Oljefondet tapte avstemning: Wizz Air-sjefen får gullkantet bonusordning

Generalforsamlingen i Wizz Air stemte for en ny bonusordning for toppsjefen, som er blant de største gitt til et selskap på London-børsen, ifølge Financial Times.

Tidligere i juli ble det kjent at gründer og konsernsjef József Váradi kunne ende opp med en milliardbonus med styrets forslag til ny godtgjørelse.

Nå er forslaget godkjent av selskapets generalforsamling, mot Oljefondets vilje.

På generalforsamlingen stemte 67 prosent av de fremmøtte aksjonærene for bonusordningen, mens 33 prosent stemte imot, deriblant Oljefondet.

Váradi kan ende opp med én milliard kroner i bonus, ifølge Financial Times. Avisen skriver at bonusen på 100 millioner euro ville være blant de aller største gitt av et selskap notert på børsen i London. Bonusen er blant annet avhengig av at Varadi øker aksjekursen i Wizz til 120 britiske pund i løpet av de neste fem årene, og bonusen vil bli utbetalt i form av aksjer i flyselskapet.

Stemte for ny kontrakt

Barry Ecclestone, leder av styrets kompensasjonskomité, skriver at «forslagene til godtgjørelse – og særlig hans nye langsiktige incentivordning (VCP) er sentrale for at Jozsef signerer en femårig kontrakt om å forbli forpliktet til Wizz».

Varadis kontrakt gikk egentlig ut 31. desember, men ble midlertidig forlenget i påvente av dagens generalforsamling, der det med overveldende flertall ble stemt for at Varadi skulle fortsette som toppsjef.

Oljefondet stemte mot bonusordningen, men stemte for at Varadi skulle fortsette som toppsjef.

I begrunnelsen for å stemme mot bonusforslaget, oppgir Oljefondet at det er styrets oppgave «å tiltrekke den riktige konsernsjefen og sette en passende godtgjørelse».

«En betydelig del av den årlige godtgjørelsen bør bli gitt som aksjer som er låst i fem til ti år, uavhengig av fratredelse eller pensjonstidspunkt».

Krever transparens

I tillegg til at all godtgjørelse skal ha «et klart forretningsmessig rasjonale» er fondet tydelig på at styret «skal være transparente på samlet godtgjørelse for å unngå uakseptable utfall» og at pensjonsopptjening «skal utgjøre en mindre del av samlet godtgjørelse».

For å få bonusen må Wizz-aksjen ha en årlig vekst på 10 til 20 prosent de neste fem årene, i tillegg til at selskapet må nå sine bærekraftsmål. Ifølge styret skal bonusen betales ut over åtte år og man har også økt styrets mulighet til å trekke eller redusere bonusen.

Váradi går samtidig ned i fastlønn og bonusen utgjør potensielt 95 prosent av godtgjørelsen hans.

Høsten 2020 fortalte selskapet at de ville satse på å fly norske innenriksruter, men i slutten av mai ble det klart at Wizz Air droppet satsingen.

Váradi sa i juni at årsaken var at de prioriterer å investere i Italia og Storbritannia.

Kortlevd Norge-satsing

Lavprisselskapets etablering i Norge var omstridt, blant annet på grunn av selskapets skepsis til fagforeninger.

Konflikten rundt fagforeninger kulminerte i at flere kommuner, fylkeskommuner og statseide Statnett ble varslet om søksmål fra Wizz Air etter det selskapet har ment er «ulovlig boikott». Saken mot Agder fylkeskommune skal etter planen opp i august. 

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs sa i mai at han ikke tror den politiske motstanden har vært primærårsaken til at Wizz slutter med innenriksflyginger i Norge, men heller at det kan ha vært mer krevende å komme inn i det norske markedet enn de forventet, i tillegg til at konkurrenten Norwegian overlevde.

Selv om innenrikssatsingen er avsluttet, fortsetter Wizz Air å tilby utenriksflyginger fra Norge.