Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok

Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen.

Finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski i SV mener den kommende forskriften om eierskapsregister må skrotes.
  • David Bach
Publisert: Publisert:

Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret.

Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten.

Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter.

Blant annet har regjeringen bestemt at registeret ikke trenger å inneholde informasjon som allerede finnes i registre andre steder, stikk i strid med Stortingets vedtak.

Les også

Den nye Økokrim-sjefen får jakte på norsk korrupsjon i utlandet

Vil stoppe forskriften

Det reagerer Norsk Økrimforening og Pressens offentlighetsutvalg på. Økrimforeningen organiserer blant annet medlemmer fra Økokrim og skatteetaten.

Foreningene får stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) med seg på laget. Kaski var saksordfører da innstillingen til forskriften ble diskutert og vedtatt på Stortinget, og sier hun er både overrasket og skuffet over resultatet.

– Jeg deler vurderingen til Norsk Økrimforening og Pressens offentlighetsutvalg i at denne forskriften må skrotes. Den kan ikke tre i kraft, og det er enormt skuffende å se regjeringen levere noe som så helt åpenbart bryter med Stortingets klare føringer, sier Kaski til E24.

– Ikke et arbeidsuhell

Kaski sier det ikke var tilfeldig at komiteen samlet vedtok innstillingen, og er klar på at partienes representanter var enige om føringene som ble vedtatt.

– Dette var ikke et arbeidsuhell. Det har vært lagt ned mye arbeid i partiene på dette da vi behandlet det. Derfor er det veldig skuffende og overraskende at regjeringen leverer fra seg en ikke bare svakere forskrift, men en som går rett imot det vi vedtok, sier hun.

– Dette gjør at forskriften, og da også loven om dette registeret, blir verdiløs.

– Hva kan motivet ha vært for å gå imot Stortinget?

– Jeg frykter at det har vært sterkt lobbypress. Vi vet at det har vært motstand hele veien fra ulike aktører, fra deler av næringslivet og advokater som har vært kritiske.

Frykter det vil tiltrekke kriminelle

Nå ser det ut som lobbyistene har fått gjennomslag, bemerker Kaski.

– Det er veldig synd, når hele formålet har vært å få mer åpenhet for å kunne stanse kapitalflukt og skatteunndragelse, og å forhindre hvitvasking og korrupsjon.

Kaski mener nå at en rødgrønn regjering, hvis Norge får en slik til høsten, må være snar med å skrote forskriften og varsle at en ny og oppdatert kommer.

– Hva kan konsekvensene bli dersom forskriften får stå?

– Dette betyr at det vil bli lettere for folk å skjule noe, det vil tiltrekke seg kriminelle fra utlandet hvis Norge blir et sted med dårligere lovarbeid enn andre land, ved at det blir lettere å skjule seg her. Det har vi allerede sett tendenser til på eiendomssiden i Norge, og nå vil man kunne få det samme på selskaper i næringslivet.

Les også

PST urolig for utenlandske oppkjøp etter coronakonkurser: «Dårlig stilt mot konkurrenter som ikke må tjene penger»

«Svekker registerets funksjon»

Norsk Økrimforening og Pressens Offentlighetsutvalg har utarbeidet et notat hvor de trekker frem fire sentrale punkter (se faktaboks) de mener regjeringen tydelig har avveket fra Stortingets klare innstilling.

«Flere avvik bryter med intensjonen til registeret, som er å samle informasjon ett sted og gjøre det tilgjengelig for allmennheten, presse og kontrollmyndigheter. Vi mener forskriften svekker registerets funksjon og relevans på lengre sikt, og dermed ikke møter Stortingets uttrykkelige forventninger», skriver leder Inger Coll i Norsk Økrimforening og Tron Stand i Pressens offentlighetsutvalg i notatet.

Foreningene er klare på hva resultatet av en «svekket» forskrift vil bli.

«Vi er overrasket og skuffet over at regjeringen har vedtatt en forskrift som hverken følger opp Stortingets vedtak eller intensjoner på sentrale punkter. Vi støtter loven, men understreker så sterkt vi kan at forskriftene ikke må svekke, men støtte opp om å gjøre loven til et verdifullt redskap for kontrollerende myndigheter og undersøkende journalister.»

Les også

Sikkerhetsekspert om Norfund-svindelen: – Disse pengene er ikke lenger i Mexico

– Hullete

Leder Inger Coll i Norsk Økrimforening sier til E24 at norske kontrolletater og politi er nødt til å kjøpe dyre løsninger fra private aktører som henter informasjon fra aksjonærregisteret for å få tak i informasjonen som nå skulle samles i et norsk åpent register.

– Tanken var at dette nye norske registeret skulle bli et sånt verktøy, men sånn som vi leser forskriften er det ikke sånn det blir. Det blir et hullete register.

