Kritiserer regjerings matsvinn-politikk: Kan bli lovendringer

Aktører og organisasjoner kritiserer regjeringen for å ikke ta nok grep om matsvinn. – Vi arbeider for å lage et regelverk, sier statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) i Klima- og miljødepartementet.

– En Klimaplan med flere konkrete mål og tiltak hadde gagnet alle, sier daglig leder Ann-Kristin Raknes Pfründer i matsvinn-appen Too Good To Go.

Too Good To Go
  • Malene Emilie Rustad
Publisert:

Flere reagerte over motsigende politikk da regjeringen la frem sin klimaplan for to uker siden: Regjeringen vil redusere kjøttkonsum samtidig som det stimuleres til høy kjøttproduksjon. I stedet for å innføre en avgift på rødt kjøtt som flere hadde håpet på, vil regjeringen jobbe for å redusere matsvinn.

Men flere peker på at klimaplanen mangler konkrete mål og tiltak for hvordan Norge skal klare å halvere matsvinnet innen 2030.

– En klimaplan med flere konkrete mål og tiltak hadde gagnet alle, sier daglig leder Ann-Kristin Raknes Pfründer i matsvinn-appen Too Good To Go.

– Flere aktører er blitt mer bevisst på svinnet sitt og gjør tiltak for å unngå å kaste mat, men det er i stor grad blant annet matbransjen selv, mat-influensere og forbrukerne som må drive endringene, sier hun.

Ifølge Matvett og Norsus kaster hver nordmann i snitt 43 kilo spiselig mat i året. En ny undersøkelse fra Norstat viser at 9 av 10 nordmenn ønsker å gjøre mer for å redusere svinn i hverdagen.

Leder Anja Bakken Riise i Fremtiden i våre hender mener regjeringen burde innføre matkasteloven som ble foreslått av et flertall på Stortinget i 2018.

Mariam Butt / NTB

Vil ha egen matkastelov

Leder Anja Bakken Riise i Fremtiden i våre hender mener regjeringen burde innføre matkasteloven som ble foreslått av et flertall på Stortinget i 2018.

– Matsvinn skjer i alle ledd i verdikjeden, og slik det er i dag, koster det lite å kaste mat. Derfor trenger vi en matkastelov som sikrer at så mye mat som mulig blir brukt til menneskemat, sier hun.

Bakken Riise mener at Matkasteloven bør gjøre deltagelse i den frivillige bransjeavtalen mellom regjeringen og matbransjen obligatorisk.

– For mest mulig effekt, burde loven inneholde sanksjoner mot dem som ikke klarer å redusere matsvinnet over tid, sier hun.

– En slik lov kan ha positiv påvirkning dersom loven blir utformet i tråd med aktørenes behov for å redusere svinnet sitt ytterligere, hvor et første steg kan være å få med resterende aktører i kartlegging av matsvinnet, sier Raknes Pfründer.

Hun mener også at regjeringen burde innføre konkrete tiltak som krav til smartere emballasjeløsninger, bedre datomerking, strengere regler rundt returordninger og holdbarhetskrav, og omfavne produkter som snål frukt og grønt, kje, høne og sau.

Langsiktig arbeid fremfor matlov

Administrerende direktør i Robert Eriksson i Sjømatbedriftene mener en matkastelov ikke er nødvendig.

– En matkastelov er ikke noe jeg umiddelbart tar bølgen for. Fremtiden kan ikke alltid vedtas, men den må skapes. Her ser vi at trenden går i retning av at både næringen og forbrukerne er i ferd med å sette nye krav og forventninger som vil bidra til at man kan få redusert matsvinnet, sier Eriksson.

– Jeg har mer tro på langsiktig arbeid og riktig fokus i hverdagen fremfor nye byråkratiske lover og regler, sier han.

Daglig leder Jens Olav Flekke i Dagligvarehandelens Miljøforum er fornøyd med regjeringens matsvinn-jobb og mener at en lov må forsterke dagens arbeid.

– Matkasteloven må bidra til å forsterke det arbeidet som allerede pågår, i lys av bransjeavtalen. Vi trenger ikke en lov som legger hindringer i veien for 10 års systematisk arbeid, med gode resultater, eller regelsett som i praksis vil være svært vanskelig å følge, sier Flekke.

Ikke i mål for 2030

I regjeringen klimaplan legges det vekt på den frivillige bransjeavtalen fra 2017. Det skal jobbes for økt oppslutning under denne avtalen og at matsvinn skal kartlegges bedre i offentlig sektor.

Per november 2020 har 103 virksomheter forpliktet seg til å måle og rapportere omfanget av matsvinn og tiltak som er gjennomført.

Er vi i mål for å klare å halvere matsvinnet i 2030?

Nei, vi er ikke i mål, sier seniorforsker Bob van Oort ved Cicero forskningssenter, som blant annet forsker på hvordan norsk matproduksjon kan bli mer klimavennlig.

Han forteller at det jobbes mye med å forbedre kartlegging og rapportering av matsvinn, som er et viktig ledd for å følge opp målet, og har troen på at høyere oppslutning om bransjeavtalen og bedre opplysning til forbrukere kan hjelpe.

Statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) i Klima- og miljødepartementet sier at regjeringen er på saken.

Bjørn H. Stuedal

Et regelverk kan komme på plass

Statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) i Klima- og miljødepartementet sier at regjeringen jobber med en strategi for sirkulær økonomi der matsvinn blir et tema.

Kan en matkastelov bli aktuelt?

– Klima- og miljødepartementet vurderer hvordan vi best kan lovregulere donering av mat som ellers ville blitt kastet. Vi vil se på hvordan en slik regulering og bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn kan understøtte hverandre gjensidig, sier Hersleth Holsen.

– Vi arbeider for å lage et regelverk som støtter opp om arbeidet som skjer gjennom bransjeavtalen. Lovgivningen må bli en reell støtte for matsentralene og deres kapasitet, samtidig som vi ivaretar holdbarhet og mattrygghet, sier hun.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Matbransjen
  2. Matsvinn
  3. Klimautslipp
  4. Dagligvarehandel

Flere artikler