Nye varslingsregler fra nyttår: – Dyrere for arbeidsgivere som ikke følger reglene

Varsling kan spare samfunnet for milliarder, og bedriftene for store skandaler og dårlig arbeidsmiljø. Likevel er det mange som ikke er gode nok på varslingsrutiner, mener ekspertene.

Vidar Ruud / NTB scanpix
Publisert:

– Om du sammenligner med for ti år siden, har det vært en utvikling i positiv retning, men jeg må være ærlig å si at det er en del foretak og sektorer som ikke har tatt det helt på alvor ennå, sier arbeidsrettsadvokat Eivind Arntsen, som er partner i Brækhus Advokatfirma.

Fra 1. januar trer endringene i reglene om varsling i kraft. Loven får en definisjon av begrepet «kritikkverdige forhold», tydeliggjøring av arbeidsgivers plikt til å følge opp et varsel, og verne varsleren, i tillegg til at varslere får utvidede rettigheter til erstatning ved gjengjeldelse.

– Innstrammingen på erstatning betyr at det kan bli dyrere for dem som ikke følger reglene, sier Arntsen.

Les også

XXL-granskere fant prisjuks og ulønnet arbeid

Arbeidsrettsadvokat Eivind Arntsen, som er partner i Brækhus Advokatfirma

Brækhus

Trenger ikke bevise skyld

Ansatte som har opplevd gjengjeldelse etter å ha varslet har også tidligere kunnet kreve erstatning, men da måtte arbeidstageren bevise at arbeidsgiveren hadde skyld.

Nå blir det derimot en rett til å kreve erstatning, uten å ta hensyn til arbeidsgiverens skyld.

Oslo Economics la i 2017 frem en rapport, på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, om verdien av varsling. De estimerer at varsling årlig sparer samfunnet for mellom en halv milliard og 12 milliarder kroner.

Les også

Espresso House-bråket: Ansatt svarte aldri ærlig på medarbeiderundersøkelse i frykt for å bli avslørt

Finn H. Torgersen og Frode Skårmo Krabbesund, som leder granskingsenheten i EY Norge

Sigrid Moe/E24

Rapporten viser også til undersøkelser som tyder på at halvparten av alle arbeidstagere som opplever kritikkverdige forhold velger å ikke varsle. Samme undersøkelse tyder også på at en av fire arbeidstagere som varsler bare får negative, eller overveiende negative, reaksjoner etter varselet.

– Gjengjeldelse får en veldig nødvendig presisering. For noen er det nesten et fremmedord, men gjengjeldelse kommer i mange former – det kan være fjerning av arbeidsoppgaver, erting, og vi har til og med nylige tilfeller der det har blitt truet med fysisk vold, sier Finn Hall Torgersen jr. i EY Norge.

Les også

Jobbekspertene: Er det en varslingssak eller en uenighet?

Riktig retning

Både advokat Arntsen og Frode Skårmo Krabbesund, som leder granskingsenheten i EY Norge, sier at de nye reglene er enda et skritt i riktig retning.

– Det har vært en stor utvikling siden vi fikk de første lovene om varsling, men jeg tror mange bedrifter fremdeles har mye å hente på å få bedre varslingsrutiner, sier Krabbesund.

Arntsen forteller at han opplever at det generelt er en større bevissthet rundt varsling, og at det har vært flere endringer i regelverket, som gjør at det stadig får oppmerksomhet.

– Jeg opplever ikke at det er en voldsom pågang av bedrifter som ønsker å justere rutinene nå, med denne endringen. Det var flere som gjorde det for to år siden, da det var mer oppmerksomhet knyttet til plikten til varslingsrutiner, sier Arntsen.

Her kan du lese mer om