To bøter etter ti år med hvitvaskingslov

Etter ti år med lovregulering av hvem som skal varsle om hvitvaskmistanke til Økokrim, er bare to selskaper bøtelagt for ikke å ha overholdt reglene.

Bøtene har ikke kommet som følge av inspeksjoner fra Finanstilsynet. Tilsynet skal undersøke om rutinene er gode nok hos dem som har plikt til å rapportere om mistenkelige transaksjoner og mulig hvitvask.

– De to bøtene gjelder andre sektorer enn de som faller inn under Finanstilsynets ansvarsområde. Generelt benytter Finanstilsynet seg i liten grad av bøtelegging i sitt tilsynsarbeid, skriver kommunikasjonsdirektør Kjetil Karsrud i en epost til NTB.

Han viser til at Finanstilsynet mener de når fram med skriftlige advarsler. Det er ofte nok til at institusjonene endrer rutiner. Årsrapporten for 2013 viser at 40 institusjoner i fjor ble kontrollert for om de etterlever hitvaskingsregelverket. Finanstilsynet fant brudd på reglene i 13 inspeksjoner.

Slakke tøyler

Justisdepartementet bemerker i sin risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering at ingen finansinstitusjoner eller selskaper har mistet lisensen etter å ha brutt hvitvaskingsregelverket.

– Det virker definitivt ikke som om man har har holdt veldig stramt i tøylene her. Dette understreker behovet for å tenke bredt når man skal kjempe mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det er viktig å ha et samlet fokus fra flere departement er og flere institusjoner for å få den nødvendige koordineringen, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) til NTB.

Strammet inn

Det er 20 år siden plikten til å rapportere om mistenkelige transaksjoner ble innført, og brudd på rapporteringsplikten rammes av hvitvaskingsloven, som kom i 2003.

Hvitvasking i seg selv reguleres av straffelovens heleri- og hvitvaskingsparagraf 317.

I 2009 ble lovverket strammet inn. Institusjonene ble pålagt et større ansvar for å fortløpende vurdere hvitvaskrisikoen hos sine kunder og produkter. I tillegg til institusjoner innen finans, forsikring og handel, er også regnskapsførere, eiendomsmeglere og advokater som bistår i finansielle transaksjoner omfattet av rapporteringsplikten.

Utenlandske agenter

Finanstilsynet har ikke kompetanse til å føre tilsyn med de rundt 400 agentene for utenlandske betalingsforetak som er etablert i Norge.

– Etter norske myndigheters syn er tilsynet med slike agentnett utilstrekkelig, og det er åpenbar fare for at hvitvasking og terrorfinansiering kanaliseres gjennom slik virksomhet, heter det i risikoanalysen fra Justisdepartementet.

Norge fikk også i desember i fjor en dom mot seg i EFTA-domstolen for ikke å ha en tilsynsordning på forhandlere av såkalte verdifulle gjenstander. Dette er et brudd på EØS-reglene som tilsvarer EUs tredje hvitvaskingsdirektiv.