Sosialhjelp går til utskjelte strømprodukter: – Fantastisk god butikk for strømselskapene

Staten bruker millioner i sosialhjelp på å dekke strømselskapenes gebyrer og tilleggsprodukter. Marginene er på flere hundre prosent, ifølge strømsjef.

FANTASTISKE MARGINER: Flere av strømselskapenes tilleggsprodukter har marginer på flere hundre prosent, ifølge Klarkraft-sjef Haakon Dyrnes.
  • Lage Bøhren
Publisert: Publisert:

Forrige uke vedtok Stortinget å øke bostøtte og sosialhjelp for å hjelpe de som sliter med å betale rekordhøye strømregninger. Regjeringen har foreslått en ekstraordinær utbetaling i november på 202 millioner kroner.

Men pengene som allerede brukes på dette formålet, går ikke bare til å dekke strømforbruk.

E24 skrev søndag at millioner i økonomisk sosialhjelp til Oslo-folk med dårlig råd brukes på fakturagebyrer og kontroversielle strømprodukter.

Regnestykket er basert på en gjennomgang av strømfakturaer levert til Nav Gamle Oslo i 2020, som viser at nær 12 prosent av fakturabeløpet i snitt gikk til slike formål.

Mens Nav Gamle Oslo dekket 9.752 kroner i strømutgifter per mottager ifølge E24s anslag, gikk 60 prosent av dette til staten gjennom nettleie og avgifter.

Av restbeløpet på 3.855 kroner som gikk til strømselskapet, utgjorde gebyrer og tilleggsprodukter over 29 prosent, eller 1.139 kroner.

– 1.139 kroner i året høres ut som 1.139 kroner for mye, sier Haakon Dyrnes.

Les også

Nav tar strømregningen for folk med dårlig råd: Millioner går til gebyrer og omstridte produkter

I fjor startet den tidligere Komplett Mobil-toppen sitt eget strømselskap, Klarkraft.

– Tilleggsproduktene er fantastisk god butikk for strømselskapene, sier Dyrnes.

Uenige om fakturakostnader

Blant de mest utbredte tilleggsproduktene er garantier om 100 prosent fornybar strøm.

Over 21 prosent av fakturaene i E24s oversikt hadde garantier om fornybar strøm til 62 kroner måneden, et produkt Forbrukertilsynet i sommer konkluderte med var villedende og ulovlig markedsført.

– Jeg ser at mange aktører tar 40–50 kroner i måneden for å garantere kundene at strømmen er «grønn». Slike opprinnelsesgarantier har en kostpris for oss som selskap på rundt ti kroner per kunde i måneden, sier Dyrnes.

Les også

Strømkunder betaler for å bli lurt

– Papirfaktura er tilgjengelig for de som vil ha, men det er ikke mange som ønsker dette, og det er ikke noe vi tar betalt for uansett, sier Dyrnes.

Over 60 prosent av fakturaene i E24s oversikt hadde fakturagebyr på 59–69 kroner per måned.

– Å sende ut en papirfaktura koster oss rundt fem kroner per kunde, sier Dyrnes.

HAR GJORT ENDRINGER: Norgesenergi har svart på Forbrukertilsynets spørsmål om markedsføringen av produktet «Fornybar energi», ifølge strømselskapets markeds- og kommunikasjonssjef Geir Arne Gundersen.

Kostnadsanslaget til Dyrnes er for lavt, innvender kommunikasjonssjef Geir Arne Gundersen, i Norgesenergi, fordi det kun tar hensyn til konvolutt og porto.

– Regner du inn utgifter til elektronisk adresseoppdatering, returposthåndtering og andre kundesenteroppgaver knyttet til utsendelser av papirfaktura, er kostnaden for Norgesenergi et sted mellom 30 og 40 kroner per faktura, sier han.

«Dyre og dårlige»

E24s gjennomgang av strømfakturaer fra sosialklienter i Gamle Oslo viser at majoriteten er kunder hos de to leverandørene Hafslund Strøm og Norgesenergi, som begges eies av finske Fortum.

To tredjedeler av Norgesenergi-fakturaene i E24s utvalg hadde produktet «Sparepakken», for 49 kroner i måneden.

Ifølge selskapet kan man med denne forsikringen få dekket alle strømutgiftene dersom man blir ufrivillig arbeidsledig eller permittert, med minimum 1.000 kroner per måned i inntil fire måneder.

I tillegg får man dekket egenandel ved strømskade i huset, samt enøkrådgivning til en verdi av 1.500 kroner per år.

– Å kalle produktet for «Sparepakken» er å lure kundene, uttalte Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, til Nettavisen i fjor sommer.

Ifølge Blyverket hadde Forbrukerrådet sett tilfeller der forsikring for arbeidsledighet hadde blitt solgt til pensjonister og uføretrygdede.

– Forsikringene gir uansett liten beskyttelse, fordi de er så fulle av unntak og forbehold at de nesten aldri gjelder, sa Blyverket.

PÅ KRIGSSTIEN: Forbrukerdirektør Inger Lyse Blyverket har rettet knallhard kritikk mot strømbransjen det siste året.

«Dyre og dårlige» var Forbrukerrådets dom over Sparepakken og tilsvarende produkter på markedet, som «Trygg Hverdag» fra Hafslund Strøm, som var på 21 prosent av fakturaene i E24s utvalg.

