Fra fredag kan du kreve å få vite hvor etiske klærne dine faktisk er

1. juli trer åpenhetsloven i kraft. Nå får norske bedrifter ansvar for at ingen deler av produksjonen bryter menneskerettighetene.

I 2013 kollapset klesfabrikken Rana Plaza og mer enn 1000 arbeidere omkom. I etterkant var det svært vanskelig å finne ut hvilke klesselskap i Norge som hadde fabrikken som underleverandør. Det kan bli lettere med den nye åpenhetsloven.
  • Anne Sofie Lid Bergvall - Aftenposten
Publisert:

Fra 1. juli får du som forbruker rett til å spørre klesbutikken, jernvarehandleren og møbelforretningen hva de gjør for å ivareta menneske- og arbeiderrettigheter. Ikke bare her i Norge, men gjennom alle ledd fra råvaren produseres til varen kommer i butikken.

Hver tråd i klærne dine, hver mutter i møblene dine skal være kartlagt.

Krever at bedriftene tar ansvar

Norske forbrukere blir stadig mer opptatt av etiske varer og tjenester. Likevel har det vært vanskelig å få tak i informasjon om hvordan produktene og tjenestene lages. Er det kobolt fra barnearbeid i Kongo i mobilen din? Er genseren din sydd på utrygge fabrikker i Bangladesh?

Fredag blir Norge det første landet i verden som krever at bedrifter skal ta ansvar for at hele verdikjeden deres er etisk. Da trer det som kalles åpenhetsloven i kraft.

Med det får selskapene på den ene siden en plikt til å vurdere hvor stor risiko det er for brudd på menneskerettighetene eller anstendige arbeidsvilkår. På den andre siden får forbrukere rett til informasjon om dette.

– Åpenhet er et pressmiddel

Lederen for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, er en av dem som har jobbet lenge for en åpenhetslov. I dag er hun stolt og glad for å få loven på plass.

– Det er helt fantastisk. Jeg er veldig glad for at Stortinget i sin tid anerkjente at åpenhet er et pressmiddel for å få selskaper til å forbedre sin praksis.

Anja Bakken Riise har lenge vært opptatt av hvordan klesindustrien produserer klærne våre. Hvert år kaster vi 13 kilo klær, som illustrert på bildet.

Riise sier det er viktig at selskap vet at de kan bli kikket i kortene. Hun mener det i seg selv vil gjøre at de skjerper seg.

– Lenge har selskaper kunnet unngå å ta ansvar for dem som produserer varene våre, med unnskyldningen at det skjer i andre land eller på en fabrikk de ikke eier. Med denne loven ansvarliggjøres norske selskaper for hele leverandørkjeden sin, sier hun.

Det er Forbrukertilsynet som har ansvar for å følge opp loven. Seksjonssjef Christoffer Bjørnum viser til at det finnes internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Disse har vært frivillige å følge.

– Den internasjonale utviklingen på området har vist at det ikke er tilstrekkelig med retningslinjer og frivillig etterlevelse. Med åpenhetsloven og lignende lover i andre land blir forventningene til lovfestede plikter, sier han.

Ikke alle er klare

Også arbeidstagersiden ønsker loven velkommen. Tord Dale er bærekraftssjef i Virke, som organiserer store deler av varehandelen. Han mener Norge blir et foregangsland og et eksempel til etterfølgelse.

– Med denne loven kan Norge endre måten man tenker om handel på. Vi kan drive handel, men vi skal ikke kunne importere varer billig fordi man behandler arbeidere dårlig i andre land.

Samtidig peker han på at mange bedrifter nok ligger bakpå med gjennomføringen av loven. Det var først i mars at Forbrukertilsynet fikk på plass en avdeling som skulle jobbe med åpenhetsloven.

– Det er svakt politisk håndverk når man har en så omfattende lov, at de som skal veilede næringslivet, så vidt har rukket å bli ansatt før loven trer i kraft.

Skal gi anstendig lønn

Steinar Olsen er gründer og eier av Stormberg, som selger fritidsklær.

Han satt i utvalget som jobbet med åpenhetsloven og er selv svært opptatt av etisk produksjon. Olsen forteller at Stormberg har jobbet helt siden 90-tallet med å sikre anstendige vilkår gjennom hele leverandørkjeden. De publiserer også lister over alle leverandører på sine nettsider.

Til dem som er redde for at produktene deres vil tape priskrigen, sier han dette:

– Arbeiderne som jobber på fabrikker som produserer for Stormberg, tjener i snitt 115 prosent over statlig fastsatt minstelønn, og vi har fortsatt konkurransedyktige priser. Vi har fått tettere og bedre samarbeid med våre leverandører. Arbeiderne har fått bedre arbeidsvilkår, og vi får en stabil leverandør med god kvalitet.

Stormberg-eier Steinar Olsen forteller at etisk produksjon er et arbeid man aldri kommer helt i mål med. – Det vil alltid være rom for forbedringer.

Olsen mener det ikke skal være vanskelig for bedrifter å være åpne om dette. Her er hans råd til de som ikke er kommet i mål ennå.

– Gjør ting enkelt. Ha god dialog med produksjonsstedene. Vær opptatt av det som gir praktiske endringer og forbedringer for den enkelte. Ha systematisk forbedringsarbeid og rapporter på det. Ha åpne lister.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Åpenhet

Flere artikler

  1. Reagerer på Zalandos kampanje mot grønnvasking

  2. Betalt innhold

    ESG-indekser: Veiledende eller villedende?

  3. Politiet vurderer millionkrav mot pass-selskap: – De skal betale noe når de ikke leverer

  4. Betalt innhold

    Slik drysset millionene over et knippe Argentum-ansatte

  5. Enighet i flyteriggoppgjøret