De største obligasjonseierne i Norwegian gjør opprør

Tyske og svenske obligasjonseiere i Norwegian sier seg klare til å satse over én milliard friske kroner i flyselskapet. Men før de gjør det, så krever de bedre betingelser enn de til nå er tilbydd.

Konsernsjef Jacob Schram i Norwegian må nå også håndtere opprørske obligasjonseiere. Disse har pant i et datterselskap som eier landingsrettigheter, på Gatwick.

Ole Berg-Rusten / NTB
  • Roar Valderhaug - Aftenposten
Publisert:

I helgen bestemte de største obligasjonseierne i Norwegian seg for å gjøre opprør.

Da fikk de valgt inn en av sine som ny styreleder i selskapet Norwegian Air Norway AS (forkortet NAN). Det skjedde på en hastig innkalt generalforsamling i NAN på lørdag.

Dette datterselskapet eier en rekke landingsrettigheter (kalt slotter) på Gatwick-flyplassen i London. Og eierne av de to største obligasjonslånene til Norwegian har igjen pant i aksjene i NAN.

Siden Norwegians obligasjonslån de facto er misligholdt, har eierne av lånene i flere måneder hatt rett til å agere som om de var aksjonærer i dette datterselskapet.

De erklærte likevel mislighold først nå i helgen, og krevde da styreplass i selskapet.

Obligasjonseierne går imidlertid ikke for en full revolusjon med en gang. For de tok ikke tok over eierskapet til NAN og pantet.

I tillegg lot de to Norwegian-topper fortsatt få beholde sine styreplasser der.

Opprør ledet av Lazarus

Men opprøret til de største obligasjonseierne er utvilsomt i gang.

– Dette er bare et første steg, sier svenske Claes Jonson.

Han er nå nyvalgt styreleder i Norwegian Air Norway. Jonson er partner i selskapet Lazarus Industriförvaltning.

Det er et svensk konsulentselskap som spesialiserer seg på å gå inn i selskaper som sliter.

Lazarus eier imidlertid ikke obligasjoner selv i Norwegian. Men han jobber nå for tyske og svenske fond.

Stemningen var bedre sist konsernsjef Jacob Schram besøkte Norwegians base på Gatwick i januar 2020.

Ole Berg-Rusten / NTB

Mener nye investorer får for mye

Obligasjonseierne mener at de nye investorene som skal investere mellom 2 og 3 milliarder kroner i aksjer i Norwegian, kommer altfor godt ut sammenlignet med dem selv.

De nye investorene skal etter planen få kjøpe aksjer i Norwegian for 6,8 kroner pr. aksje.

Det samme vil dagens aksjonærer, men for en mindre sum som er på 400 millioner kroner.

Dagens kreditorer får derimot ikke dette tilbudet. De er isteden tilbudt enten å sitte igjen med kun 5 prosent av sine usikrede krav, omgjort til aksjer i Norwegian, eller å tegne seg i et såkalt hybridlån.

Dette lånet, som skal bli på mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner, kan byttes til aksjer først i 2023.

Dette har staten sagt seg villig til å gjøre. Næringsminister Iselin Nybø vil investere 1,5 milliarder kroner i hybridlånet. Da får hun i i tillegg gjort om 3 milliarder kroner i tidligere garantier til et rentefritt lån på 2,25 milliarder kroner.

Les også

Amerikansk kreditor steiler over hva de får fra Norwegians redningsplan

Innsjekkingsskranken til Norwegian på Gatwick har vært lang.

TOBY MELVILLE / REUTERS
Les også

Norwegian advarer: Forsinkelser kan sette jakten på kapital i fare

Trenger ikke staten?

Men de svenske og tyske obligasjonseierne hevder nå at det kanskje ikke er behov for statens investering.

De sier seg villige til å bla opp 100 millioner euro, litt over 1 milliard kroner, i ny kapital. Men bare dersom de får bedre betingelser enn de til nå er tilbydd.

– Dersom man kan finne en løsning der staten ikke trenger å bruke norske skattebetaleres penger, så må vel det være det beste? spør Jonson.

