FÅR KRITIKK: Espresso Houses norgessjef Torodd Gøystdal (t.v.) og arbeidende styreleder Øyvind Tidemandsen i XXL (t.h.) har begge fått sterk kritikk for arbeidsforholdene i selskapene sine.

Rolf Øhman / Terje Bendiksby

Et brutalt arbeidsliv kan gi rask vekst og korte penger. Men neppe varig suksess

XXL, Espresso House og andre vekstselskaper innen handel og service har ikke bare misforstått det norske arbeidslivet. De risikerer å ødelegge for seg selv.

Gard L. Michalsen
Ansvarlig redaktør for E24
Publisert:

Krigsskole med isvann, systematisk prisjuks og ubetalt «dugnadsjobbing». Det er ikke måte på hvor mye rart som har foregått i XXL de seneste årene.

Tilfeldigvis har det skjedd mange steder. Heldigvis visste selvsagt ingen av sjefene om det.

Det var da enda godt.

MEN DET ER NEPPE bare XXL som plages med tilfeldige eksempler på dårlig kultur og urimelige arbeidsbetingelser. De siste ukene har Aftonbladet beskrevet forholdene i den svenske kaffekjeden Espresso House.

Norgessjef Torodd Gøystdal bestemte seg for å rykke ut og si at han var overrasket, og skrøt av trivselen i selskapet.

Det tok ikke lang tid før et utall historier om det motsatte fylte innboksene til flere norske medier.

- Rovdrift av unge mennesker, uttalte Børge Bruteig til E24 onsdag.

HISTORIENE SOM GÅR igjen, handler om ekstremt press, sykemeldinger, ubetalte overtidstimer, og en rekke forhold i grenseland mellom ulovlig drift og dårlig arbeidsmiljø.

Historiene kommer både fra ansatte og ledere. Ledere, som ifølge Gøystdal har såkalt særlig uavhengig stilling, og i så fall med rette ikke skal ha betalt for overtid.

Men disse lederne kan ha en grunnlønn på 28.000 kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Det er like mye som minstelønn for arbeidstakere med fagbrev og 2 års praksis, etter tariffavtalen mellom NHO Reiseliv og Fellesforbundet.

Et lønnsnivå som ikke tilsier mye lederansvar. Eller forsvarer 300 jobbtimer i måneden og 60 sammenhengende arbeidsdager.

XXL OG ESPRESSO HOUSE er kjeder preget av rask vekst, i bransjer preget av sterk konkurranse og utfordrende rammevilkår. I slike faser kan det være viktig med en vinnerkultur og stadig jakt på stadig bedre prestasjoner.

Og hvis toppsjefer med millionlønn og aksjebelønning velger å jobbe 80 timer i uka, er selvsagt ikke forbudt. Det ville kanskje også en kaffegründer eller franchisedriver med egen sportsbutikk gjort.

Men det er ingen god oppskrift å skremme vanlige ansatte til å gjøre det samme. Og forvente at de skal gjøre det for en middels god lønn, uten overtid og forventninger om gratis dugnadsarbeid.

SPØR DU AKTØRENE som lykkes innenfor handel og service, står neppe fryktkultur og brutalisering av arbeidslivet øverst på dere oppskrift.

- Det er ingen trylleformel. Uansett hva du driver med, handler arbeidsplassen om menneskene, sier Nille-sjef Kjersti Hobøl, som før det reddet Kid fra konkurs.

- Kultur spiser strategi til frokost, pleier Petter Stordalen å si, helt sikkert lånt fra et par tusen såkalte ledelseseksperter. Men han står faktisk også for det.

Sjefene i Espresso House og XXL kunne kanskje hatt godt av et seminar med Stordalen og Hobøl når de lurer på hvordan de skal få skutene sine på rett kjøl.

FOR DEN NORSKE MODELLEN, som vi liker å kalle den, er et av Norges viktigste komparative fortrinn. Selskaper som vil lykkes i Norge bør la seg inspirere mer av historien om norsk arbeidsliv og trepartssamarbeid enn Elon Musk og Silicon Valley.

Da Foodora nylig signerte sin nye tariffavtale, var det et viktig skritt for en normalisering av den såkalte nye økonomien. Med en så fastlåst konflikt kunne streiken ellers blitt Foodoras bane i Norge.

Høstens medieoppslag i seg selv medfører neppe noen fare for livsgrunnlaget til XXL og Espresso House. Kommentarfeltenes trusler om boikott gir sjelden store utslag. Men på lang sikt vil ikke selskapene kunne overleve med slike forhold.

De vil rett og slett tape kampen om de beste folkene. Og uten mennesker er det umulig å lykkes med noe som helst.

Et skritt på veien kan være en helt annen holdning til fagforeninger. Et organisert arbeidsliv med ordentlige arbeidsvilkår er i det lange løp en investering for seriøse bedrifter. Om de ikke skjønner det selv, bør aktører som NHO og Virke selv hviske bransjen noen pauli ord i øret.

For ikke å snakke om Arbeidstilsynet - som åpenbart har mer enn nok å agere utfra.

MEN DETTE ER IKKE bare arbeidsgivernes ansvar. Når organisasjonsgraden i handel og servering er langt ned på 20-tallet, forteller det også at arbeidstakernes organisasjoner gjør en alt for dårlig jobb.

I mange bransjer har fagforeningene historisk vært så opptatt av rettighetene til de faste heltidsansatte at man i verste faller motarbeider de unge som jobber deltid.

Dem er det nemlig mange av. Slik vil det alltid være.

Og LO har en stor jobb foran seg hvis de skal gjøre seg attraktive for fremtidens arbeidstakere.

HØSTENS OPPMERKSOMHET rundt arbeidsforholdene i XXL og Espresso House kan gi et momentum til å gjøre fagforeningen relevant og «great again».

Den bør de gripe med begge hender.