Islendingene frykter EFTA-dom om Icesave

Må islendingene betale 30 milliarder kroner til Nederland og Storbritannia som følge av den såkalte Icesave-saken? Det avgjør EFTA-domstolen mandag.

Da skal domstolen komme med sin konklusjon om hvorvidt Island har brutt EØS-avtalen om det såkalte direktivet for innskuddsgaranti. Og det kommer trolig ikke til å tale til islendingens fordel.

Da den islandske nettbanken Icesave kollapset under finanskrisen i 2008, mistet britiske og nederlandske kunder alle innskuddene de hadde i banken. Bankkundene fikk imidlertid utbetalt erstatning av britiske og nederlandske myndigheter.

Myndighetene i London og Haag krevde deretter at Island måtte betale tilbake erstatningssummen.

Les også: Icesave-striden til doms hos Efta

Nektet å undertegne

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener Island gjennom innskuddsgarantidirektivet hadde ansvar for å sikre at de rammede bankkundene fikk refundert opp mot tilsvarende 150.000 kroner hver da Icesave kollapset.

Den islandske regjeringen forhandlet i to runder fram avtaler med Storbritannia og Nederland om å betale milliardgjelden gjennom en årrekke med rente og renters rente.

Icesave-avtalene med britene og nederlenderne ble i to omganger vedtatt av Alltinget. Men begge gangene nektet president Olafur Ragnar Grimsson å underskrive avtalene.

Folkeavstemning

Dermed ble det to ganger holdt folkeavstemning om Icesave-avtalene, som begge endte med at islendingene sa nei til å betale erstatningen.

Islendingene sa nei fordi det ikke var en klar juridisk forpliktelse om at de måtte betale britene og nederlenderne. Derfor har heller ikke sagaøya klart å bilegge den mange år lange striden med de to EU-landene.

Nå er det altså opp til EFTA-domstolen å komme med en avklaring av om Island faktisk har en klar juridisk forpliktelse til å betale erstatningssummen.

Les også

Island legger EU-samtaler på isKRISEN PÅ ISLAND: Hjem til ny start