Dette må vi vite før vaksinen kan åpne samfunnet

Hvorvidt vaksinen gjør at du ikke lenger er smittsom, har mye å si for om vi kan lempe på tiltak og leve som normalt. Og det finnes lovende tegn til at den faktisk gjør det.

FORBUDT: Helseminister Bent Høie griper inn idet statsminister Erna Solberg og FHI-direktør Camilla Stoltenberg er i ferd med å gi hverandre et håndtrykk i begynnelsen av mars.

Lise Åserud
  • Line Fausko
  • Martha C. S. Holmes
Publisert:

– I apestudiene ser det ut til at vaksinen hindrer at viruset kan formere seg i nesen, noe som vil kunne redusere smittespredning, sier Sara Sofie Viksmoen Watle til VG.

Hun er FHIs ekspert på vaksine-effekt.

Den første corona-vaksinen, fra Pfizer/BioNTech, ankommer norsk jord i disse dager.

  • Vi vet at den beskytter mot sykdom fra coronaviruset
  • Vi vet for lite om en vaksinert person smitter viruset videre eller ikke

Og det er sistnevnte som er svært viktig for å kunne åpne opp samfunnet raskt.

EKSPERT: Sara Sofie Viksmoen Watle i FHI håper studier kommer til å vise at vaksinen både virker mot sykdom og at den ikke smitter videre.

FHI

Helseminister Bent Høies plan er at sommeren 2021 kan bli tilnærmet normal. Da vil store deler av befolkningen kunne være vaksinert.

Men vet man at vaksinen beskytter mot videre smitte, kan ting endre seg.

– Det er kjempeviktig å finne ut av det. Hvis vaksinen viser seg å ha effekt mot alvorlig sykdom og smittespredning, vil vaksinen være veldig effektiv. Da kan vi bruke den til mye mer, sier Watle.

Les også

Pfizer-sjef om vaksinen: – Dette opplever jeg nok bare én gang i livet

Drømmescenarioet er at vaksinen beskytter mot at du i det hele tatt får viruset. Det kan skje slik:

Du er vaksinert, men blir eksponert for virus ved at noen hoster på deg. I stedet for at viruset da lagres i nese og slimhinner, bryter vaksinen ned viruset før infeksjonen etableres.

Rent teknisk betyr det at du, gjennom vaksinen, har nok antistoffer i neseslimhinnen, som binder seg til viruset og bryter det ned. Da har vaksinen laget et forsvar også i neseslimhinnen.

Det gjør at du ikke smitter videre.

Slik tester de smittsomhet

Både Pfizer/BioNTech, som mandag ble EU-godkjent, og Moderna som ligger nærmest av de andre kandidatene i godkjenningsprosessen, har testet smittsomhet på aper. Det man ser hos vaksinerte aper, er at de får mindre virus i nesen når de blir eksponert for viruset. Det har mye å si for smittsomhet, fordi det først og fremst er gjennom hals og nese man smitter.

– Så spørs det bare hvor like apene er menneskene i denne sammenheng.

Les også

Norge har sikret seg vaksiner til 3,9 millioner nordmenn

For å finne ut om vaksinene kan beskytte mot asymptomatisk infeksjon, altså å ha virus i luftveiene uten å bli syk, har vaksineprodusentene  prøvd ulike ting:

  • Pfizer/BioNTech: Tatt blodprøver
  • Moderna: Tatt neseprøve av alle deltagerne før første dose og før andre i tillegg til blodprøver
  • Oxford/AstraZeneca: Flere deltagere har tatt neseprøver hjemme og sendt inn

– I AstraZeneca-studien er det foreløpig små tall, men det ser ut til at vaksinen kanskje kan beskytte mot å ha viruset i luftveiene uten at man har symptomer. Også der må vi få mer data, men det ser lovende ut.

Ser på virusmengden

Alle de seks vaksinene som er aktuelle for Norge er basert på spike-proteinet som er de typiske piggene på coronaviruset. mRNA-vaksinene, som Moderna og Pfizer/BioNTech, inneholder oppskriften (mRNA) for dette spike-proteinet.

Ved vaksinasjon vil kroppen lage ufarlige kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på  og danne blant annet antistoffer, som sirkulerer rundt i blodet og kan beskytte deg mot å bli syk fra viruset.

Les også

Coronavaksine på vei til Norge

Når man tar en blodprøve av en som er vaksinert vil man se at immunsystemet har laget antistoffer mot spike-proteinet. For å se om en vaksinert person har vært utsatt for det ekte coronaviruset uten å vite det, kan man se etter antistoffer mot andre proteiner (for eksempel N-proteinet) som fins i coronaviruset, men ikke i vaksinen.

Hvis en vaksinert person har antistoffer mot N-proteinet i blodet tyder det på at personen har vært smittet av coronaviruset uten å ha symptomer og uten at virus har lagret seg i neseslimhinnen.

Disse resultatene kan si noe om vaksinen kan beskytte mot smittespredning.

– Hvis vaksinen beskytter mot smittespredning kan man begynne å vurdere om man skal bruke ulike vaksiner i ulike grupper. For eksempel ønsker vi direkte beskyttelse blant de eldre og syke. Mens for yngre, friske personer, som unge studenter, vil det være nyttig med en vaksine som kan minske sjansen for at du smitter andre. 

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Virus
  2. Pfizer
  3. Vaksine
  4. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Norges neste vaksine kan bli godkjent i mars: - Virker mot den sørafrikanske mutasjonen

  2. Ny vaksine tas opp for vurdering i EU-systemet: – Veldig positivt

  3. Betalt innhold

    Aksjene for deg som vil investere i biotek

  4. Pfizer vil produsere egen delta-vaksine

  5. Legemiddelselskapene Pfizer og Biontech vil hastegodkjenne coronavaksine i USA