Utsetter betalingsfristen på skatter og avgifter: – Nå gir vi bedriftene et pusterom

Norske bedrifter skylder staten fem milliarder i utsatte skatter og avgifter. Nå utsetter regjeringen betalingsfristen med tre måneder til 31. oktober og dobler nedbetalingstiden til ett år.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) gir bedriftene utsatt betalingsfrist og lengre tid på å betale de rundt fem milliardene de skylder staten i utsatte skatter og avgifter.

Berit Roald
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Endringen vil komme i revidert nasjonalbudsjett som legges frem i mai, opplyser Finansdepartementet til E24 fredag.

Bedrifter skulle begynne å betale tilbake utsatte skatter og avgifter til staten den 30. juli, men nå kan de vente til 31. oktober.

I tillegg kan de betale pengene tilbake over ett år, i stedet for seks måneder som opprinnelig var planen.

– Det grepet vi tar nå er det næringslivet har etterlyst, nemlig at vi må få en mykere overgang fra krise til gjenåpning og økt aktivitet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) til E24.

– Nå får de tre ekstra måneder på seg før de må begynne å betale utsatte skatter, og de kan betale dem tilbake over et helt år, sier han.

– En god løsning

– I verste fall er ikke dette over før langt utpå høsten, ifølge dine egne scenarioer. Holder det da å utsette betalingsfristen til 31. oktober?

– Ja, jeg mener dette er en god løsning. Vi ser jo at store deler av næringslivet har gått greit det siste året. Men det er om lag ti prosent av økonomien som har hatt en kraftig tilbakegang, sier Sanner.

Finansministeren tror at mange bedrifter vil få opp aktiviteten frem mot sommeren, etter hvert som gjenåpningen skjer. Han mener at noen ekstra måneders utsatt frist og en lengre nedbetalingsperiode er tilstrekkelig.

– Det betyr at de fleste bedriftene kan klare det, sier han.

Les også

Staten krever åtte prosent rente for utsatt skatt: – Urimelig høyt

Skylder staten fem milliarder

I juni i fjor fikk norske bedrifter anledning til å utsette betalingen av skatter og avgifter på grunn av coronakrisen og omfattende smitteverntiltak. Årsaken var at mange bedrifter hadde utfordringer med å dekke alle utgiftene sine.

Totalt har norske bedrifter utsatt å betale inn rundt 4,8 milliarder kroner, hvorav 3,8 milliarder kroner er merverdiavgift (se figur), oppgir Finansdepartementet.

– Det er ikke veldig store beløper bedriftene skylder i snitt, men jeg forstår at mange bedrifter frykter at de etter gjenåpningen ikke bare må betale ordinære skatter, men at de også samtidig må betale tilbake det som har vært utsatt, sier Sanner.

Etter coronakrisen har regjeringen også lagt på bordet en kompensasjonsordning som har betalt ut nesten ti milliarder kroner, en lånegarantiordning og et statlig obligasjonsfond som låner ut penger til bedrifter.

Les også

Usikker på når oppturen kommer: Regjeringens tre scenarioer etter coronakrisen

– Et pusterom

Over 6.000 bedrifter har utsatt betalingene av merverdiavgift. Det er særlig i bygg og anlegg og varehandel at mange har utsatt sine innbetalinger (se tabell).

Både Virke og NHO har klaget over at kravet om at pengene må betales tilbake over bare seks måneder har vært for kort. Mange bedrifter sliter fortsatt med å få det til å gå rundt, og mange har skrapt kassen for penger.

– Hvorfor forlenger dere nedbetalingstiden til ett år?

– Dette er i tråd med de innspillene vi får fra næringslivet og bedriftene. Nå gir vi bedriftene et pusterom, og de får nå et helt år til å betale tilbake pengene, sier Sanner.

Virke sa nylig til E24 at bedriftene bør få to år på seg til å betale ned det de skylder staten.

Staten krever høy rente

Virke og NHO har også klaget over forsinkelsesrenten på disse innbetalingene. Staten krever hele åtte prosent rente på beløpet bedriftene skylder staten, noe NHO-sjefen har sammenlignet med renten på forbrukslån.

– Hvorfor gjør dere ikke noe med forsinkelsesrenten?

– Denne renten er forankret i Stortinget ved flere anledninger. Det har vært tilslutning fra Stortinget til en rente på åtte prosent. Det er viktig at bedriftene ikke nedprioriterer innbetaling av skatter og avgifter til staten. Det er heller ikke denne renten som er det mest prekære for bedriftene, sier Sanner.

– Men du ser at det er en høy rente?

Det er i tråd med hva som gjelder for den type utsettelser for øvrig. Renten er satt på dette nivået for å unngå at bedrifter nedprioriterer å betale inn skatter og avgifter, sier finansministeren.

Den største andelen av skattene og avgiftene som utestår er på momsen, eller merverdiavgiften.

Tabellen under viser hvor mye ulike bransjer har utsatt å betale av merverdiavgift i snitt per bedrift og samlet, hvor mange bedrifter i bransjen som har utsatt å betale avgiften, og hvor mye bransjen totalt har fått i coronastøtte.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronapolitikk
  2. Coronaviruset
  3. Krisepakke
  4. NHO
  5. Virke
  6. Jan Tore Sanner
  7. Finansdepartementet

Flere artikler