Hvorfor klarte ikke venstresiden å utnytte muligheten under finanskrisen, spør Høyres Torbjørn Røe Isaksen?

Sosialismen på sotteseng

Selv etter finanskrisen klarer ikke det radikale venstre å formulere et nytt prosjekt.

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Man skal være forsiktig med skråsikre uttalelser. Sjefen i IBM skal visstnok ha sagt en gang at det bare var marked for et halvt dusin datamaskiner i verden. Det var på den tiden datamaskinene fylte hele rom. PCens komme gjorde den spådommen til skamme.

Det kan hende at sosialismen en gang vil gjenoppstå, men akkurat nå ser den ut til å ligge på sotteseng. I Europa sliter de tradisjonelle, sosialdemokratiske partiene med oppslutningen, men velgerne går ikke lenger ut til venstre. Her i Norge er Sosialistisk Venstreparti i gang med nok en intern oppvask rundt sin egen regjeringsdeltagelse. Etter at SV hadde presset AP til en foreløpig fredning av Lofoten og Vesterålen trodde jeg virkelig at partiet hadde forsonet seg med regjeringsmaktens opp- og nedturer. Jeg trodde til og med partiet kunne komme ut av regjeringsprosjektet med hodet høyt hevet. Nå er jeg svært usikker. SV vil ikke dø som parti, men de kan risikere å komme krabbende ut hvis de rød-grønne taper valget i 2013.

Egentlig er det merkelig. I kjølvannet av finanskrisen kunne vi lese at Marx’ Das Kapital solgte som aldri før. Avisene var fulle av spådommer om den moderne kapitalismens død. Grådighetskulturen, markedstenkningen, det ”nyliberalistiske” regimet hadde spilt fallitt. Sammenligninger med den store depresjonen på 30-tallet florerte. Datidens sammenbrudd førte til en radikale nyendring i Vestens politiske landskap, arbeiderbevegelsen fikk for første gang langvarig regjeringsmakt i mange land, inkludert Norge.

Finanskrisen, og den etterfølgende krisen i realøkonomien, hadde potensial til å bli et ideologisk skifte. Det var venstresidens største mulighet på flere tiår, en mulighet til å snu høyrevinden som bare hadde blitt sterkere i kjølvannet av murens fall i 1989, ikke minst innad i de sosialdemokratiske partiene.

Så, hva skjedde? Hvorfor klarte ikke venstresiden å utnytte muligheten?

Jeg tror det primært skyldes to årsaker.

For det første er venstresidens økonomiske løsninger så grundig diskreditert at selv ikke en finanskrise kan gjøre dem til et attraktivt alternativ. Svært, svært få tror at stadig mer politisk styring, omfordeling og selektive subsidier er det som gir et land velstand. Den radikale venstresiden mangler simpelthen et troverdig økonomisk alternativ. Finanskrisen viste at moderne markeder – særlig finansmarkedet – har store svakheter, men den diskrediterte ikke markedsøkonomien som system. Det står fortsatt fjellstøtt.

For det andre gjorde finanskrisen det klart at mange vestlige land slet med enorme gjeldsproblemer. Utfordringen var ikke bare grådige banker eller mangel på reguleringer, men politikere som gjennom mange år hadde brukt mer penger enn de hadde til å blåse opp offentlig sektor. Innbyggerne stilte seg etter hvert spørsmålet: Jo, riktignok har bankene skapt problemer, men hvorfor har vi satt oss i en situasjon hvor gjelden er så høy at en finanskrise rokker ved selve fundamentet i velferden vår? Når gjeldskrisen ble første prioritet ble det også tydelig at venstresidens tradisjonelle løsning – skatte og bruke mer – ikke kunne fungere.

Den radikale venstresidens problemer skyldes ikke dårlig kommunikasjon eller PR-arbeid, men rett og slett at løsningene deres er lite troverdige.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Helle ble historisk i Danmark

  2. Socialdemokraterne stuper på meningsmåling

  3. - Bare en gærning vil bli statsminister nå

  4. - Han er arrogant nok til å be om vår støtte

  5. Tsipras samler Syriza til ekstraordinært landsmøte