Frykter at brexit kan true norske lokalsamfunn

BÅTSFJORD/KÅRVIKHAMN (VG) – Britene må vel fortsatt ha mat, selv om det blir brexit, sier fisker Rune Myreng. I Båtsfjord omsettes 100.000 tonn sjømat for 1.4 milliarder i året. Det er selve grunnlaget for hele lokalsamfunnet.

ARBEIDSPLASSER: Sjømat er grunnpilaren i Båtsfjord-samfunnet. I verste fall kan brexit true arbeidsplassene.

Janne Møller-Hansen
Publisert:

Myreng har åtte tonn nyfanget hyse under dekk på fiskebåten, som ligger til kai for lossing i Båtsfjord. Hyse er britenes favorittfisk til nasjonalretten fish & chips.

Han håper fisken hans ikke blir stående i stampe på grensen etter brexit.

FISH & CHIPS: Fisker Rune Myreng fisker hyse, britenes favorittfisk til fish & chips.

Janne Møller-Hansen

– Det vil bli store kapasitetsutfordringer og kilometerlange køer, konstaterer Tore Myhre, direktør for Internasjonal Avdeling i NHO.

Det til tross for de midlertidige nødløsningsavtalene norske myndigheter har inngått med britene på varehandel. Forsinkelsene vil komme, fordi det ved brexit uten avtale innføres toll og nye tollprosedyrer på handelen mellom EU og Storbritannia. Anslagsvis 20 000 vogntog kjører inn til Storbritannia hver dag.

AVHENGIG: Båtsfjord omsetter sjømat for 1.4 milliarder kroner i året.

Janne Møller-Hansen

– Britene holder på å ansette 9.000 nye tollere som skal læres opp, men de nye systemene er ikke på plass, sier Myhre.

Det er ikke bare grensepasseringer som bekymrer. Valutasvingninger, innføring av toll, økonomisk nedgangstider og fall i kjøpekraften som følge av brexit, kan i verste fall ramme norske lokalsamfunn hardt.

BEKYMRET: Administrerende direktør Christian Bue Nordahl i Stella Polaris Norway, er svært bekymret for alt som kan skje etter brexit.

Janne Møller-Hansen

Familiedrevne Stella Polaris bærer tettstedet Kårvikhamn på sine skuldre. 50 av de ca. 230 innbyggerne jobber i hjørnesteinsbedriften, som er Norges største produsent av reker. 30 prosent av produksjonen går til Storbritannia.

– Vi har nedlagt enormt med tid og ressurser for å forberede oss på brexit. Det er lov å tro og håpe at det vil gå bra, men naivt å tro at det ikke får konsekvenser, forteller Christian Bue Nordahl, administrerende direktør i Stella Polaris Norway.

At de får betalt i pund, som ekspertene spår at vil falle som en stein ved en hard brexit, er bare en av utfordringene de har måttet løse. Trusselen om at tollfriheten bare er midlertidig, og kan gå fra null til 12 prosent, er skremmende, og kan bety kroken på døren for dette markedet.

BÅT: Hver uke sendes det reker fra Kårvikhamn til Grimsby i England. Her er administrerende direktør Christina Bue Nordahl, daglig leder Arnfinn Semmingsen og produksjonsmedarbeider Maria Godtliebsen

Janne Møller-Hansen

At kredittvurderingsselskapene har nedjustert ellers friske, britiske bedrifter utelukkende på grunn av brexit, får også konsekvenser for Stella Polaris.

Margareth Kristoffersen åpner stekeovnsdøren og forsvinner nesten i dampen når hun løfter ut enda et brett med nystekte boller. Hun har jobbet i Stella Polaris i 50 år, siden hun var 17. Først i fileten, da det var fiskemottak, så med reker, og nå bestyrer hun kantinen.

– Denne bedriften er jo alt for bygda. Folketallet faller ikke, unge flytter til og vi har nok barn til å drive både skole og barnehage, forteller hun stolt.

LOKALSAMFUNN: Margareth Kristoffersen har jobbet i Steall Polaris i 50 år. Blir arbeidsplassene borte, faller lokalsamfunnet sammen også, sier hun.

Janne Møller-Hansen

– Forsvinner Stella Polaris, forsvinner Kårvikhamn, sier hun.

Rundt bordene i kantinen snakkes det mye om brexit, og det er til tider stress og uro blant de ansatte for hva som kan skje. Men det er komplisert å forstå, og ikke mye de kan gjøre.

– De som sitter på kontorene, løser vel dette så godt de kan. Vi e’ nu vant med å stå han av her i nord, ler hun.

