Strammer inn krisestøtteordning etter E24-avsløringer

Regjeringen sier E24s kartlegging av kompensasjonsordningen bidro til at de nå legger begrensninger på utbytte og krav om tilbakebetaling fra selskaper som får støtte.

I lys av nye smitteverntiltaket som rammer næringslivet hardt, har regjeringen videreført kontantstøtten til næringslivet. Ordningen ble først innført av Solberg-regjeringen i starten av pandemien.

Men Støre-regjeringen innfører strengere krav til bedriftene som får støtte. Bedriftene som får støtte, men ender med overskudd på slutten av året, må betale tilbake støtten. Bedrifter som får støtte vil også få begrensninger knyttet til utbytte.

E24 har i flere måneder skrevet artikler om hvordan kontantstøtten til næringslivet har virket. E24s kartlegging har vist at flere selskaper som fikk støtte under pandemien har gjort det bedre enn året før, tatt ut mer utbytte enn året før, og at hundrevis av millioner har gått fra bedrifter som har fått støtte til utenlandske eiere.

– Enhver ordning vil kunne ha utilsiktede effekter. Nå tar vi med oss lærdommen fra forrige runde. Vi stiller nå krav tilbake til de som får støtte, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Det blir ikke mulig å ta ut utbytte til formue. Dersom bedriften mottar støtte sier du fra deg muligheten til å ta ut utbytte. Har du samlet overskudd gjennom året må du betale tilbake krone for krone, i første omgang for november og desember.

– Har E24s kartlegging av kompensasjonsordningen påvirket den begrensingen dere nå legger i ordningen?

– Det har den. Jeg har fulgt E24s artikler med stor interesse. Det har også vært kjent over tid hva regjeringspartienes standpunkt er på dette. Det er et prisverdig arbeid som er gjort av dere. Og så har vi gjort egne vurderinger internt.

Vestre går ikke i detaljer på hvordan de skal begrense utbyttet for bedrifter som mottar støtte. Han vil heller ikke si hvor mye han tror forlengelsen av kompensasjonsordningen vil koste i 2021.

– Det vet vi rett og slett ikke. Situasjonen endrer seg fra dag til dag. Det viktigste er å få på plass ordninger hurtig. De må være solide nok, og dette har en kostnad. Men kostnaden av å ikke gjøre noe er mange ganger høyere.

Kritisert ordning

Det har kommet skarp kritikk mot den statlige kompensasjonsordningen som har vært gjeldende fram til utgangen av oktober i år. Flere økonomer har blant annet ment at ordningen har vært lite treffsikker, har flyttet for mye risiko over fra næringslivet til staten, og har favorisert kapitaleiere på bekostning av skattebetalerne.

Kritikken har blant annet vært utøst av E24s kartlegging av hvordan det gikk med bedriftene som fikk kontantstøtte i 2020. Kartleggingen har vist at:

• Halvparten av bedriftene som fikk støtte, fikk et bedre årsresultat i 2020 enn i 2019.
• Over halvparten av bedriftene som fikk støtte i 2020, kunne tilbakebetalt hele støttebeløpet og fortsatt unngått tap.
• Totalt kunne over to milliarder kroner vært tilbakebetalt, uten at selskapene som mottok støtte ville endt i minus.
• E24s kartlegging har også vist at minst 722 millioner kroner er sendt i utbytte til utenlandske eiere, fra bedrifter som mottok støtte fra den norske staten for å komme seg gjennom pandemien.

Tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) har forsvart ordningen han var med å innføre. Han har tidligere sagt til E24 at ordningen reddet norske arbeidsplasser, og ga bedriftene trygghet i en tid med enorm usikkerhet. Sanner har også vist til at ordningen ble laget under stort tidspress.

Legger mer penger i kommunal ordning

I tillegg til å videreføre den nasjonale kompensasjonsordningen, utvider også regjeringen den kommunale kompensasjonsordningen med en milliard kroner.

– Dere legger mer vekt på den kommunale ordningen enn den forrige regjeringen gjorde. Ser dere på den som viktigere enn den nasjonale fremover?

– Nei, det er de samlede ordningene som må vurderes i sammenheng. Den kommunale ordningen har noen iboende muligheter, da den kan treffe bransjeuavhengig slik at kommunene kan bidra til å møte lokale utforringer.