Norsk forretningsmann tiltalt etter svindel av Norfund-penger i 2018

I vår fortalte Norfund at noen hadde stjålet 100 millioner kroner. Da hadde fondet allerede sett et millionbeløp forsvinne i en lignende svindel under to år tidligere. Nå er en norsk forretningsmann tiltalt for grovt heleri etter det første bedrageriet.

Oslo, 13. mai 2020: En alvorstynget Norfund-direktør møter pressen for å fortelle at noen har rundlurt Norfund for 100 millioner kroner. Det norske fondet forvalter milliarder av skattebetalernes penger og skal investere i utviklingsland.

Med seg har Norfunds direktør fått Terje Alexander Fjeldvær, leder for DNBs bedrageriforebyggende enhet. Fjeldvær trekker linjer tilbake til norgeshistoriens største ran for å beskrive det som har skjedd:

– Vi må huske at dette er dobbelt så stort som Nokas-ranet.

Blant uttalelsene direktør Tellef Thorleifsson gir pressen denne dagen er denne:

– Vi har ikke tidligere i Norfund blitt utsatt for dette, men vi har sett lignende svindel overfor en av våre partnere, men i vesentlig mindre omfang.

E24 kan i dag fortelle hvordan denne svindelen også omfattet Norfund, og ikke bare fondets partner. I 2018 ble falske e-poster som tilsynelatende kom fra fondet, sendt til finansieringsselskapet Alios i Afrika.

Det førte til at flere millioner som skulle til Norfund ble stjålet. Nå er en norsk forretningsmann tiltalt for grovt heleri i forbindelse med bedrageriet.

Under to år senere forsvant 100 millioner kroner fra fondet på lignende måte, uten at sikkerheten hos Norfund hadde blitt oppdatert nok til å forhindre dette.

– Det faktum at dette har skjedd viser at Norfunds systemer og rutiner ikke var gode nok, skriver direktør for finans og HR i Norfund, Cathrine Conradi, i en e-post til E24.

Fulgte pengene til Norge

Høsten 2018 følger en politietterforsker i Trondheim 795.228 dollar, eller nær syv millioner kroner, fra kontoer i Tanzania og Zambia til et eiendomsselskap i trønderhovedstaden. Penger som skulle til Norfund.

Det statlige norske fondet har sendt fakturaer til selskapet Alios’ filialer i de afrikanske landene for å få dem til å betale terminbeløp på lån. Da fakturaen sendes fra Norge, er Norfunds konto oppgitt. Kontonummeret blir byttet ut før fakturaen betales neste dag i Afrika.

Noen har utgitt seg for å være Norfund og sendt e-post med ny informasjon.

– Hvordan e-postene fra Norfund ble forfalsket, har vi ikke lykkes å avdekke, sier politiadvokat Aage Midling som har ledet etterforskningen ved Trøndelag politidistrikt til E24.

Alios Finance Group tilbyr finansielle tjenester i elleve afrikanske land. Datterselskapene i Tanzania og Zambia er blant virksomhetene Norfund har investert i.

De ansatte i de to afrikanske selskapene reagerer ikke på betalingsinformasjonen de sender flere millioner kroner til. Da Norfund oppdager at terminbeløpet ikke betales som avtalt, purrer fondet. Det er for sent. Pengene havner ikke hos Norfund.

De skal likevel dukke opp i Norge.

Norfund-penger havnet i Trøndelag

Norfund anmelder hendelsen som grovt bedrageri hos politiet i Oslo, slik fondet også gjør da 100 millioner forsvinner i 2020.

Sommeren 2018 sendes saken om de afrikanske millionene til Trondheim. Der begynner etterforskerne å undersøke eiendomsselskapet i Midt-Norge som ser ut til å ha tatt imot Norfunds penger.

Selskapet skal drive med kjøp, salg og utleie av eiendom. Hvorfor et lokalt eiendomsselskap skulle få nær syv millioner kroner fra Tanzania og Zambia, er vanskelig å forstå for politiet.

