DLF mener Konkurransetilsynet kan ha skadet konkurransen i dagligvarebransjen

Dagligvareleverandørenes forening mener Konkurransetilsynets fremleggelse av prisforskjeller kan ha gjort mer skade enn det har gagnet næringen, og stiller spørsmål ved om jobben er på kanten av konkurranseloven.

Mette Hanekamhaug, kommunikasjonsdirektør i Dagligvareleverandørenes forening (DLF) er kritisk til Konkurransetilsynet. Konkurransedirektør Lars Sørgard og Sigurd Birkeland, leder for prosjekt dagligvare (t.h.) la forrige uke frem resultatene fra en kartlegging av prisforskjellene i dagligvarebransjen. Sørgard forstår at tallene skaper uro i bransjen.

FOTO: Fredrik Solstad, VG/ Marit Hommedal / NTB scanpix
Publisert:,

– Flere leverandører har havnet i en veldig krevende situasjon, sier Mette Hanekamhaug, kommunikasjonsdirektør i Dagligvareleverandørenes forening (DLF) som representerer 100 leverandører som leverer varer til blant andre Rema, Coop og Norgesgruppen.

Torsdag reagerte Hanekamhaug sterkt på at Rema stanser forhandlingene med leverandørene som følge av funnene Konkurransetilsynet la frem i forrige uke som viste store innkjøpsforskjeller mellom butikkjedene.

Kartleggingen var en bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet, og blir også viktig når man fremover skal finne ut hvorfor det er store prisforskjeller.

Hanekamhaug mener Konkurransetilsynet ved å navngi et fåtall aktører, og også gjøre dette før man har fått svar på hvorfor prisforskjellene i bransjen oppstår, har skapt unødvendig uro i markedet.

Les også

Leverandørene fyrer tilbake mot Rema 1000: – Forventer de at noen skal bryte loven?

– Konkurransetilsynets samfunnsoppdrag er å beskytte konkurransen og håndheve loven, men har her opptrådt på en slik måte at det kan få alvorlige og umiddelbare konsekvenser for konkurransen, sier DLF-direktøren.

Konkurransetilsynets arbeid har også ført til razziaer hos Norgesgruppen, Orkla (Lilleborg) og Mondelez (Freia) grunnet mistanke om brudd på konkurranseloven.

DLF mener Konkurransetilsynet kan ha skadet dagligvarebransjen med sin rapport om prisforskjeller, og reagerer på måten rapporten ble fremlagt på.

Les også

Rema 1000 fryser viktige forhandlinger med leverandører

– I beste fall i gråsonen

Interesseorganisasjonen mener Konkurransetilsynet må ha forstått at måten dette ble lagt frem på onsdag 13. november, ville påvirke forhandlingsdynamikken mellom kjedene og leverandørene.

– Jeg mener det er mulig å stille spørsmål om Konkurransetilsynets eget arbeid er innenfor konkurranselovens rammer, det er i beste fall i gråsonen. Vi kan ikke forstå at det hverken er tilsynets oppgave eller i deres interesse å gå ut med informasjon som i så stor grad kan påvirke kommersielle forhandlinger, sier Hanekamhaug.

Hun mener også det hadde vært fordelaktig å komme til bunns i hvorfor prisforskjeller oppstår før man la frem rapporten om prisforskjellene.

DLF-direktøren peker på flere ting i Konkurransetilsynets arbeid:

  • DLF mener at for få leverandører var representert i rapporten fra Konkurransetilsynet, som gjør at funnene blir feil et grunnlag å vurdere bransjen på som helhet, og at det gjør at mange leverandører unødvendig blir mistenkeliggjort for høye prisforskjeller.
  • Prisforskjellene i rapporten mangler viktig data om ytelser og motytelser, som gir et feil bilde av de variable prisene.
  • At man bare har tatt med tall fra 2017, og ikke har sett på dette over tid kan gi et galt bilde av bransjen.
  • Måten rapporten ble lagt frem på har ført til at Rema nå forlanger svar fra leverandørene på de store prisforskjellene, og DLF frykter at deres medlemmer implisitt blir tvunget til oppgi hemmelige detaljer om kontraktene, som er i strid med loven.

– Metoden gir ikke et korrekt bilde av hvordan ting nødvendigvis ser ut i dagligvarebransjen, mener Hanekamhaug og legger til:

– Hadde rapporten fått like mye oppmerksomhet om den ikke ble fremskyndet som den gjorde, spør hun.

Les på E24+ (for abonnenter)

Bunnpris-sjefen mener fjerning av «elefanten i rommet» kan fikse norsk dagligvare

Konkurransetilsynet svarer

Konkurransedirektør Lars Sørgard er ikke enig med kritikken som kommer fra DLF, og sier metodikken brukt er gjort på en slik måte at ingen leverandører bør føle seg tvunget til å gi fra seg informasjon man ikke har lov til å dele.

– Jeg har forståelse for at resultatene fra kartleggingen er opplysninger som er relevante for bransjen. Vi har vært bevisste på at kartleggingen ikke skal avsløre den enkelte leverandør, og minst mulig påvirke forhandlingene. Men at det nå er et spill som foregår, og at det er stor usikkerhet, det har jeg stor forståelse for, Sørgård.

Han sier også at antallet leverandører som ble tatt med i rapporten ble utvidet flere ganger, og at man har prøvd å ta hensyn til innspill gjort på dette.

– Det har vært et omfattende arbeid med kartleggingen, og vi har hensyntatt mange av de mest relevante innspillene fra høringsrunden.

Sørgard synes det er vanskelig å svare på kritikken om at flere ytelser og motytelser burde ha blitt inkludert i den variable prisen i rapporten.

– Det er vanskelig å gå inn i den debatten når de ikke sier nøyaktig hvilke ytelser det er snakk om, og vi burde behandlet annerledes, men vi har brukt flere mål på priser i rapporten. Det faktum at vi har ulike mål gjør at vi får frem den store variasjonen mellom leverandørene.

På kritikken om at tilsynet kun tok med tall fra 2017, sier Sørgard at dette var de siste tallene tilgjengelig, men at man vil videreføre arbeidet med tall for 2018 og 2019 også.

Les også

Kolonial.no-topp mener regjeringens dagligvare-utvalg er ubalansert med slagside

Veien videre

Samtidig som Konkurransetilsynet med sine utvidede midler skal holde et våkent øye med dagligvarebransjen fremover, har også regjeringen satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere mulige virkninger restriksjoner mot prisdiskriminering kan ha for dagligvarebransjen.

Regjeringen har også hyret inn Menon Economics til å utrede årsakene til de ulike innkjøpsprisene i dagligvarebransjen.

Politikere i næringskomiteen E24 har snakket med, varsler debatt om dagligvarebransjen i forbindelse med at lov om god handelsskikk skal presenteres for Stortinget for årets utgang.

De viktigste politiske beslutningene vil for øvrig komme i stortingsmeldingen om dagligvarebransjen som Nærings- og fiskeridepartementet legger frem våren 2020.