Stor teknologioptimisme hos norske arbeidstakere: – Kanskje litt naivt

Over halvparten av norske arbeidstakere mener både de selv og bedriften de jobber i, er godt forberedt på den nye teknologiske hverdagen.

DIGITALISERES: Helsesektoren står overfor store endringer når innfasingen av ny velferdsteknologi for alvor skyter fart.

Foto: Colourbox
Publisert:,

– Det er overraskende høyt, sier Fredrik Schjold, produktdirektør og jobbanalytiker hos Finn.no.

Rubrikkselskapet har i samarbeid med meningsmålingsinstituttet Opinion gjennomført en undersøkelse blant norske arbeidstakere om jobbmarkedet.

Her svarer 55 prosent at de som arbeidstakere i ganske stor eller svært stor grad er forberedt på nye og mer teknologiske tider.

Nesten like mange, 53 prosent, mener bedriften de jobber i, er det samme.

Schjold sitter med et litt annet inntrykk.

– Det vi ser og har sett lenge, er at teknolog- og digitalkompetanse sniker seg inn i mange flere av utlysningene hos oss. Også innenfor mer normale yrker etterspør man denne typen kompetanse, sier han.

– Så ser det ut til at det er vanskelig å få tak i kompetansen, noe som står i kontrast med at så mange sier de er godt forberedt.

E24 har startet kronikk- og artikkelserien «Det nye Norge» - om hvordan Norge skal utnytte digitaliseringen og forbli en av verdens mest produktive nasjoner. Les mer her.

Ønsker digital kompetanse

Digitaliseringen av arbeidslivet går i høy hastighet. Flere undersøkelser har pekt på at mange av jobbene vi har i dag, kan være borte om få år.

Fredrik Schjold er jobbanalytiker hos Finn.no.

Foto: Finn.no

Revisjonsselskapet PWC slo nylig fast at så mange som 30 prosent av Storbritannias arbeidere bli erstattet av roboter innen år 2030. Lignende anslag har gitt omtrent samme tall for det norske arbeidsmarkedet.

Det er ventet at bruken av automatisering, roboter og droner kan erstatte jobber i blant annet finansbransjen, industrien og helsevesenet.

Schjold tror det er veldig få yrker som blir digitalisert helt bort, men mener mange av dagens arbeidsoppgaver vil forsvinne.

https://api.e24.no/integrations/static/8d2aae75-673e-4f79-ab53-41ab745fd6a2

– Vi ser konturene av det i stillingsannonsene, der selskapene ønsker folk med digital kompetanse som skal gjøre andre ting enn man tradisjonelt har gjort, sier han.

– Det er en ganske stor endring. Det er fint med teknologioptimisme, men i lys av dette, er det kanskje litt naivt.

I undersøkelsen svarer 44 prosent av de spurte at den teknologiske utviklingen påvirker dem som arbeidstaker i ganske stor eller svært stor grad. 27 prosent mener den påvirker dem i svært liten eller ganske liten grad.

Jobbanalytikeren mener finansnæringen har vært tidlig ute med å søke ny kompetanse.

– Vi ser at bankene har hektet seg veldig på, og at flere av selskapene innenfor revisjon og regnskap ser etter en helt annen type kompetanse nå enn for noen år siden. De fleste er på jakt etter samme type mennesker, og det legger et press på disse sektorene.

Trenger opplæring

En annen sektor som mange mener vil gå gjennom en storstilt digitalisering de nærmeste årene, er helsesektoren.

Les også: Kronikk Petter Stordalen, Det nye Norge: Nøkkelen til digital omstilling

Velferdsteknologi skal hjelpe oss i møtet med eldrebølgen. Men Hulda Gunnlaugsdottir, som er leder for eldreomsorg i det private Norlandia Care Group, mener særlig de kommunale helsetjenestene har en lang vei å gå.

– Den enkleste delen av dette er å kjøpe selve velferdsteknologiløsningene, utfordringen ligger i å lære opp brukerne og deres pårørende i å mestre dette. I tillegg må de ansatte lære seg teknologien, sier hun til E24.

Mange kommuner har for eksempel kjøpt inn avanserte trygghetsalarmer, som skal gjøre det enklere å overvåke hjemmet til en pasient.

Hulda Gunnlaugsdottir i Norlandia.

Foto: Erlend Aas NTB scanpix

– Teknologien finnes, men det trengs kompetanse for å betjene disse og kompetanse hos brukeren, sier Gunnlaugsdottir, som tidligere var administrerende direktør i Akershus universitetssykehus (Ahus).

Hun påpeker at sykehusene for lengst er høyteknologsiske bedrifter.

– Den teknologiske utviklingen har kommet i rykk og napp på sykehusene. Det har vært medisinsk utvikling og finansiell bærekraft. Her har man gjort et skippertak. Personalet har lært seg etter hvert som teknologien har blitt bygget opp og flyttet inn i nye sykehus, sier hun.

– Den samme revolusjonen har ikke kommet i hjemmebaserte tjenester eller sykehjem. Her er det veldig klart et behov for skippertak, der det private og offentlige bør gå sammen for å få fortgang i å brette ut teknologien.

– Må ikke lene oss tilbake

Også Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, er overrasket over teknologioptimismen til norske arbeidstakere.

Håkon Haugli, administrende direktør i Abelia.

Foto: Heidi Widerøe Abelia

– Tallene viser at arbeidstakerne har trygghet og selvtillit, og det er bra. Men jeg mener Norge har noen utfordringer på digitaliseringsområdet, som dette tyder på at vi undervurderer, sier han til E24.

Abelia-sjefen mener vi bare har sett begynnelsen av hva digitaliseringen vil gjøre med forretningsmodellene i næringslivet.

– Mediebransjen og finansbransjen er tidlig ute, men om kort tid vil bruken av kunstig intelligens og «big data» for alvor treffe industrien. Innenfor offentlig sektor vil helse, utdanning og transport kunne løses på andre måter med ny teknologi, sier han.

– For arbeidstakerne vil det kreve kompetansepåfyll og endringsvilje for å møte mulighetene og utfordringene som ligger der. Det verste vi kan gjøre er å lene oss tilbake.

Hugli understreker at ingen land er like godt rustet som Norge til å møte endringene som kommer.

Les også: Abelias Omstillingsbarometer: Nordmenn har lav motivasjon for å starte bedrift – Bekymringsfullt

Han velger også å trekke positive slutninger fra undersøkelsen.

– Den er et uttrykk for noe som er veldig bra i Norge. Det er stor tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, korte avstander, der ansatte kan si ifra til sjefen hvis noe er feil, sier han.

– Det kan være at arbeidstakerne tenker at man har vært gjennom omstilling tidligere, og at de har tillit til at digitaliseringen er noe bedriften er forberedt på.

For ordens skyld: Finn.no er en del av Schibsted-konsernet, som også eier VG. E24 er et heleid datterselskap av VG. Enkelte ansatte i E24 eier Schibsted-aksjer.

Les også

E24 med ny debattserie: Slik skal vi sikre at Norge vokser – også etter oljen

Les også

Venter nedgang i arkitektbransjen

Les også

Bruker «dataspill» for å finne de rette hodene