Ellevill vekst for oppdrettskjempenes overskudd
Fra 2015 til 2018 økte de børsnoterte norske oppdrettsselskapene det samlede overskuddet med 158 prosent. I fjor var deres samlede overskudd på driften 16 milliarder kroner.
GULL: Den sølvfargede laksen har vært gull for havbruksnæringen, som har hatt superprofitt etter prisveksten de siste årene.
Havbruksnæringen har vist enormt gode tall de siste årene. I fjor hadde de børsnoterte norske oppdrettsselskapene et samlet driftsoverskudd på 16 milliarder kroner (se oversikt lenger ned i saken). Til sammenligning tjente de 8,4 og 6,2 milliarder kroner i henholdsvis 2014 og 2015.
Økningen i omsetningen kommer til tross for at det samlede slaktevolumet til oppdretterne gikk ned med over to prosent.
Kritisk mot oppdrettsforslag fra Ap og MDG: – Skaper usikkerhet om bransjens fremtid
Veksten på 158 prosent siden 2015 tilskrives en ting: lakseprisene.
– Den viktigste driveren er helt klart lakseprisene, som i snitt har vært nær 60 kroner de siste årene. Kostnadene har tross alt økt i denne perioden. De gode tallene gjelder ikke bare selskapene som er børsnotert, men hele bransjen. Vi forventer at den gode inntjeningen vil vedvare fremover, sier sjømatanalytiker i Handelsbanken, Kjetil Lye.
Her er det samlede overskuddet til Mowi, Salmar, Lerøy, NRS og Grieg Seafood fra de siste fem årene:
Prisvekst
Fra 2014 til 2018 steg den årlige snittprisen med 48 prosent, og siden 2016 har snittprisen vært nærmere 60 kroner.
Kan Norwegians Kina-drøm redde «lakseslottet» på Gardermoen?
– God etterspørsel og mangelen på volumvekst gjør at lakseprisene har vært mye høyere etter 2015. Mangelen på volumvekst kom i første omgang fra politiske og regulatoriske forhold, som gjorde at oppdrettsselskapene ikke klarte å vokse mer. I neste fase fra de tre-fire siste årene, så skyldes mangelen på vekst biologien, altså lus og sykdom, sier Alexander Aukner, som er sjømatanalytiker i DNB Markets.
Inntjeningen til de norske selskapene har også fått et løft av den svake kronekursen de siste årene, understreker Lye.
– Men det gjør også at det har blitt dyrere å importere innsatsfaktorene til fôrproduksjon, sier han.
Forventer volumvekst
Etter flere år uten volumvekst for oppdrett i Norge, så venter DNB at volumet vil øke med seks prosent i år. Men god etterspørsel gjør at han tror prisene vil holde seg flate, selv om volumet øker.
– Globalt begynner markedet å stabilisere seg, og vi forventer en vekst på syv prosent. Etter at Storbritannia og Irland gjorde det dårlig i fjor, så venter vi at de vil gjøre det bra i år. Chile, som gjorde det bra i fjor, ser ut til å fortsette relativt bra.
DNBs forventninger om en relativt stabil pris er på linje med Handelsbankens anslag.
Dette vet vi om lakserazziaen
– Vi forventer lav til moderat vekst for tilbud i 2019 og 2020, noe som vil gi fortsatt høye priser. Vårt anslag er et snitt på 62 til 63 kroner kiloen, sier Lye.
Peker på Nord-Norge
Norges ubestridte oppdrettsgigant, Mowi (omdøpt fra Marine Harvest), er bedriften som har den klart største veksten i driftsresultatet i absolutte tall. Overskuddet ble doblet fra 2015, slik at selskapet kunne vise til et overskudd på 8,7 milliarder kroner i fjor.
Fremover mener Aukner at Nord-Norge ligger an til å levere de beste resultatene for oppdrettsselskapene.
– Mindre problemer med lus gjør de til kostnadsvinnere. Sammenlignet med områdene sør og vest i landet, så ser vi har de gjerne har 5 til 10 kroner lavere kostnader, sier Aukner.
Handelsbanken har i dag kjøpsanbefaling på alle de børsnoterte oppdrettsselskapene.
– Det er basert på sektorutsiktene vi har, sier han, og trekker frem Lerøy, Norway Royal Salmon og Grieg Seafood i sin kjøpsanbefaling.
Her kan du lese mer om
Flere artikler
Kostnadshopp i oppdrettsnæringen bekymrer analytikere
Amerikanske myndigheter åpner etterforskning av laksegiganter
Hevder norske oppdrettsgiganter inngikk priskartell på grunn av russisk utestengelse
- Annonsørinnhold
Status for lakseselskapene etter første kvartal: Høyere kostnader, bedre utsikter
Børskommentar: Starter det en fusjons- og oppkjøpsbølge i lakseoppdrett?