Pandemiøkonomien

NHO om endringene i kontantstøtten: – Helt urimelig

NHO Reiseliv kaller regjeringens foreslåtte endringer i kompensasjonsordningen «helt urimelig». LO støtter regjeringens endringer, og vil ha enda flere begrensninger.

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv, kaller regjeringens endringer i kompensasjonsordningen «helt urimelig».
  • Pål A. Solheimsnes
Publisert: Publisert:

Arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Virke og SMB Norge kritiserer regjeringens foreslåtte endringer i kontantstøtten til næringslivet.

Organisasjonene har kommet med høringsinnspill til regjeringens endringer i den nasjonale kompensasjonsordningen.

Regjeringen gjeninnførte den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet i desember, etter at nye smitteverntiltak ble innført før jul. Regjeringen innførte strengere krav til bedriftene som mottar støtte, etter E24s avsløringer om at mange bedrifter som fikk støtte gikk med høye overskudd og betalte utbytter.

Bedrifter som får støtte får ikke ta utbytter i 2022 og 2023 før de har tilbakebetalt støtten, og bedrifter som går med overskudd er nødt til å betale tilbake støtten de har fått etter november 2021.

Vi i E24 er avhengig av tips fra leserne våre. Kontakt E24s journalister på e-post til ps@e24.no, eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4799240017.

Les også

Restauranteier står utenfor kompensasjonsordning: – Blodig urettferdig

NHO: – Helt urimelig

I høringssvarene regjeringen har fått inn, er det flere av Norges største arbeidsgiverorganisasjoner som er svært kritiske til endringene som blir foreslått.

NHO, Norges største arbeidsgiverorganisasjon, stiller seg kritisk til de nye begrensningene regjeringen innfører i ordningen.

– Det er uakseptabelt at staten stenger ned en hel næring i den perioden som utgjør årets viktigste inntjeningsmåneder for mange bedrifter, uten å kompensere for nedstengningen, skriver Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv i sitt høringssvar til regjeringen.

De mener at regjeringens endringer gjør at det kun er bedrifter som gjør det dårlig som får kompensasjon.

– De som lyktes med å omstille seg, spare på kostnadene og jobbe beinhardt for å få et lite overskudd før året var omme, får ikke kompensasjon. Det er helt urimelig, skriver Devold.

Også Regnskap Norge, SMB Norge og Hovedorganisasjonen Virke, er kritiske til endringene.

Arbeidsgiverforeningen Spekter støtter forslaget om begrensninger på utbytte, men stiller spørsmål ved om det bør vare helt til utgangen av 2023.

– Som departementet selv beskriver i sitt høringsbrev så er det stor forskjell på foretak som har oppspart egenkapital, og foretak som løpende utdeler overskudd så langt det har mulighet. Begge disse vil pålegges en utbyttebegrensning med samme effekt, selv om det første foretaket kan ha valgt å la midler bli stående i foretaket for eksempel i påvente av fremtidige investeringer, skriver Spekter.

Les også

Skatteliste-toppenes selskaper fikk millioner i kontantstøtte

LO vil ha flere begrensninger

På den andre siden finner vi arbeidstagerorganisasjonen LO, som støtter endringene regjeringen vil innføre, og vil ha enda flere begrensninger.

– LO er fornøyd med de nye vilkårene og krav om tilbakebetalinger. LO ber likevel om at det innføres tilsvarende vilkår i lederlønninger, bonuser og styrehonorarer, skriver de i sitt høringssvar.

LOs Roger Bjørnstad vil at regjeringen stiller krav til at bedriftene ikke kan øke lederlønninger, bonuser og styrehonorarer når de har fått kontantstøtte.

– LO ønsker ikke at støtteordninger, skal lede til høyre utbytte, økte lederlønninger eller åpne for kanalisering av overskudd til lavskattland og skatteparadiser. Det vil svekke våre medlemmers oppslutning om ordningene.

Organisasjonen sier at kontantstøtteordningen også bør begrenses til å gjelde bedrifter i næringer som er direkte eller indirekte rammet av smitteverntiltak. De trekker frem antallsbegrensninger, krav om bordplassering og skjenkerestriksjoner som eksempler.

– Omsetningsfallet i foretaket må for en vesentlig del skyldes de nevnte lovpålagte begrensningene.

I dag er kravet til om en bedrift kan få støtte eller ikke knyttet til om de har hatt et kraftig omsetningsfall eller ikke.

Les også

Fant opp tolv ansatte for å få coronastøtte

Endret ordningen etter kritikk

Kritikken av den tidligere ordningen, som ikke hadde begrensninger knyttet til utbytter og overskudd, har blant annet vært utøst av E24s kartlegging av hvordan det gikk med bedriftene som fikk kontantstøtte i 2020. Kartleggingen har vist at:

  • Halvparten av bedriftene som fikk støtte, fikk et bedre årsresultat i 2020 enn i 2019.
  • Over halvparten av bedriftene som fikk støtte i 2020, kunne tilbakebetalt hele støttebeløpet og fortsatt unngått tap.
  • Totalt kunne over to milliarder kroner vært tilbakebetalt, uten at selskapene som mottok støtte ville endt i minus.
  • E24s kartlegging har også vist at minst 722 millioner kroner er sendt i utbytte til utenlandske eiere, fra bedrifter som mottok støtte fra den norske staten for å komme seg gjennom pandemien.
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Pandemiøkonomien
  2. NHO
  3. LO

Flere artikler

  1. 125 millioner kontantstøttekroner er frivillig tilbakebetalt

  2. Strammer inn krisestøtteordning etter E24-avsløringer

  3. LO: Tilliten til kontantstøtteordningen er svekket

  4. Halvparten av bedriftene som fikk pandemi-støtte gjorde det bedre i 2020 enn året før

  5. Skatteliste-toppenes selskaper fikk millioner i kontantstøtte