Framtiden i våre hender reagerer på H&M-mål: – En hån

H&M vil doble salget og halvere klimautslippene. Det virker som ønsketekning, mener miljøorganisasjonen.

H&M vil doble klessalget og halvere klimautslippene sine innen 2030.
Publisert:

H&M opplyste fredag at de ønsker å doble salget og halvere utslippet, og det vil de legge penger bak.

Målet til H&M reagerer Framtiden i våre hender på. Leder Anja Bakken Riise sier i en uttalelse at hun blir uvel av å lese at kleskjeden vil doble salget av klær de neste årene, sett i lys av bildene av klesfjell i Atacamaørkenen i Chile og rapporter om at tekstilarbeidere har fått «kraftig forverrede forhold» under pandemien.

– Pressemeldingen H&M sender ut i dag er en hån mot planeten vår og mot tekstilarbeiderne, sier hun i meldingen.

Les også

H&M vil doble salget og halvere klimautslipp

Hun mener det viser at kleskjeden ikke forstår problemene i egen bransje, og at de setter egen vekst og profitt foran bærekraft. Kleskjedene produserer allerede mer klær enn planeten tåler, ifølge Riise, og H&M vil ikke nå klimatiltakene om de skal basere seg på økt salg.

– Det finnes ingen H&M i en bærekraftig verden, all den tid forretningsmodellen deres går ut på å lage alt for mye klær på i miljøversting-materiale av arbeidere som ikke får skikkelig betalt eller ordentlige arbeidsforhold, sier hun.

Leder for Fremtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, reagerer på H&Ms utslippsmål.
Les også

Tekstilarbeidere rammes hardt av pandemien

– Virker mest som ønsketenking

Tidligere har Forbrukertilsynet reagert på klesbransjens merking av «bærekraftige» klær, og FNs handelsorgan har uttalt at klesindustrien har større utslipp enn fly og sjøfart.

Den siste tiden har overproduksjonen av klær stått i søkelyset etter at blant annet NRK har skrevet om «klesindustriens kirkegård» i Chile, hvor det har havnet 40.000 tonn brukte klær det siste året.

I Acatamaørkenen i Chile er det store hauger med dumpede klær.

Anja Bakken Riise mener bransjen har sluppet unna med å gjøre det «absolutte minimum» for å sikre rettigheter til arbeideren og for å kutte utslipp.

– Da hjelper det ikke å pynte på historien med en liten andel av kolleksjonen i økologisk bomull eller resirkulert polyester, eller fine ord om bærekraft, uttaler Riise.

Lederen peker på at kleskjedens klimaplan satser på at de skal fange karbon.

– Det virker mest av alt som ønsketenkning. Det første de må gjøre er å gå til kilden av utslippene og det er mengden klær de selv produserer, sier hun.

Vil ikke doble volumet, men inntektene

H&M Norges kommunikasjonsrådgiver, Thea Kjendlie, viser til H&Ms administrerende direktør Helena Helmersson sine uttalelser i en investorsamtale som svar på kritikken fra Framtiden i våre hender.

Helena Helmerssons utdypet i en investorsamtale om fjorårets resultat at de anser målet som sterkt, fordi det viser at de ikke bare vil sikre kunder tilgang på bærekraftig mote, men også vokse innenfor rammene jorden tåler.

For å nå det målet, er svaret at de må være sirkulære, sier Helmersson. Hun peker på at fibrene i plagg må gjenbrukes, og at man kan få flere salg ut av hvert plagg.

– Så når vi slår fast dette målet, så handler det ikke om å doble volumet, men å doble inntektene, sier hun.

Les også

Over 300 bedrifter kjemper mot grønnvasking

På spørsmål om kuttene i utslipp skal tas kun i egne utslipp, eller om de skal inkluderes alle fasene i produksjonen, svarer Helmersson at de vil ta i alle.

Fasene deles i tre «scopes», ifølge det amerikanske miljøvernagenturet (EPA). Utslipp i «scope 1» kommer direkte fra kilder som er eid eller kontrollert av selskapet, «scope 2» er indirekte knyttet til ting som elektrisitet, varme eller avkjøling på et område, i «scope 3» er knyttet til utslipp som ikke er direkte kontrollert av selskapet, men som indirekte påvirker verdikjeden.

Det største utslippet for kleskjeden mener Helmersson er i «scope 3», og de må ha en rekke tiltak for å kutte dem. Hun trekker frem at de vil hjelpe sine partnere i leverandørkjeden og gå over til fornybar energi. Samtidig som de også vil jobbe seg over på resirkulert og bærekraftige materiale, i tillegg til å utvikle en mer sirkulær forretningsmodell, sier hun i samtalen.

Publisert: