Fiskemottak kan bukke under før det store vinterfisket er over

ÅLESUND (Aftenposten/E24): Stengte grenser er ikke det eneste som bekymrer norsk fiskeindustri. Utfordringene har hopet seg opp det siste året. Én vei ut av uføret kan bety nedlagte fiskemottak.

Fiskeforedlingsanlegg langs hele kysten går noen usikre måneder i møte. Etter et tøft 2020 kan enkelte bli avhengige av bankenes velvilje for å komme seg gjennom vinteren.

Jan T. Espedal
  • Arnfinn Mauren - Aftenposten
Publisert:

Fulle fryselagre og lossing fra båt ved kai illustrerer at mye er som normalt ved Brødrene Sperres anlegg i Ålesund. De store tallene kan gi det samme inntrykket.

Norge eksporterte i fjor fisk for over 100 milliarder kroner, nesten like mye som rekordåret i 2019.

Dermed er det lett å tro at alt går så det suser. Det gjør det ikke.

Fiskerne har millionlønninger. Rederiene kan skilte med prosentvise resultatmarginer på 30- og 40-tallet. Men situasjonen er en helt annen på landsiden. 2020 var et tøft år for fiskeindustrien.

– Unntakene finnes. Men når regnskapene legges frem, vil nok mange av dem vise dårlige tall, sier Inger-Marie Sperre.

Hun er daglig leder i familiebedriften Brødrene Sperre i Ålesund og styreleder i Sjømat Norge, som har 800 medlemsbedrifter.

Kjøpte dyrt – måtte selge billigere

For industrien som foredler og videreselger hvitfisk, startet fjoråret med rekordhøye torskepriser. Fiskemottakene måtte ut med over 40 kroner kiloen for torsken.

Med pandemien ble imidlertid prisen ute i markedene lavere enn det mottakene hadde betalt. Det gjaldt spesielt klippfisk til Brasil, tørrfisk til Italia og saltfisk til Sør-Europa. Mye fisk ble solgt med tap.

– Som helhet gikk fiskeindustrien i beste fall i null, men mange tapte mange millioner, oppsummerer fiskerianalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea.

Styreleder Inger-Marie Sperre i Sjømat Norge tror mange fiskemottak vil slite med å klare seg gjennom vinteren. I bakgrunnen makrelltråleren Research fra Shetland, som nylig leverte makrell for flere titall millioner kroner til to anlegg i Ålesund.

Arnfinn Mauren

Sperre kjenner det på kroppen. Hennes bedrift endte med noen titall millioner i underskudd i fjor, etter et turbulent år med ombygging av fabrikken og utfordrende eksport. Men den er likvid og solid og kommer derfor til å klare seg, ifølge Sperre.

Alle er ikke i samme situasjon. Sperre tror det er få som har mye å tære på.

– Jeg frykter at en del bedrifter vil slite med å komme over kneika. De vil være avhengig av bankene, sier hun.

Beskrives som den «perfekte storm»

En serie av faktorer har påvirket hverandre og skapt dramatiske konsekvenser. En «perfekt storm».

Koronaen er årsaken til flere av utfordringene, men ikke alle. Her er hovedpunktene:

  • Dyrere og uforutsigbar frakt av fisken. Dette fører ofte til forsinkelser.
  • Strengere veterinærkrav i en rekke land.
  • Mer komplisert forhold til Storbritannia og EU på grunn av brexit.
  • Og nå: Stengte grenser gjør det vanskelig å få inn sesongarbeidere.

I tillegg har koronaen ført til endringer i markedene. Mens det har vært god etterspørsel etter dagligvarer, har restaurant- og hotellmarkedet falt dramatisk. Kjøpekraften i enkelte markeder er heller ikke som den var for et år siden.

– Størst tilbakegang har det vært i eksportverdien til Italia, Kina, Litauen og Hongkong, opplyser sjømatrådet.

Om et par uker starter vinterfisket etter torsk for alvor. Bestanden er god, og kvotene er økt med 20 prosent. Men en rekke andre faktorer skaper stor usikkerhet.

Cornelius Poppe, NTB

Økt kvote, økt usikkerhet

Torskekvoten i nord er økt med 20 prosent. Det skal mer fisk ut på markedet fra både Norge og resten av verden. Snittprisen på fersk torsk ligger nå 8 kroner lavere enn på samme tid i fjor, ifølge Egeness.

Når de store kvantum landes om noen uker, kan prisen gå enda lenger ned. Egeness tror de bedriftene som treffer på pris til fisker, vil lykkes.

– Men risikoen for å ta feil er større enn på lenge. Det har mange bedrifter i fiskeindustrien ikke råd til, mener han.

Fiskerne forventer korreksjon etter fjorårets rekordpriser, men heller ikke de er helt bekvemme med situasjonen.

– Vi har hatt noen gode år, og vi håper ikke nedturen blir for stor. Det hersker en viss nervøsitet både i flåten og i industrien, sier Kjell Ingebrigtsen, lederen i Norges Fiskarlag.

Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, beskriver situasjonen som unormal. – Det er en viss nervøsitet i næringen.

Norges Fiskarlag

Kaster en brannfakkel inn i debatten

Dårlig lønnsomhet har ifølge Inger-Marie Sperre gjort at industrien over tid ikke har evnet å utvikle hverken produksjon eller marked. Hun reiser derfor en debatt om strukturering på land, lik den flåten har vært gjennom:

– Landingsmønsteret, med mange små mottaksanlegg langs kysten, legger ikke til rette for industriproduksjon og bedre lønnsomhet.

Færre og større enheter kan bidra til innovasjon og nyinvesteringer og sikre at mer av fisken foredles her i landet, mener hun. Det kan gi økt verdiskapning og stabile arbeidsplasser.

Hun forventer ikke at politikere vil våge å si dette høyt ennå. Hun får imidlertid en viss støtte fra Norges Fiskarlag.

– Den største tryggheten for næringen, er at den er lønnsom. Struktureringen av flåten har gjort den mer lønnsom, og jeg tror diskusjonen om en lignende konsolidering på land vil tvinge seg frem, sier han og minner om følgende:

– Vi har et skjebnefellesskap med industrien. Har vi ikke mottak, kan vi ikke være på sjøen.

Les også

Stengte grenser kan ramme fiskeindustrien: – Vi krysser fingre og tær

Les også

Fiskeriministeren vil redde vinterfisket med arbeidsløse nordmenn

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Fisk
  2. Fiskeri
  3. Sjømat
  4. Sjømat Norge
  5. Eksport
  6. Norges Fiskarlag

Flere artikler

  1. Den fallende sjømateksporten fortsatte i februar

  2. Solgte norsk sjømat for 27,7 milliarder kroner i første kvartal

  3. Kaller fiskeriministerens utspill «svært naivt»: – Torsken venter ikke på at grensen åpnes

  4. Årets skreisesong kan bli katastrofe for norsk fiskerinæring

  5. Her merkes rekordstor prisforskjell mellom laks og torsk