ÉN PROSENT SITTER INNE: I 1970 satt under 200.000 amerikanere i fengsel, i 2007 var tallet 2,3 millioner skriver Håkon Haugli.

KAREN BLEIER
Kommentar

Samfunn i vater

Den som tror kriminalitet kan bekjempes med stadig høyere piggtrådgjerder, flere fengsler og strengere straffer, bør tenke på nytt, skriver Håkon Haugli (A).

Håkon Haugli
Administrerende direktør i Innovasjon Norge
Publisert:

Da den norske utgaven av boka «The Spirit Level» ble lansert tirsdag denne uken, fortalte utenriksminister Jonas Gahr Støre om utenlandsreiser på 1990-tallet.

Sammen med sin daværende sjef, Gro Harlem Brundtland, møtte han næringslivs- og statsledere som mente den norske samfunnsmodellen ville kollapse: En stor offentlig sektor, et høyt skattenivå og universelle velferdsgoder var ikke bærekraftig, mente man.

Det har gått noen år. Og nå er omkvedet et annet – nærmeste det stikk motsatte: Da 2.500 av verdens toppledere møttes i Davos i januar, var «den nordiske modellen» et hovedtema.

I Norden har vi lykkes med å kombinere sosial og økonomisk trygghet med et nyskapende næringsliv og en omstillingsdyktig økonomi. Nordiske samfunn har større grad av likhet enn de fleste andre. Det er liten sosial og politisk uro, og innbyggerne opplever trygghet og har tillit til hverandre – og til myndighetene.

Alt er resultat av politiske valg: Kvinnenes innmarsj i arbeidslivet har med permisjonsordninger å gjøre. Gjennom Lånekassen er høyere utdanning mulig for alle. Skatten er progressiv.

Det er dette man utenfra ser på omtrent som vi ser på skip på flaske: Med vantro og fascinasjon. Og beundring.

Rettferdig fordeling lønner seg. For alle. Dette er hovedbudskapet i «Ulikhetens pris». De britiske samfunnsmedisinerne Richard Wilkinson og Kate Pickett viser hvordan en rekke sosiale problemer er knyttet til ulikhet. Når land har nådd et bestemt utviklingsnivå, er det ikke lenger økonomisk vekst som avgjør, men hvordan den er fordelt.

Tall fra 23 rike land viser at levealder, leseferdigheter, barnedødelighet, drap, fengslinger, tenåringsfødsler, tillit, fedme, psykisk helse og sosial mobilitet har sammenheng med ulikhet, men ikke med BNP pr. innbygger. Altså: Det er ikke slik at de rikeste landene scorer best – slik en kanskje kan tro. Det er det de likeste landene som gjør. Å være likest er bedre enn å være rikest.

«Når jeg snakker til amerikanere, pleier jeg å si at dersom de vil leve den amerikanske drømmen, bør de flytte til Danmark,» sa Wilkinson da han presenterte den norske oversettelsen. At selv oppstigningsmekanismene er sterkest der forskjellene er minst er et interessant funn.

Nesten like bemerkelsesverdig: I alle deler av samfunnspyramiden – både øverst og nederst – er folk tjent med at forskjellene er små. De rikeste i samfunn der det er stor ulikhet, påvirkes også negativt. I Storbritannia har den rikeste delen av befolkningen dårligere helse enn de rikeste i Sverige. «Spirit level» betyr vater på norsk. Et samfunn i balanse er organisert på en måte som er til gagn for alle.

Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug har pekt på USA som et land som fører den kriminalpolitikken hun ønsker seg i Norge. I 1963 ble 91 prosent av alle drap i USA oppklart, i dag er tallet 61 prosent, til tross for mange flere politifolk med bedre utdannelse og bedre lønn.

I 1970 satt under 200.000 amerikanere i fengsel, i 2007 var tallet 2,3 millioner. USA har 5 prosent av verdens befolkning, men 25 prosent av verdens innsatte. Blant etniske minoriteter er tallene virkelig skremmende: I enkelte stater og årskull skal det være flere svarte i fengsel enn i arbeid.

Den som tror kriminalitet kan bekjempes med stadig høyere piggtrådgjerder, flere fengsler og strengere straffer, bør tenke på nytt. Det samme bør de som tror kriminalitet ikke rammer alle. For om vi ikke rammes av kriminalitet direkte, gjør det noe med oss alle – også de rikeste av oss – om vi ikke føler oss trygge.

Den norske utgaven av boka inneholder forøvrig et etterord som på en effektiv måte tilbakeviser kritikken fra konservative tenketanker etter at originalutgaven skapte debatt. Det blir interessant å se hvordan den norske oversettelsen tas i mot. Om jeg skal gi de høyreorienterte tanketankene et råd, må det være å sitte musestille og håpe at debatten blåser raskt over.