Verdensbanken varsler svakere vekst i økonomien
Økende handelsspenninger og svakere produksjon er blant årsakene til at verdensøkonomien vil vokse saktere i år og neste år, ifølge Verdensbanken.
Også stigende rente i økonomier i vekst trekkes fram som en årsak til dårligere vekst enn tidligere antatt, heter det i en ny prognose Verdensbanken la fram tirsdag.
Ifølge banken vil verdens samlede brutto nasjonalprodukt (BNP) vokse med 2,9 prosent i år og 2,8 prosent neste år.
Det er noe lavere enn forrige prognose, som ble presentert i juni. Da anslo Verdensbanken at økonomien i år ville vokse med 3 prosent.
Fikk du med deg? Verdensbankens president Jim Yong Kim går av
Handelskonflikt
Den mer saktegående økonomiske utviklingen henger blant annet sammen med konsekvensene av handelskonflikten mellom USA og Kina, påpeker Verdensbanken.
USAs økonomiske vekst er for inneværende år nedjustert fra 2,9 prosent til 2,5 prosent. Neste år sakkes farten ytterligere, til en vekst på 1,7 prosent, ifølge prognosen.
Les også: Handelskrig har kostet USA og Kina flere milliarder dollar hver i 2018
For de 19 eurolandene er prognosen nedjustert fra 1,9 prosent for inneværende år, til 1,6 prosent. Kinas økonomiske vekst nedjusteres fra 6,5 prosent til 6,2 prosent for inneværende år.
I fjor vokste verdensøkonomien med 3 prosent, og året før med 3,1 prosent.
Bekymret for afrikanske land
En annen bekymring er BNP-veksten i afrikanske land sør for Sahara. Ifølge Verdensbanken vil veksten i regionen i gjennomsnitt være mindre enn 1 prosent de neste tre årene.
– Det gjør det veldig vanskelig, om ikke umulig, å redusere fattigdom, sier økonom Ayhan Kose i Verdensbanken.
Gitt at Verdensbankens utsikter stemmer, sier Kose at politikerne i disse landene må finne nye måter å øke veksten for å løse fattigdomsproblemet. De advarer mot at andelen av verdens fattige som bor i denne regionen, kan vokse til 87 prosent innen 2030 med mindre veksten akselererer.
Så du denne? Dette er Saxo Banks «elleville spådommer» for 2019
Økt rente
Økt rente gir ytterligere press på finansmarkedene. Det gjelder særlig land med en voksende økonomi og selskaper som lånte mye da prisene var lave etter finanskrisen i 2008 og 2009. Når disse lånene utløper, må mange refinansiere gjelden med høyere rente, ifølge Verdensbanken.
En stigende dollar gjør også situasjonen vanskeligere for voksende økonomier som tok ut lån utstedt i amerikansk valuta.
– Når gjelden spiser av lands inntekter, er det vanskeligere for regjeringene å finansiere viktige sosiale tjenester, sier Verdensbankens sjef, Kristalina Georgieva.
Gjelden til alle verdens land var til sammen på 184 billioner dollar i 2017, ifølge Det internasjonale pengefondet.