En norsk forretningsmann som har vært styreleder, er nå tiltalt for tre tilfeller av grovt heleri. At et selskap han var involvert i mottok penger som politiet mener stammer fra bedrageriet av pengene som skulle til Norfund, utgjør den første delen av tiltalen.

Til E24 sier hans forsvarer Hanne Pentzen at det er for tidlig å si hvordan han stiller seg til anklagene.

– Vi skal gå gjennom tiltalen som min klient nettopp har mottatt.

Forretningsmannen har i en årrekke operert med flere virksomheter i Trøndelag. Han står i dag som kontaktperson eller daglig leder i flere selskaper.

Da politiet oppdaget at millionene Norfund skulle få fra Afrika i stedet havnet i Trøndelag, ble kontoen til selskapet som mottok pengene frosset. Deler av midlene var allerede borte.

Ble varslet

Hvordan noen hadde tilgang til å manipulere informasjonen i fakturaen fra Norfund i 2018, er ikke kjent. Våren 2020 ble 100 millioner stjålet fra fondet som følge av falske e-poster.

– I Alios-tilfellet i 2018 var det en av Norfunds partnere som ble utsatt for svindel, ikke Norfund. I Alios-saken kommuniserte svindlerne bare med dem, over kortere tid og mindre sofistikert, og en ny og urelatert mottaker av pengene ble introdusert, skriver direktør for finans og HR i Norfund, Cathrine Conradi, til E24.

– Svindelen Norfund ble utsatt for i år var langt mer avansert. Gjerningspersonene utga seg for å være både Norfund og låntager, over tid og på en måte som var mer realistisk, og låntagers navn var oppført som eier av bankkontoen.

Etter 100-millionersvindelen ble en ekstern granskning bestilt fra PwC. Den avdekket en lang rekke svakheter ved datasikkerheten i fondet, til tross for at flere tiltak skulle gjøres etter bedrageriet i 2018.

– Implementering av tiltakene som ble besluttet, ble av ulike årsaker forsinket, blant annet som følge av oppfølgingen etter terrorangrepet som rammet Norfunds kontor i Nairobi i januar 2019, mangel på dedikerte ressurser i Norfund til oppfølging av IT-prosjektet, men også forhold hos leverandørene, skriver Conradi.

I rapporten fra PwC, som E24 har fått tilsendt fra Norfund, kom det frem opplysninger om hva som skjedde i tiden etter Afrika-svindelen.

Granskerne pekte på at Norfund ble varslet av Microsoft om mistenkelig aktivitet i e-postsystemet flere ganger i løpet av 2019 og frem til 100-millionerskuppet i år. Gjennom 2019 og frem til mars 2020 ble det oppdaget underlige e-poster hos fondet. At kontoer var kompromittert, ble bekreftet av Microsoft i varsler til Norfund.

Tre av varslene kan knyttes direkte til e-postkontoen som var målet da de 100 millionene forsvant, ifølge rapporten. Den interne IT-avdelingen mottok varslene, men de to første ble ikke videresendt til det eksterne selskapet som stod for fondets IT-sikkerhet.

Først i januar 2020, etter det tredje varslet, ble den aktuelle kontoen sperret av Microsoft fra å sende e-poster ut fra Norfund. Få dager senere var kontoen gjenåpnet.

Ingen i Norfund vet hvem som gjenåpnet kontoen. Ingen har undersøkt årsaken til at den ble stengt, ifølge PwCs rapport. Kort tid etter var 100-millionerskuppet et faktum.

– Varslene ble fulgt opp, delvis internt og delvis av vår IT-leverandør, men håndteringen av disse evnet ikke å forhindre at Norfunds e-postsystem ble kompromittert og således kunne medvirke til at svindelen fant sted. Dette viser at våre systemer og rutiner ikke var gode nok, skriver Conradi.

Skal ha havnet i Hongkong

I etterforskningen av Afrika-svindelen fra 2018 fulgte norsk politi spor ut av landet i jakten på Norfunds penger. Politiet klarte å beslaglegge rundt fire millioner kroner, mens omtrent tre millioner ble sendt fra Trøndelag til Kina.