HJØRNESTEIN: 50 av de 230 innbyggerne i Kårvikhamn jobber ved rekefabrikken i bygda.

Janne Møller-Hansen

Bedriften har måttet reforhandle alle avtaler med britene for å sikre fast pundkurs en tid fremover.

– Valutafall er vår største bekymring, forklarer Nordahl.

Men også faren for at hele den britiske økonomien får vanskeligheter. At arbeidsledigheten stiger og kjøpekraften faller.

STORT MARKED: Britene elsker reker, og kjøper mye fra Norge.

Janne Møller-Hansen

– Hvis du sliter med å få endene til å møtes, er ikke reker noe du må ha. Det er et relativt dyrt produkt.

Fire årstider på fem minutter er ikke mot normalt for fisker Rune Myreng. Han slår opp hetten for å beskytte seg mot haglbygene og den iskalde nordøsten som feier over brygga i morgengryet. Digre kasser med nyfisket hyse heises forsiktig ned, før en truck fra Båtsfjordbruket henter dem inn for å bearbeide fisken.

FILET: Ved Båtsfjordbruket bearbeides fisken og sjømaten som kommer inn med fiskebåter fra Barentshavet.

Janne Møller-Hansen

På det meste gikk 60 prosent av produksjonen deres til Storbritannia.

– Britene var store avtagere av hel torsk og hyse til fish & chips. De siste årene har det vært mindre, på grunn av dårligere tilgang på fisk, og at mer hyse er brukt i norsk fiskematproduksjon, forklarer administrerende direktør Frank Kristiansen i Båtsfjordbruket.

Han er mer bekymret for de langsiktige enn de umiddelbare konsekvensene av en hard brexit.

– På sikt kan det påvirke en allerede skjør økonomi i Europa. Storbritannia er ikke akkurat noe lite marked, og en nedgang der kan påvirke økonomien i hele Europa. Hvis prisen på hyse presses ned, vil det ramme oss hardt, sier han.

JOBB: Noen ganger har de produksjon på Båtsfjordbruket bare for å unngå permitteringer.

Janne Møller-Hansen

Båtsfjordbruket sysselsetter 80 mennesker.

– Å tilby stabile helårsarbeidsplasser er selve grunnlaget for å bygge et samfunn. Det er et ansvar vi kjenner på, sier Kristiansen.

På veggen i produksjonslokalet henger lappen som forteller at i morgen er de fleste permittert. I januar og februar var de permittert nesten halve tiden.

– Vi strekker oss langt for å gjøre arbeidsplassene trygge, og produserer av og til bare for å unngå permitteringer.

Belønningen er at Båtsfjord kan skryte av stadig stigende folketall. De gamle husene er pusset opp og bebodd, de kan tilby alt fra barnehage til videregående skole i bygda, som de siste årene har økt fra 2000 til 2300 innbyggere.

RESERVE: Båtsfjordbruket har egne mærer der de kan oppbevare levende fisk. Den brukes som reserve når tilgangen på råstoff er for lav.

Janne Møller-Hansen

– Når det har vært mye hyse tilgjengelig, har Storbritannia vært den store avtageren. Hvis brexit blir utsatt til våren, når hysefangsten er på topp, vil det kunne få alvorlige konsekvenser for næringen. Særlig mindre båter og fiskebruk er utsatt, og kan i verste fall måtte stenge hvis man ikke får avsetning for fisken.

Båtsfjord omsetter 100 000 tonn sjømat for 1.4 milliarder kroner i året. Fortsatt høy pris for fisken er viktig for at arbeidsplassen og lokalsamfunnet skal bestå.

– Vi moderniserer og øker produksjonen, alt for å trygge arbeidsplasser og bevare lokalsamfunnet. Uten høye priser og fortsatt oppgang i markedet, klarer vi ikke det, fastslår Kristiansen.

HOVEDSTAD: Båtsfjord kaller seg Norges fiskerihovedstad.

Janne Møller-Hansen

Rett utenfor innseilingen til Båtsfjord ligger Barentshavet, rikt på ressurser og dårlig vær. Duften av nystekte fiskekaker og salt sjø henger over hovedgaten. I havnen ligger to russiske rustholker, forlatt etter at kongekrabbeeventyret tok slutt for noen år siden, og mange arbeidsplasser til vanns og til lands gikk tapt.

– Fiskerinæringen er godt trent med kriser og vant til å snu seg raskt. Vi håper det går bra denne gangen også, sier Frank Kristiansen.