LYKKELIGERE TIDER: Kjell Inge Røkke og kona Anne Grete Eidsvig jubler i det dommeren blåser av kampen og seieren for Molde mot Lillestrøm er et faktum under cupfinalen i 2005.

Røkke - Molde 1 - 1

Ole Gunnar Solskjær kan ikke bindes til en managerjobb for å bygge en annens verk, men kanskje han ville ut litt for tidlig, spør E24-spaltist.

Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Jeg skjønner Røkke godt jeg. Uten at jeg vet det helt nøyaktig må han med bygg, spiller/ trener-investeringer og drift ha brukt et par milliarder siden han begynte på Aker stadion.

Han har bygd et monument over seg selv i fullformat som byens store sønn, og puttet Bondevik bort til inngangspartiet til Hotell Seilet vegg i vegg. Fiskeren har satt spor etter seg, hjemme og.

Det er ikke hvem som helst av verdens fotballtalenter som vil flytte til denne forblåste utkanten av Vestlandet. Mulighetene for å bygge et naturlig storlag som harmonerer med stadion og omgivelsene er marginale, noe resultatene lenge har har vist.

Men så var sønnen fra nabobygda Kristiansund og Clausenengen klar til å bygge hus og lag, og bo hjemme etter den utrolige karrieren i Manchester United og traineeoppholdet hos sir Alex.

Managerfremtiden har nettopp startet for denne unge og utrolig sympatiske kristiansunderen. Ingen skandaler, skilsmisser, fylleturer eller narkotikaaffærer. Noen år på frifot fra Ferguson så ville den internasjonale løypa være ferdigpreparert.

Så skjedde det før noen hadde tenkt tanken, iallefall Røkke. Etter to år i stedet for fire.

Som det kler den flotte Sunny ville han «hjem», som han sa høsten 2010. Starte i det små før verden tok ham. Nordvestlendingen kom hjem og ble mottatt som en Keiser Wilhelm i Rosenes by.

Les også: Fotballsosiolog: - Molde frykter Svarte-Per hos Røkke

Friske penger og engelske holdninger og fotballforståelse skulle inn i klubben, og klubbens neste ambisjon var å vinne alt inklusiv sluttspill i Champions League.

Personlig var jeg kjempeskeptisk til om klubben ville vinne så mye som et seriemesterskap med Solstrålen, men jeg bommet. År 1 ble det seriegull, og det har vært en god start på år 2.

Røkkes ambisjon var at han, byen, klubben og Romsdalen skulle settes både på norges- og verdenskartet i fotball.

Røkke er mer enn vanlig interessert i fotball og ski og han elsker underdoger som lykkes, som han selv. Her var muligheten til å bygge Molde ut i fotballverden, stein på stein, og langsiktig. Solskjær lyktes raskt!

Business er en ting, og kan være kynisk, men penger og lidenskap er noe annet. Aker Stadion og Molde FK var og er lidenskap for Røkke.

Når Solstrålen uten løyve fra sjefen, bare halvannet år etter at byggeprosessen startet, leker med tanken på å forlate tankerekka til Kjell Inge Røkke, renner det over, og han blir forbannet. Sunny stikker til Birmingham for «samtaler» i privatjeten til klubben.

Røkke trekker ut penger og engasjement i et raserianfall. Jeg skjønner han godt. Når én som til de grader legger følelser, engasjement, penger og lidenskap inn i en klubb, og ser at eventyret rakner før det har begynt, opplever han det tydeligvis som et svik.

For Solskjær har trenerkarrieren nettopp startet og den vil bli lang med hans kvaliteter. Han vil selvsagt videre. Han kan ikke bindes til en managerjobb for å bygge en annens verk, men kanskje han ville ut litt for tidlig, for oss alle som er glad i fotball.

Solskjær er et fritt menneske. Men skuffelsen forstår jeg!

Publisert:
Gå til e24.no