Han mener Norwegian har startet i feil ende, med fokus på å få inn nye investorer. De burde isteden blitt enige med sine kreditorer om en løsning disse kan godta. Og så deretter gå ut og hente penger, mener Jonson.

Claes Jonson i Lazarus Industriförvaltning

Lazarus Industriförvaltning

Obligasjonseierne er ikke villige til å gjøre som staten har sagt seg villig til, å investere i hybridlånet. For det lånet vil som nevnt tidligst kunne gjøres om til aksjer i 2023. Og det da til en kurs som vil være nærme børskursen når den tid kommer.

Obligasjonseierne mener de nye investorene som får kjøpe til kurs 6,8 kroner pr. aksje i vår vil stikke av med nesten hele potensialet som nå ligger i aksjen.

Et Norwegian-fly av typen Boeing 737 Max forlater Gatwick i november 2017. Det var før Max-flyene fikk flyforbud og før korona.

Arnfinn Mauren

Krever lånene som sikret gjeld

Men de tyske og svenske investeringsselskapene som eier mesteparten av de to obligasjonslånene som nå gjør opprør, vil ha mer enn bedre betingelser på ny kapital de kan stille opp med.

De vil også ha videreført som fortsatt sikret gjeld svært mye av det utstående beløpet på til sammen 1,8 milliarder kroner i de to obligasjonslånene. Altså som gjeld som Norwegian fortsatt må betjene. Men dette siste vil igjen Norwegian ikke godta.

Den norske rekonstruktøren Håvard Wiker og den irske examineren Kieran Wallace gjør nå beregninger av verdiene på Norwegians ulike pant.

Under Bjørn Kjos’ ekspansjonstid, var slottene på Gatwick vurdert å være verdt flere milliarder kroner.

Morten Uglum

Kan ta pantet og gå

Norwegian og obligasjonseierne som nå gjør opprør, står altså svært langt fra hverandre. Den uuttalte trusselen fra obligasjonseierne er at de når som helst kan bestemme seg for å ta over aksjene i NAN. Og da også ta med seg slottene.

Men så er spørsmålet om NAN som bare har ett leaset fly, da får beholde alle slottene? For å få eie disse slottene må NAN få autorisasjon av britiske luftfartsmyndigheter. Vil obligasjonseierne gamble på det?

Verdien av slottene er altså utvilsomt størst om de beholdes av Norwegian. Men obligasjonseierne mener åpenbart at de kommer så dårlig ut av flyselskapets redningsplan at det er et reelt alternativ for dem å ta slottene fra Norwegian.

De argumenterer med at Norwegian også i fremtiden vil trenge å fly via Gatwick. Og at slottene derfor vil være mye mer verdt på sikt for Norwegian enn de er i dag.

Og samtidig kommer de altså med en stor gulrot: Dersom de får investere på lik linje med de nye investorene, kan de bla opp én milliard kroner i ny kapital.

Gatwick var en såkalt hub for Norwegians langdistanseflyvninger. De er nå en saga blott.

Larsen Fredrik

Stille fra Norwegian

Det lykkes ikke Aftenposten/E24 å få noen offisielle kommentarer fra Norwegian søndag.

Men fra uoffisielt hold blir det sagt at obligasjonseierne, ved å kalle inn til ekstraordinær generalforsamling i Norwegian Air Norway i helgen, sparker inn en åpen dør. At obligasjonseierne alt for en stund siden hadde fått tilbud om en styreplass.

– Vi hadde i det lengste håpet at Norwegian skulle komme med et tilbud som vi kunne diskutere med dem. Men det har ikke skjedd, sier Jonson om bakgrunnen for at de gikk til aksjon først i helgen.

Og stille i hangaren

I det siste obligasjonslånet til Norwegian har obligasjonseierne pant i en hangar på Gardermoen. I dette lånet skal det ikke være noe opprør.

Men det er kanskje ikke så rart. For disse obligasjonseierne ligger an til å få beholde mye mer av lånets utestående som sikret gjeld i Nye Norwegian.

Verdien av pantet i hangaren skal være vurdert som høyt for et Norwegian som nå satser bare på Norge og Norden.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Norwegian
  2. Obligasjonslån
  3. Iselin Nybø
  4. Gjeld
  5. Jacob Schram

Flere artikler