– Vi anser pengene for å være tapt, sier politiadvokat Aage Sliper Midling.

Norfund opplyser til E24 at fondet ikke regner med å måtte realisere tap, som følge av politiets arbeid og en avtale med Alios-selskapene i Afrika.

– Vi har i ettertid kommet til enighet med Alios om tilbakebetaling av utestående delvis direkte fra Alios til Norfund og delvis fra et forventet erstatningsoppgjør som følge av tiltalen, sier direktør for finans og HR i Norfund, Cathrine Conradi.

Ifølge E24s undersøkelser skal millionene som ble sendt ut av Norge ha havnet hos et selskap i Hongkong.

En kinesisk statsborger eier alle aksjene i selskapet. Vedkommende er i 40-årene, og har adresse i en landsby utenfor byen Nangong nordøst i Kina. Personen grunnla selskapet i desember 2017 og er oppført som styreleder. E24 har ikke lykkes med å komme i kontakt med personen.

Både Norge og Hongkong er medlemmer av OECDs ordning for automatisk utveksling av informasjon. I tillegg er begge med i Financial Action Task Force, som er et internasjonalt samarbeid opprettet for å bekjempe hvitvasking av penger fra kriminelle handlinger.

Hongkong har lenge vært kjent som et skatteparadis hvor det kan være vanskelig å få opplysninger. Regionen ble imidlertid fjernet fra EUs liste over ikke-samarbeidende aktører i mars i fjor.

Det eneste telefonnummeret som er registrert på selskapet tilhører en leverandør av bedriftstjenester. E24 har vært i kontakt med en ansatt, som opplyser at adressen i Hongkong tilhører deres kontor, ikke kontoret til selskapet som skal ha fått overført pengene til Norfund.

– Vi har ti tusen selskaper registrert hos oss, så vi har ikke spesifikk kjennskap til selskapet du nevner. Vi kunne uansett ikke videreformidlet kontaktinformasjon på grunn av personvern, sier den ansatte til E24.

Den tiltalte norske forretningsmannen har via sin forsvarer Hanne Pentzen ikke svart på hvorfor penger ble sendt videre fra selskapet i Trøndelag og til Hongkong. Forretningsmannen har også fått spørsmål fra E24 om han har hatt noen rolle i storsvindelen Norfund ble rammet av i år. Ifølge forsvarer Pentzen vil hun gå gjennom det forretningsmannen er tiltalt for før spørsmål fra media besvares.

– På det nåværende tidspunkt ønsker vi ikke å kommentere de spørsmål du har sendt meg på e-post, sier Pentzen.

900 sider med opplysninger

Da Norfund i mars skulle betale 100 millioner kroner til partnere i Kambodsja, forsvant pengene til et kontonummer i Mexico. Hverken fondet, DNB eller politiet har lykkes i finne gjerningsmennene eller få tak i skattebetalernes penger.

Det er ikke kjent om 100-millionerssvindelen har noe med Afrika-bedrageriet å gjøre, eller om to ulike kriminelle grupperinger har forfalsket e-poster de siste to årene.

I forbindelse med undersøkelsene av det trønderske selskapet og forretningsmannen, mener imidlertid politiet i Trondheim å se spor etter andre som kan ha bidratt til forfalskede fakturaen fra Norfund i 2018.

– Etterforskningen har avdekket en mulig bakmann, men så langt har vi ikke bevis som styrker denne mistanken. Vi antar at dette er personen som har begått primærforbrytelsen, selve bedrageriet, sier politiadvokat Aage Sliper Midling.

Opplysningene som politiet i Trøndelag har samlet inn, utgjør mer enn 900 sider.

Ifølge Midling har ingen andre myndigheter henvendt seg til politidistriktet for å få den informasjon i jakten på hvem som sto bak et av norgeshistoriens største bedragerier i 2020.

– Utfra det vi har fått av informasjon fra politiet er det ingen grunn til å anta at det er noen sammenheng mellom disse to svindelsakene, sier direktør for finans og HR i Norfund, Cathrine Conradi.