Meny-eier frykter foreslått forbud vil ramme supermarkedene

Jan Christian Vestre vil forby klausuler som skjermer dagligvarebutikker fra konkurranse. Advokater mener Næringsdepartementet kan ha overdrevet hvor stort problem dette er.

RAMMER KONKURRANSEN: Norgesgruppen, her ved konsernsjef Runar Hollevik, har ifølge Konkurransetilsynet over 100 klausuler som kan verne dem fra konkurranse. Selv mener handelshuset at tallet er betraktelig lavere.
Publisert: Publisert:

– At en aktør skal nekte andre aktører å etablere seg, hører ikke hjemme noe sted, sa næringsminister Jan Christian Vestre i mai.

To måneder senere la han frem et forslag om å forby såkalte negative servitutter i dagligvarebransjen. Ifølge Konkurransetilsynet har Coop utformet 197 slike klausuler, mens Norgesgruppen og Rema står for henholdsvis 108 og 59.

De tre aktørene har nå sendt inn sine innspill til departementets forslag om forbud.

Alle stiller seg positive til ny regulering. Forslaget har samtidig noen svakheter, mener dagligvaregigantene.

Les på E24+

31 milliarder i ligningsformuer flyttet til Sveits på 5 år

Supermarkeder har blitt utkonkurrert

Norgesgruppen, landets største handelshus, frykter bieffektene av et forbud mot negative servitutter.

Truls Fjeldstad, konserndirektør for detalj, region og eiendom, påpeker at det er lavere risiko å etablere en lavprisbutikk, som Kiwi, enn et supermarked. Å starte en Meny-butikk krever to til tre ganger så høye investeringer, ifølge ham.

Truls Fjeldstad, som sitter i konsernledelsen, mener at en veileder ville vært bedre enn et forbud.

Fjeldstad skriver at lavpriskjedene «historisk har hatt en bevisst strategi om å åpne butikk tett på de populære supermarkedene for å kapre deler av deres omsetning».

Dette skal ha ført til at flere supermarkeder har blitt utkonkurrert.

«Utfordringen med en regulering som fjerner mulighet til at et supermarked kan ha eksklusivitet, vil være at investeringsviljen bortfaller når man skal oppgradere butikklokalene eller etablere nytt supermarked. Konsekvensen blir da mindre mangfold og dårligere utvalg».

Norgesgruppen mener for øvrig at en veileder på feltet, fra Konkurransetilsynet, vil være en bedre løsning.

Det vil også kunne gi bedre innsikt i det faktiske omfanget, ettersom det antallet klausuler som Konkurransetilsynet har avdekket, er for høyt for Norgesgruppens del, ifølge Fjeldstad.

Les også

– Det har utviklet seg en praksis der det benyttes klausuler på fast eiendom som hindrer at konkurrenter kan etablere seg. Det er en skikkelig uting som jeg vil til livs, sa næringsminister Jan Christian Vestre i mai.

Mener tilsynet har telt feil

Også Coop er kritisk til Konkurransetilsynets datagrunnlag.

De hevder at tallet 197 inneholder både utløpte klausuler og dobbelttelling, og at det faktiske antallet er godt under halvparten av dette.

Coop mener også at et forbud kan ramme investeringer.

«Investeringer knyttet til nyetablering av butikk er normalt vesentlig høyere i de tilfeller hvor det oppføres et helt nytt bygg. I slike tilfeller kan det - for å sikre investeringen - være nødvendig å begrense muligheten for etablering av konkurrerende virksomhet på resteiendommen som selges ut og blir nabo til butikken», skriver juridisk direktør Knut B. Kjøsnes i svaret til departementet.

Han oppsummerer at Coop er positiv til nye tiltak, men at det trengs mer innsikt på feltet før de kan stille seg bak et forslag om forbud.

Les på E24+

Håkon (35) jobbet på fabrikk. Nå har han eiendom for 75 millioner

Rema frykter andre triks

Rema 1000 har avgitt det tilsynelatende mest positive høringssvaret av de tre.

De støtter et forslag om forbud mot eiendomsklausuler som begrenser konkurrerende virksomhet og mener samtidig at myndighetene bør gå enda lenger.

Ved et eventuelt forbud, risikerer en at aktører tilpasser seg og bruker andre virkemidler for å hindre konkurranse, påpeker selskapet i høringssvaret, som er ført i pennen av Bahr-advokat Helge Stemshaug.

Helge Stemshaug (bak til høyre) i Bahr er tett tilknyttet Rema 1000. Her fra da Reitan Retail og Oda presenterte eget forslag til regler om prisdiskriminering.

«Rema 1000 har for eksempel erfart at en dagligvareaktør velger å leie flere lokaler i et område der det er knapphet på arealer som er tillatt eller egnet for dagligvare, og deretter fremleier lokalene til annen type virksomhet for å hindre at konkurrerende kjeder kommer inn», skriver han.

Selskapet mener derfor at en forskrift bør inneholde et forbud mot at lokaler som en dagligvareaktør disponerer, blir fremleid til annen virksomhet når formålet med fremleien er å hindre en konkurrent i å etablere seg.

Les på E24+

Vil du bli rik på boligflipping? Unngå disse fellene

Advokater: Er det et reelt behov?

Høringssvarene fra rene juridiske miljøer er langt mer kritiske til behovet for et forbud.

DLA Piper påpeker at konkurransehemmende klausuler allerede kan være forbudt i henhold til konkurranseloven og stiller spørsmål ved om det foreslåtte forbudet gir noe mer.

I tillegg er advokatfirmaet spørrende til hvor omfattende bruken faktisk er. Departementet skriver at dagligvarekjedene benytter negative servitutter «i utstrakt grad», med bakgrunn i Konkurransetilsynet 372 funn.

DLA Piper har satt dette opp mot det totale antallet dagligvarebutikker, omtrent 4000 i tallet.

«Basert på Konkurransetilsynets tall er det da kun ca. 9 prosent av disse utsalgsstedene som har tilknyttede negative servitutter, noe som strengt tatt ikke synes å indikere en særlig utstrakt grad av bruk og dermed ikke nødvendigvis et reelt problem», skriver selskapet.

Det samme vektlegger Advokatforeningen, samtidig som de påpeker at Konkurransetilsynet ikke kjenner til hvor utstrakt bruken av eksklusive leieavtaler er.

Dermed kan det være grunn til å stille spørsmål om forslaget om et forbud er nødvendig og forholdsmessig, mener foreningen.

Publisert:
Gå til e24.no