Fersk fremtidsstudie: Slik kan havnasjonen Norge se ut i 2050

Nordmenn spiser plankton til middag, tar elfly til hydrogenfabrikken og bruker smarttelefoner med deler hentet fra bunnen av Norskehavet. Jan-Gunnar Winther og Senter for hav og Arktis med DNV GL har store visjoner for Norges fremtid - men ideene skal først og fremst skape engasjement og debatt. 

Rapporten «Sustainable Blue Economy in the Norwegian Arctic», som tar for seg havnasjonen Norge anno 2050, blir lagt frem mandag formiddag, og er utarbeidet av havsenteret Senter for hav og Arktis i samarbeid med klassifiseringskonsernet DNV GL.

Studien skal ta for seg fremtiden til norske havnæringer, og ser på mulige scenarioer for bærekraftig verdiskapning langs norskekysten innen 2030 og 2050.

– Kan bli havets århundre

Norge er et lite land, men en stor havnasjon, og blir viktig for resten av verden over de neste tiårene, heter det i rapporten.

– Det er utenkelig at menneskenes energi- og transportbehov vil bli dekket uten havet. Samtidig trenger vi umiddelbar hjelp fra havet for å sikre oss mot trusselen klimaendringene utgjør, sier Jan-Gunnar Winther, direktør i Senter for hav og Arktis.

– Vi står ved en korsvei. Dette kan bli havets århundre, slår han fast.

Rapporten foreslår en rekke tiltak og mål som skal bringe Norge mot en bærekraftig og blå økonomi.

Innen fiskeri oppfordres det til å høste lavere i næringskjeden, som å utnytte næringskildene plankton og alger, som mange mener er «den nye oljen».

Kina, Japan og Indonesia høster allerede millioner av tonn med tang og tare, og 90 prosent av dette går til menneskemat, ifølge forskning.no.

Rapporten har et hårete mål, som kan virke noe utenkelig i dag: Plankton, alger og lignende næringer skal utgjøre 50 prosent av sjømaten vi spiser i 2050.

Det siktes også mot at hydrogenproduksjon fra naturgass i det arktiske Norge vil begynne i 2030, og at hydrogen har erstattet all fossilt brensel i det arktiske Norge innen 2050.

Les også: (+) Derfor kan Frontline-angrepet være gull verdt for norsk shipping

Hydrogen gir ingen utslipp ved forbruk, og mange tror at grunnstoffet kan bli en viktig faktor i overgangen til et lavutslippssamfunn, og et grønnere Norge.

I tillegg peker rapporten på utvinning av mineraler fra havbunnen som en potensiell bidragsyter i det grønne skiftet, et forslag dagens regjering stiller seg bak.

For cirka ett år siden la nemlig Regjeringen frem et lovforslag for hvordan man skal drive utvinning av mineraler og sjeldne jordarter på norsk sokkel, viktige råmaterialer som trengs for å lage elbiler, smarttelefoner og vindmøller.

«På et tidspunkt vil det være mer profitabelt å utvinne mineraler fra havet enn på land. Men dette skjer nok nærmere 2050 enn 2030», står det i rapporten.

Elfly i nord

Den nordlige sjøruten, som går langs norskekysten, gjør turen fra Asia til Nord-Europa betydelig kortere enn den sørlige sjørute via Suez-kanalen.

Det åpner for at nye norske havner, maritime tjenester og handelsporter kan danne et knutepunkt for godstrafikken som forventes langs den nordlige sjørute.

Ved 2050 peker rapporten mot at Norge har utviklet tre handelsporter som er viktige for den nordlige sjørute.

Rapporten diskuterer også mulighetene for utslippsfrie elfly i innen 2030, som kan bidra til bedre infrastruktur i distriktene.

Les også: (+) Issmelting i Arktis gir gassfraktboom

Videre heter det at i Norge anno 2050 vil elfly være like normalt som å ta en kjøretur i en Tesla.

– Det er viktig at rapporten ikke sees på som en fasit, sier Winther på spørsmål om det ikke er vel store ambisjoner.

– Kvalifiserte gjetninger

Rapporten er preget av ideer og store drømmer som kan virke både futuristiske og til tider urealistiske.

Det er akkurat det Jan-Gunnar Winther mener teamet gikk for.

– Ingen vet hvor vi er om 30 år, så man må gjøre noen kvalifiserte gjetninger. Denne studien går ikke i dybden på enkeltsektorer, men fokuserer heller på bredden og lager tråder for fremtiden. Men om vi ikke ser fremover, vil vi være i mindre stand til å nå målene våre som nasjon, sier han til E24.

I stedet skal studien virke som et mål og utgangspunkt man kan jobbe mot.

– Den skal være med på å stimulere en opplyst og engasjert samfunnsdebatt – hvor vil vi, hvordan når vi dit, hva er mulighetene og utfordringene. Den skal gi oss energi til en stor og viktig debatt, sier Winther.

Like etter rapporten blir presentert på Litteraturhuset i Oslo er det duket for paneldebatt med næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), spesialrepresentant for det internasjonale havpanelet Vidar Helgesen (H), sjefanalytiker i bærekraftig finans hos Nordea, Thina Saltvedt, leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise og Toril Røe Utvik, som leder Equinors arktiske enhet, om veivalgene havnasjonen Norge står overfor.

Rapporten skal først og fremst skape engasjement rundt Norges fremtid og muligheter.