto.
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

– Vårt hovedpoeng er at taximarkedet er modent for deregulering. Det er åpenbart at konkurransen ikke fungerer i dag, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet til E24.

Tilsynet er nå klare med sitt høringssvar til regjeringens forslag om å endre Yrkestransportloven – loven som regulerer det norske drosjemarkedet.

Konkurransetilsynet mener Samferdselsdepartementet bommer, og at de ikke går langt nok, i forslagene til endringer i lovverket som styrer drosjenæringen. Forslagene ble sendt ut før jul og høringsfristen går ut denne uken.

Drosjenæringen selv hevder at for mange drosjer ikke vil få ned prisene, fordi drosjeeierne har kostnader som må dekkes uansett, og da med færre turer.

Konkurransetilsynet mener det er på tide å gå hardere til verks enn det regjeringen nå har foreslått.

Mange prosesser

Lovendringene som regjeringen lanserte i desember kom etter en pågående diskusjon med næringen og involverte parter. Regjeringen foreslå å heve øvre aldersgrense for å ha drosjeløyve, oppheve krav om tilknytning til en drosjesentral og gi løyvefritak for samkjøring (de som tar med andre på sin egen reise uten å få mer betalt enn kostnadene).

I etterkant av regjeringens forslag har EFTAs overvåkningsorgan ESA konkludert med at Norge bryter EØS-reglene fordi det norske løyveregelverket hindrer fri etablering, som er en del av EØS-avtalen.

Lovendringsprosessen til regjeringen skjer parallelt men uavhengig av det såkalte Delingsøkonomiutvalget, som la frem sin rapport i starten av februar. Utvalget foreslo å droppe krav om løyve, tilknytning til en drosjesentral og maksprisreguleringen. Samtidig mente utvalget av kravet om kjøreseddel (vandel osv.) skal opprettholdes.

Utvalgets anbefalinger åpner i realiteten for at aktører som Uber og andre får slippe helt lovlig til i markedet.

Vil fjerne taket

Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at man må være tilknyttet en sentral, men har ikke gått så langt at de vil fjerne behovsprøvingen, som begrenser antallet løyver. Det er her Konkurransetilsynet mener hovedproblemet ligger.

Avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet

– Det kan være positive sider ved å fjerne kravet om å være tilknyttet en sentral, ved at man da kan åpne for at det kommer inn nye konsepter som kanskje ikke passer inn i noen av dagens sentraler, sier Nese og poengterer:

– Men man møter fortsatt på problemet med at antallet løyver er gitt, og når man ikke får inn flere biler realiseres ikke de positive effektene fullt ut.

Tilsynet vil fortsatt at det skal kreves at man må ha løyve for å kjøre drosje, men at kravet om at drosjekjøring skal være hovederverv og taket på antallet løyver må bort.

– Det skal stilles krav til bilen og sjåføren, blant annet vandel, men utover det bør det være lett å etablere seg, sier Nese.

Han peker blant annet på at deres forslag vil føre til at det er flere drosjer tilgjengelig når det trengs, som på kvelder eller i helger, og færre når det ikke trengs, som på de rolige tidene på dagtid.

– Man kan forstå at næringen er kritisk til mange av forslagene, men for forbrukeren mener vi at det ville vært veldig positivt å fjerne behovsprøvingen, sier Nese.

Les også

Dette foreslår delingsøkonomiutvalget

Vil starte i byene

Drosjenæringen peker ofte på av dagens regulering sikrer drosjer i distriktene og kjøring som ikke alltid er kommersiell interessant. I Konkurransetilsynet erkjenner man at en deregulering kan få negative konsekvenser i enkelte distrikter, men mener det kan løses:

– Vi har foreslått at fjerningen av behovsprøvingen i første omgang bør gjøres i sentrale strøk, og at man gjør dette i flere steg, sier Nese.

Han poengterer at hvis man også sørger for at det ikke lenger er krav til at drosjekjøring må være «hovederverv», altså at man får lov til å kjøre drosje på deltid, så er det grunn til å tro at man får et godt tilbud i distriktene likevel.

Dette er egentlig det samme prinsippet som biltjenester som Uber og Lyft benytter seg av, nemlig at sjåførene ikke må jobbe fulltid. Tjenestene kombinerer sjåfører som kjører fast med dem som kjører av og til. Ved å heve prisene på tider med høy trafikk, og dermed friste sjåførene med økte inntekter, tilpasser også tjenestene antallet biler som er ute i tjeneste.

– Skulle det vise seg at enkelte distrikter til tross for dette ikke har et tilfredsstillende drosjetilbud så bør dette ivaretas gjennom mer målrettede virkemidler enn dagens regulering, sier Nese, og trekker frem offentlige innkjøpsordninger som et mulig alternativ.

Les også

Konkurransetilsynet varsler stans av Telias oppkjøp av Phonero

Les også

Anneli ga seg som Uber-sjåfør av frykt for politiet

Les også

Peppes og Dolly har fått endelig avslag på pizzafusjon

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Konkurransetilsynet

Flere artikler

  1. Regjeringen vil endre Drosje-Norge

  2. Regjeringen ber om utsatt drosjefrist

  3. – Det blir spennende å se hva Uber svarer med

  4. – Dreper Uber for drosjesjåførenes stemmer

  5. «Uber back? Endelig ser vi slutten på drosjemonopolet»