NHH-professor om SAS-grep: – De innser at de må ha hjelp

SAS står i en økonomisk krise og søker om konkursbeskyttelse i USA. – I en slik prosess må alle gi noe, sier NHH-professor Frode Steen.

Publisert:

Mandag kunne en opprørt SAS-sjef fortelle pressen at selskapet ble rammet av en pilotstreik som selskapet tidligere har sagt kan bli «ødeleggende».

Tirsdag melder flyselskapet at det har søkt om konkursbeskyttelse i USA, en juridisk prosess for finansiell restrukturering under tilsyn av en amerikansk føderal domstol.

– Jeg tror dette er til det beste for SAS, sier SAS-sjef Anko van der Werff på en pressekonferanse tirsdag.

Professor Frode Steen ved Norges Handelshøyskole ser på søknaden om konkursbeskyttelse som et forsøk på å redde selskapet, som står i en krevende situasjon.

– At SAS gjør dette betyr at de innser at de må ha hjelp, og derfor ønsker de å bruke en slik ordning for å nullstille situasjonen i selskapet, sier Steen til E24.

– Det er reelt det selskapet sier, at de klarer seg ikke uten at kreditorene hjelper til, legger han til.

NHH-professor Frode Steen.
Les også

SAS søker konkursbeskyttelse i USA

Mener alle må gi noe

SAS står i en økonomisk krise og lanserte i februar spareprogrammet «SAS Forward», som skal redusere årlige kostnader med 7,5 milliarder svenske kroner.

Selskapet har også varslet et behov for å omgjøre gjeld på 20 milliarder svenske kroner til aksjer og hente inn 9,5 milliarder svenske kroner i friske penger. Dette vil i så fall utvanne de eksisterende eierne.

Sverige og Danmark eier 21,8 prosent hver i SAS, mens Norge solgte seg helt ut av SAS allerede i 2018.

Les på E24+

Tiden etter Norwegian: – Det tyngste jeg har opplevd i næringslivet

Hvis SAS skal gjennom en restrukturering vil det kreve noe av alle parter, ifølge professoren.

– I en slik prosess må alle gi noe. I en slik prosess er du i full drift, mens du prøver å få til en annen finansiell situasjon og får redusert gjelden, sier Steen.

– Alternativene i en slik prosess er at du kommer ut som et bedre selskap, eller så kommer du ikke ut igjen i det hele tatt. Og som långiver så risikerer du å miste alt, eller så sitter du igjen med en andel i selskapet på den andre siden av prosessen, legger han til.

– Er det overraskende at SAS ender i en slik prosess?

– Nei. Det de har prøvd nå vitner om at de har prøvd å gjøre dette innomhus og frivillig, sier han.

– Når de nå skjønner at pilotene ikke er med på leken, og tallene ser ut til å gå i retning av SAS ikke har all verdens med penger til å holde det gående, så vurderer nok selskapet dette som den beste måten å prøve å redde SAS på, sier Steen.

Les også

SAS møter pressen etter søknad om konkursbeskyttelse

– Dyrere enn de kan tåle

– Er dette den rette veien å gå?

– Det forteller i alle fall noe om at denne streiken er mye dyrere for selskapet enn de kan tåle over tid, sier Steen.

– Selskapet sier at de vil rekonfigurere flyflåten, hva kan det bety for de 134 flyene og 31 i bestilling?

– Jeg vil tro at litt av problemet deres er at de har fly som de ønsker å ta ut av flåten. De har lenge hatt ønsker om å få inn nye fly. De vil nok ikke slutte helt med langdistanse slik som Norwegian, men de vil nok ta ut noen av langdistanseflyene. SAS sliter med en kostnadsbalanse som de må gjøre noe med, og en kapitalbase som må reorganiseres, sier han.

I en melding sier SAS at restruktureringsprosessen som innledes med konkursbeskyttelsen trolig vil kunne ta 9–12 måneder.

– Betyr dette at selskapet kan være i form igjen om ni til tolv måneder?

– Ja, hvis de kommer ut på rett side av en sånn prosess, så vil selskapet ha fått en sunnere kapitalbase og være i en sunnere situasjon. I denne mellomværende fasen trenger de penger til å drive selskapet, sier Steen.

Les også

Pilotene føler seg lurt: – SAS bruker pilotene som brekkstang

Forhandler om ytterligere finansiering

SAS sitter på likvide midler for 7,8 milliarder svenske kroner per 30. juni 2022. Selskapet sier også at det er i «langt fremskredne diskusjoner med en rekke potensielle långivere» for å sikre ytterligere finansiering på inntil 700 millioner dollar, eller om lag syv millarder svenske kroner.

Denne finansieringen skal ifølge SAS bidra til å å støtte driften gjennom denne rettsprosessen. Det er snakk om såkalt «debtor-in -possession»-finansiering, som ifølge SAS er en spesiell type brofinansiering for bedrifter i en slik prosess.

SAS er blant annet avhengig av at kreditorer som leasingselskaper er villige til å omgjøre gjeld til aksjer. SAS er imidlertid i en annen situasjon enn det Norwegian var da de forhandlet med leasingselskapene, påpeker Steen.

– Spørsmålet er også om SAS har samme forhandlingskraft som Norwegian hadde, hvis markedet tar seg opp igjen, sier Steen. Da kan leasingselskapene i stedet for å bli eier i SAS heller ta flyene sine tilbake og lease dem til andre. Mens da Norwegian restrukturerte hadde leasingselskapene få alternativer, sier han.

SAS opplyser på en pressekonferanse tirsdag at selskapet har vurdert konkursbeskyttelse i andre land, som Irland og Sverige, men konkluderte med at USA-rammeverket er det riktige for selskapet.

I noen andre jurisdiksjoner er det strengere krav til slike prosesser, men nå kan selskapet fortsette å fly og ha bonussystemet sitt i drift, opplyser SAS-sjefen på pressekonferansen.

Les på E24+

(+) Dette skjer med bonuspoengene dine hvis SAS går konkurs

Publisert:
Gå til e24.no