Coll sier hun nå håper at forskriften nå ikke trer i kraft, men at departementet tar den tilbake og jobber med den.

– Hva skjer hvis de ikke gjør det?

– Da blir det vanskeligere for oss å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre, nemlig å hindre økonomisk kriminalitet.

Les også

Kryptoformuer på opptil 100 millioner kroner skjult for Skatteetaten

– Planlegger løsning

Loven har vært under behandling siden 2015. I Stortingets innstilling fra januar 2019 er finanskomiteen blant annet klare på at både historiske data og rådata i registeret skal sikres.

Regjeringen var ikke like sikker på det, og har i sin fastsettelse skrevet at registrerte opplysninger skal være tilgjengelige i minst ti år, men at når opplysningene er tilgjengelige i andre registre, «er det ikke nødvendig at samme historiske opplysninger lagres og tilgjengeliggjøres i registeret».

Statssekretær Kari Olrud Moen (H) i Finansdepartementet forklarer at departementet, i forbindelse med forskriftshøringen i fjor, uttrykkelig viste til uttalelsene fra finanskomiteen, og at høringsinnspillene fra presseorganisasjoner og andre deler av sivilsamfunnet var gjenstand for grundige faglige vurderinger.

– Forskriften legger opp til at data skal være tilgjengelig for allmennheten. Dette er det ikke gjort endringer på etter høringen. Det planlegges for en løsning for åpne data og gjenbruk av data der det er mulig, for å unngå unødvendig dobbeltrapportering, skriver Moen i en e-post.

Viser til regler om flagging

Stortinget ville inkludere børsnoterte selskaper i registeret, mens forskriften slår fast at dersom man er opptatt til handel i EØS-stater eller stater med tilsvarende internasjonale standarder, så er man unntatt.

– Vi er ikke kjent med at noe land krever registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere bak børsregistrerte foretak i sitt sentrale register over reelle rettighetshavere. Det er viktig å huske at regler om informasjonsplikt tilknyttet børshandel, herunder regler om flagging, gir transparens om kontrollen over foretakene, skriver Moen.

Stortinget ba også om at alle selskapsformer ble registrert. Regjeringen mener på sin side at så lenge norskregistrerte utenlandske foretak (NUF-er) har opplysninger i et register i utlandet, så kan det «unnlate å registrere opplysninger om reelle rettighetshavere», men holde seg til navn og internettadresse til det utenlandske registeret.

– Norskregistrerte utenlandske foretak, NUF-er, ikke er en egen type selskapsform i Norge, påker Moen.

– Som betegnelsen tilsier, dreier det seg om utenlandske foretak som er registrert i det norske foretaksregisteret. Unntaket fra registrering i registeret over reelle rettighetshavere i Norge er knyttet til foretak fra andre EØS-land, fordi EØS-avtalen legger føringer for hvilke krav som kan stilles til foretak fra andre deler av EØS-området som ønsker å operere i Norge.

Mener 25 prosent gir god balanse

Til slutt ba Stortinget om å redusere terskelen for registrering til under 25 prosents eierskap, og poengterer at «Oslo Børs opererer i dag med en flaggingsplikt på 5 pst., og dette er også terskelen det amerikanske finanstilsynet opererer med i sitt EDGAR-register.»

Regjeringen så imidlertid ikke nødvendigheten av dette, og fastsatte en forskrift hvor kriteriet var at fysiske personer «[d]irekte eller indirekte eier mer enn 25 prosent av eierandelene i den registreringspliktige.»

– En terskelverdi på 25 prosent gir en god balanse mellom kravet til åpenhet, likebehandling på tvers av landegrenser og å unngå en unødvendig omfattende rapporteringsbyrde. I høringen fremkom det ikke noe nytt som ga grunnlag for å rokke ved denne vurderingen, skriver Moen i en e-post til E24.

– Det er dessuten viktig å huske at terskelen knytter seg til både direkte og indirekte eierskap og kontroll. Fysiske personer som gjennom andre juridiske enheter har en tilstrekkelig høy eierandel eller kan utøve en tilstrekkelig andel stemmerettigheter, skal registreres. Slik informasjon vil ikke fremgå av et vanlig aksjeeierregister.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Økonomisk kriminalitet
  2. Korrupsjon
  3. Hvitvasking
  4. Kari Elisabeth Kaski
  5. Finansdepartementet
  6. EØS

Flere artikler

  1. Advarer mot fersk forskrift: – Tvunget til å bli lovbrytere

  2. «Egentlige» eiere – egentlig så vanskelig?

  3. – Kan bli meget krevende å oppfylle

  4. Finansdepartementet og Redaktørforeningen ønsker mer åpenhet om kontantstøtte

  5. Skattedirektøren advarer etter dokumentlekkasje: – Det er en risiko for å bli oppdaget