Kommentar: Klimapanelets dommedagsprofeter

Norsk klimapolitikk bør avblåses snarest og alle de dyre tiltak den fører med seg, i særdeleshet den kostbare elektrifiseringen av oljeutvinningen.

For en stund siden kom det en tirade i avisene om hvor ille den globale oppvarming skulle fare med oss. Avlinger av korn og mais skulle minske og, sammen med ukontrollert befolkningsvekst, forårsake hungersnød i verden. Tørke skulle ytterligere forverre problemet. Hungersnøden skulle utløse krig om de begrensede ressurser. Og så var det den vanlige rosinen i pølsen: Om vi ikke handler raskt og stopper utslippene av klimagasser, så..

De som er blitt tørre bak ørene har nok hørt dette før. Dette er dommedagsprofetiene fra den famøse Limits to Growth og The Population Bomb. Det er lenge siden disse pamflettene utgikk på dato annet enn som illustrasjon på hvor grundig feil det går an å ta.

Det må antas at avisenes oppslag om de kommende katastrofer har sin bakgrunn i lekkasjer til pressen i forkant av publisering av Klimapanelets rapport om konsekvensene av den angivelige globale oppvarming. Disse lekkasjene (vel, vi burde si kontrollerte forhåndsomtaler) styres av fundamentalister i Klimapanelets propagandaavdeling. Disse har som oftest fartstid fra miljøvernorganisasjoner med derav følgende praksis i fordreining av fakta og misjonering om vår sivilisasjons mangel på bærekraft og snarlige endelikt.

Det skal bli meget interessant å se hvor godt belegg det er for disse skrekkscenariene i Klimapanelets rapport. Den ble finslipt i Tokyo i et møte de siste dagene i mars og burde snart bli tilgjengelig. I den forrige rapport fra 2007 kunne man nemlig lese at avlinger av hvete og mais antakelig kom til å øke i størrelsesordenen 10 prosent ved en moderat oppvarming, ikke på grunn av selve oppvarmingen, men fordi utslipp av karbondioksid er gjødsel for planter, deriblant hvete og mais, og får dem til å vokse raskere og å bruke mindre vann.

Noen har imidlertid trukket andre konklusjoner fra det som har lekket ut fra dokumentene som møtet i Tokyo fikk seg forelagt. Én av dem er Matt Ridley, forfatter av boken «The Rational Optimist.» Han publiserte en kronikk om dette i Wall Street Journal den 27. mars. Hans overskrift er omtrent som følger: «Alarmen slås av: Selv om det overdriver om oppvarmingen, blir Klimapanelet mer forsiktig om dens effekter.» Det er det motsatte av hva avisene ville ha oss til å tro.

Hvordan dette? Det er velkjent at den globale oppvarming stoppet opp for seksten år siden. Dette har gitt Klimapanelet et problem. Hvor ble det av den? Noen vil ha det til at den ubemerket forsvant ned i verdenshavene. Vel, vi har også hørt om monsteret i Loch Ness.

Ridley forteller oss at klimaet antakelig er langt mindre følsomt for klimagasser enn mange har trodd. Mesteparten av den forventede oppvarming kommer ikke fra klimagassene men fra forsterkende effekter som har å gjøre med mer vanndamp i atmosfæren. Vanndamp er faktisk den aller viktigste av alle klimagasser. Klimapanelets innrømmelse av at de har overvurdert klimaets følsomhet for drivhusgassene er, ifølge Ridley, vel kryptisk; den kom i en teknisk oppsummering i januar som sa «estimater på grunnlag av faktiske klimaendringer tenderer å passe best til den observerte oppvarming på bakken og i havene for klimafølsomhet i den lavere delen av de sannsynlige intervall.» Ridleys oversettelse: «Dataene tyder på at oppvarmingen blir mindre enn modellene indikerer, men vi vil helst ikke si det.»

Én konsekvens av Klimapanelets voksende nøkternhet er at kostnadene for den globale oppvarming blir langt mindre enn man før trodde. Den kommende rapporten anslår den til 2,5 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) for en 2,5 graders oppvarming i løpet av dette århundre. Den oppskrytte Stern-rapporten anslo den til 5-20 prosentav verdens BNP.

Hvis global oppvarming er på gang, vil den bli både mindre av omfang og mindre kostbar enn mange har trodd. Tilpasning er hva som bør gjøres, ikke kostbar prevensjon nå av innbilte problemer i en fjern fremtid. Norsk klimapolitikk bør avblåses snarest og alle de dyre tiltak den fører med seg, i særdeleshet den kostbare elektrifiseringen av oljeutvinningen.