– Vi endret ikke våre vilkår i Sparepakken når Norge ble rammet av coronapandemi. De mange tusen kundene som fikk hjelp når de opplevde å bli rammet av oppsigelse og permitteringer er neppe enig i Forbrukerrådets beskrivelse, sier Gundersen.

Krevde avvikling av avtaler

Flere andre av strømselskapenes tilleggsprodukter er også blitt gjenstand for kritikk de siste årene.

I november i fjor påla Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ti strømselskaper å avvikle strømavtaler som de mente var komplekse og uoversiktlige.

Avtalene ble blant annet sammenlignet med forbrukslån, der man risikerer å opparbeide seg gjeld med høy rentekostnad til strømselskapet hvis strømpris eller forbruk blir høyere enn forutsatt.

Blant produktene som ble krevd avviklet var «Lik betaling» fra Hafslund Strøm til 49 kroner i måneden, som er oppført på ni prosent av fakturaene i E24s oversikt.

Her betaler kundene for å motta et fast beløp hver måned for strøm og nettleie. NVE slo fast at slike avtaler bryter med lovverket blant annet fordi det ble tatt forhåndsbetalt for strøm utover grensen på maksimalt ti uker frem i tid.

Strømselskapet Fjordkraft varslet forrige uke at de saksøker staten for å få omvendt vedtaket for sitt produkt av denne typen, «Full kontroll».

– Å saksøke staten for fortsatt å få selge forbrukerfiendtlige avtaler til kundene sine er et nytt bunnpunkt for strømbransjen og Fjordkraft, sa forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket til E24 onsdag.

Les også

Forbrukerrådet hardt ut mot Fjordkraft: – Nytt bunnpunkt for strømbransjen

KREVDE AVVIKLING: NVE-sjef Kjetil Lund.

– Kan ikke anerkjenne premissene i saken

E24 skrev søndag at Oslos sosialklienter fikk utbetalt totalt 44 millioner i strømstøtte i 2020.

I artikkelen kom det også frem at andre bydelskontorer var oppmerksomme på problemstillingen rundt gebyrer og tilleggsprodukter, men at noen hadde strengere rutiner enn andre.

Nav Sagenes egen stikkprøve viste en andel på 3,6 prosent, langt under Gamle Oslos nivå på 11,7 prosent. Med utgangspunkt i disse funnene kan man gå ut fra at Nav-kontorene i Oslos bydeler bruker mellom 1,6 og 5,1 millioner kroner på gebyrer og tilleggsprodukter hvert eneste år.

– Vi har ingen mulighet til å ettergå de fakta du fremlegger i denne saken, og det fremføres en del påstander her som i beste fall er en forenkling. I verste fall er de fullstendig feil. Vi kan ikke anerkjenne premissene i saken, og våre svar blir dermed generelle, sier Gundersen i Norgesenergi.

E24 har spurt både Hafslund Strøm og Norgesenergi om deres gjennomsnittsnivå av gebyrer og tilleggsprodukter i prosent av strømregningen, men selskapene har ikke oppgitt dette.

Tobias Gausemel Backe, PR manager i Hafslund Strøm, mener det blir helt feil å fokusere på prosentandelen av strømkostnadene, og i tillegg fra et år med historisk lave strømpriser som 2020 var.

– Vi har heller ikke mulighet til å gi deg de konkrete tallene du etterspør. På bakgrunn av dette, blir derfor våre svar til saken generelle, sier Backe til E24.

«BLIR HELT FEIL»: Tobias Gausemel Backe, PR manager i Hafslund Strøm, peker på at andelen gebyrer og produkter av total strømregning vil svinge fra år til år.

– I Norge er vi så heldig å ha et system som tar vare på de av oss som har utfordringer med å dekke utgifter i kortere eller lengre perioder. Det er legitimt å stille spørsmål ved offentlige utgifter, men at strømleverandørene her tillegges et ekstra ansvar for å sørge for at disse reduseres er underlig, sier Gundersen.

– Har selv valgt å bestille

Gundersen viser til at tilleggsproduktene som det henvises til er produkter og tjenester som kunden selv har valgt å bestille.

– Vi har ikke et ønske eller en mulighet til å avslå slike bestillinger med mindre det foreligger informasjon som tilsier at det er nødvendig. Vi har heller ikke noe ønske om at kunder skal ha produkter eller tjenester de ikke ønsker eller har behov for, sier Gundersen.

Både Norgesenergi og Hafslund Strøm understreker at gebyr for papirfaktura er vanlig i mange bransjer, men ikke noe de ønsker å fakturere kunden.

– Vi oppfordrer derfor alle våre kunder til å benytte e-faktura og digital betaling, og vi hjelper gjerne kunden dersom de opplever dette som utfordrende å få til, sier Gundersen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strøm
  2. Forbrukerrådet
  3. Forbrukertilsynet

Flere artikler

  1. Nav tar strømregningen for folk med dårlig råd: Millioner går til gebyrer og omstridte produkter

  2. Oslo-byråd varsler oppvask etter strømavsløring

  3. – Tydelig at strømselskapene ikke har vært godt nok regulert

  4. Strømselskap tar betalt for efaktura

  5. Strømleverandører tapte rettssak mot staten