Virke skeptiske til raske inkasso-kutt: – Bør bekymre hele næringslivet

Regjeringens hasteforslag til kutt i inkassosalærer kan radere hele bransjen, mener Virke Inkasso.

Aleksander Holand Nordahl i Virke Inkasso mener Monica Mælands forslag om å kutte i inkassosalæren kan radere bransjen.

Gorm Gaare
  • Nora Rydne
Publisert:

– En høringsprosess på syv dager er altfor kort. Vi frykter disse kuttene rammer for hardt, og at hverken vi eller justisministeren aner konsekvensene for et allerede presset næringsliv.

Det sier leder Aleksander Holand Nordahl i arbeidsgiverorganisasjonen Virke Inkasso.

Mandag før påske sendte Justisdepartementet ut mandag ut et forslag om å raskt sette ned gebyrer og salærer i inkassosaker.

Et forslag til ny inkassolov og -forskrift er allerede sendt på høring med frist i juni, basert på en rapport utformet i samarbeid med blant annet Virke Inkasso, Forbrukerrådet, Finans Norge og Finanstilsynet.

Coronakrisen er årsaken til at departementet nå vil ha andre endringer gjennom raskere.

Les også

Foreslår salærkutt i inkassobransjen: – Kunne ønske at regjeringen gikk lengre

– Coronakrisen har gjort at mange privatpersoner og bedrifter har fått betalingsvansker. Det haster dermed å få satt ned inkassokostnadene så raskt som mulig. Jeg har derfor gitt en kort høringsfrist, og vil at dette skal tre i kraft raskt, sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland i en pressemelding i forbindelse med forslaget.

83 prosent under 2.500 kroner

Virke Inkasso reagerer på den korte høringsfristen, samt at forlaget bryter med det partene ble enige om før det første forslaget ble sendt på høring.

De sentrale forslagene til hastekutt er:

  • Gebyr for purring og inkassovarsel foreslås halvert fra 70 til 35 kroner.
  • Lett salær for krav under 2.500 kroner foreslås halvert fra 350 til 175 kroner.
  • Skrivesalæret ved utleggsbegjæringer foreslås halvert fra 1.172 til 586 kroner (det vil si salær for inkassoforetakenes eller kreditorenes arbeid med å sende kravene til tvangsfullbyrdelse hos namsmyndighetene eller saker til forliksrådsbehandling).

– Dette forslaget bør bekymre hele næringslivet. Vi ser en nedgang i kredittbruken i Norge, og dermed også en nedgang i antall inkassosaker. Forslag som innebærer radering av inkassobransjen vil kunne få dramatiske konsekvenser, i og med at vi da hverken får hjulpet bedrifter med å få betalt for varer og tjenester, eller privatpersoner som sliter med økonomiske problemer, sier Nordahl.

Les på E24+

Slik håndterer kriselederne kaoset

Det er spesielt salærkuttet på krav under 2.500 Virke Inkasso reagerer på. I det første forslaget var grensen for småkrav satt til 500 kroner.

– En regning på 2000 kroner er ikke småkrav for mange bedrifter – det er viktige penger. 83 prosent av inkassokrav er på under 2.500 kroner, så dette vil ramme alle bedrifter som selger varer på kreditt, sier Nordahl.

Har ikke kapasitet til å drive inn

Kjedesjef Dag-Inge Simonsen i Mekonomen er også bekymret over hva som vil skje med næringslivet hvis inkassobransjen får mindre inntjening og kapasitet.

– Jeg tror mange små og mellomstore bedrifter blir rammet helt annerledes enn det politikerne kanskje tenker. Vi er avhengige av den hjelpen vi får fra inkassobyråene. Hvis kostnadene overføres til dem som sender oppdrag, blir det helt klart færre oppdrag, sier han.

Simonsen er sjef for de 330 små og mellomstore verkstedene som driver under Mekonomen-navnet. Han forteller at de færreste har en egen administrasjon som kan bruke tid på å finne betalingsløsninger for kunder som sliter med regningen.

Kjedesjef Dag-Inge Simonsen i Mekonomen er bekymret for at salærkutt vil føre til at bedriftene ikke kan få drevet inn like mange krav.

Mekonomen

Han mener det er riktig at det blir gjort endringer i inkassobransjen, og peker på at parkeringsbøter og legetimer som plutselig blir regninger på flere tusen klart er urimelig.

– Men for oss er ikke beløp på 2000 kroner småbeløp. Det gjelder jo da varer og arbeidstimer vi har lagt inn i det vi ikke får betalt for, ikke bare en parkeringsplass man ikke har fått betalt for. Vi er like avhengige av å få inn de utestående kronene som vi var før coronakrisen, sier Simonsen.

Les også

Gründere undersøker coronaeffekt på likestilling

Han mener i likhet med Virke at det burde blitt lagt mer tid i en eventuell endring.

– Jeg synes de kunne tatt seg bryet med å undersøke andre innretninger, som trinnvise gebyrmodeller, sier han.

– Tegn på at vi ikke har bommet

Justisdepartementet har satt høringsfristen for det nye forslaget til 17. april.

– Jeg er uenig i at det er for kort tid. Vi har i over et år sagt at vi kommer til å gjøre noe med salærer og gebyrer i inkassobransjen, og at det kommer til å skje i 2020, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i justisdepartementet.

Han påpeker at den lovendringsforslagene som har grunnlag i rapporten Virke nevner, dreier seg om helt nye innretninger for inkassolovgivningen – de nyeste forslagene dreier seg om endringer innenfor eksisterende lov.

– Inkassobransjen har hatt veldig høy lønnsomhet, og det har lenge vært klart at den skal ned. Så mener Virke vi gjør for mye, mens Forbrukerrådet mener vi tar for lite i. Det tar jeg som et tegn på at vi ikke har bommet helt.

Sættem utelukker dog ikke at forslaget kan endres på, også når det gjelder grensen for lett salær.

– Vi skal være lydhøre hvis noen har tunge argumenter for hvorfor forslaget bør endres på. Det viktigste nå er at vi har bestemt retningen, og jeg er trygg på at det fortsatt er godt grunnlag for en lønnsom inkassobransje selv med kraftig redusert salær, sier han.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Inkasso
  3. Virke
  4. Justisdepartementet
  5. Monica Mæland
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Foreslår salærkutt i inkassobransjen: – Kunne ønske at regjeringen gikk lengre

  2. Regjeringen foreslår raskt kutt i inkassogebyrene

  3. Slutt på fakturaskrekken?

  4. Annonsørinnhold

  5. Ny krisepakke til små og mellomstore bedrifter

  6. Sterk motstand mot sammenslåing av domstoler – regjeringen lyttet ikke