Forskere frykter «svart svane» i oppdrettsnæringen: – Bruk av rensefisk mot lakselus gir høy risiko

Havforskningsinstituttet (HI) har valgt å fokusere på lakseoppdretternes bruk av rensefisk i årets risikorapport. – Situasjonen er kritisk, sier forskningsdirektøren.

Leppefisk er et viktig tiltak mot lakselus, men Havforskningsinstituttet er bekymret både for sykdom og velferd.

Heiko Junge / Scanpix
Publisert:,

Årets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett fra HI tar for seg effekter på vill laks, utslipp fra anlegg, bruk av rensefisk og fiskevelferd.

HI mener dagens oppdrettslaks i utgangspunktet er godt tilpasset et liv i merd langs hele kysten, men at sykdom, avlusningsoperasjoner og temperatur er med på å øke risikoen for dårlig velferd på Vestlandet og i nord.

For rensefisken er tilstanden en ganske annen, og dødeligheten er høy.

– Situasjonen for rensefisken er kritisk, og transporten over store geografiske områder gir høy risiko, sier forskningsdirektør Geir Lasse Taranger til E24.

Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør i Havforskningsinstituttet.

Kjartan Mæstad

Både leppefisk og rognkjeks brukes som rensefisk for å bekjempe lus i lakseoppdrett, som et miljøvennlig alternativ til bruk av legemidler.

Mens rognkjeksen kommer fra oppdrett, blir mesteparten av leppefisken fanget i det fri og transportert til anleggene.

Leppefisken kan derfor være bærer av en rekke bakterier, virus og parasitter, i tillegg til at vannet den blir transport i også har ukjent innhold.

«Selv om vi til nå ikke har hatt større sykdomsutbrudd hos oppdrettsfisk eller villfisk som kan knyttes direkte til bruk av rensefisk, vet vi av erfaring at det er høy sannsynlighet for at det kan skje over tid», skriver HI.

Instituttet betegner dette som en svart svane, det vil si at de vet det kan skje, men ikke om, eller når det skjer. Derfor anbefales det også å prioritere forebyggende tiltak.

Selv med innsats fra både forskning og næring har det, bortsett fra i enkeltstående tilfeller, så langt ikke lykkes å skape et godt levemiljø hverken for leppefisk eller rognkjeks, ifølge rapporten.

Laks på rømmen øker risiko for mutert villfisk

I norske oppdrettsmerder er det til enhver tid 300–400 millioner oppdrettslaks og flere titalls millioner rensefisk.

Hvert år rømmer tusenvis av oppdrettslaks og enkelte år har antall rapporterte rømt oppdrettslaks vært høyere enn antall voksen villaks som returnerer til elvene for å gyte.

Rømt laks blir regnet som en av de største miljøutfordringene til norsk oppdrettsnæring.

Foreløpige tall fra 2019 viser at nærmere 300.000 laks allerede har rømt. HI ser derfor stor sannsynlighet for at en også i de neste årene vil kunne få større rømningsepisoder.

Havforskningsinstituttet fokuserer blant annet på risikoen for genmutert villfisk i årets rapport.

Terje Bendiksby / Scanpix

– Selv om det nå er mindre rømt oppdrettsfisk i elvene enn for noen år siden, så vil risikoen for ytterligere mutasjon være større når man tar hensyn til summen av alle år med rømninger som har gjort mange elvebestander sårbare, sier Taranger.

HI konkluderer med at det i de kommende årene vil være moderat til høy risiko for ytterligere genetisk endring på villaks som følge av rømt oppdrettslaks i store deler av landet. Slike mutasjoner betyr større risiko for negative biologiske konsekvenser.

Les på E24+ (for abonnenter)

Akvafuture vil lage fremtidens oppdrettsanlegg: Det neste lakseeventyret

Lite som tyder på overgjødsling av norskekysten

Når det gjelder utslipp fra oppdrettsvirksomheten, mener HI det har små konsekvenser for kysten sett under ett, og at det er lite som tyder på overgjødsling.

Konsekvensene av lakselus-kjemikalier er derimot mer usikker.

– Til tross for at bruken av kjemikalier har gått betydelig ned, mener vi det fortsatt utgjør en moderat risiko. Vi vet at disse lusemidlene kan skade andre organismer i nærområdet, men vi er usikre på hvor raskt disse stoffene forsvinner ute i naturen. I sum ser vi at det er et skadepotensial her, sier Taranger.

HI har i år valgt å utsette rapportens kapittel om lakselus, i påvente av Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) nye oversikt over potensielle vekstsoner for oppdrett (trafikklyssystemet), som kommer i løpet av desember.

HI er et av de største marine forskningsinstituttene i Europa. Rundt halvparten av virksomheten er finansiert av NFD, resten er eksterne forskningsmidler.

Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019