Ukraina ba Norge strupe russiske fiskekvoter

Russiske fiskere har levert fisk for en milliard kroner i Norge siden krigens utbrudd. Det har Ukrainas ambassade i Oslo jobbet for å få en slutt på, men fått nei fra norske myndigheter.

Forrige uke losset den russiske tråleren «Kokshaysk» frossenfisk ved Troms fryseterminal i Tromsø.
  • David Bach
Publisert: Publisert:

Ukraina har ved flere anledninger bedt Norge forklare hvorfor russiske fiskere fortsatt får selge fisk ved norske havner.

Russiske båter har siden 24. februar i år levert fisk i Norge for én milliard kroner, viser ferske tall fra Norges Råfisklag, som E24/iTromsø omtalte forrige uke.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i slutten av februar, ga myndighetene i Kyiv fullmakt til sin ambassade i Oslo om å innlede diskusjon med Norge, hvor målet var å avslutte russiske fiskekvoter i norsk økonomisk sone.

Det viser korrespondanse E24 har fått innsyn i, mellom den ukrainske ambassaden og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

«Vi har blitt anmodet av Kyiv om å ha konsultasjoner med Norge om å avslutte Russlands fiskekvote i Norges økonomiske sone», skriver en ambassadesekretær til NFD den 4. april i år.

Les også

Russisk torsk for 1 milliard kroner i Norge: – Dette finansierer krigen

Den 28. april etterlyste ukrainerne svar. De var uansett nødt til å informere Kyiv om resultatet av henvendelsen, forklarte de i den neste e-posten.

Fortsatt måtte de vente i fire uker til.

Særnorsk unntak

Men dagen etter slutter Norge seg til EUs sanksjoner om å stenge grensene for russisk godstransport, samt å stenge havnene for russiske fartøy over 500 tonn.

Havneforbudet trådte i kraft 29. april. Men i Norge får russiske fiskefartøy fortsatt klappe til kai.

Halvannen måned etter ambassadesekretærens første e-post, den 20. mai, kommer det endelig et svar.

En førstekonsulent ved Næringsdepartementet understreker at Norge «støtter sterkt de felles tiltak for å lamme Russlands evne til å finansiere sin ulovlige krig».

Likevel må han informere ambassaden om at det norske havneforbudet ikke omfatter fiskefartøy, fordi «det er viktig for Norge å ivareta fiskerisamarbeidet i Norskehavet og Barentshavet for å sikre bærekraftig forvaltning av delte fiskebestander og marine økosystemer i henhold til internasjonale forpliktelser».

Les også

Norge stenger grensen og havnene for russisk transport

Viste til andre land uten unntak

Den ukrainske ambassadesekretæren takker for svaret og Norges innsats for å støtte Ukraina, men må likevel be om en avklaring, «siden vi er nødt til å forklare det til Kyiv».

Hun legger samtidig til at Ukraina er informert om at andre land som har innført havneforbud, ikke har gjort slike unntak for russiske fiskefartøy.

«Forstår vi det riktig at dette handler om å gi russiske fiskere muligheten til å selge fisk i norske havner, eller er et slikt unntak for russiske fartøy ikke relatert til muligheten for å selge fisk?»

To uker senere understreker departementet at unntaket ikke er relatert til kommersielle interesser, for eksempel at russerne skal få mulighet til å selge fisk til norsk industri.

Det er fiskerisamarbeidet og det å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene som er årsaken, heter det i e-posten.

«Norges eneste intensjon er å unngå forstyrrelser i dagens fiskemønster, som kan forårsake en uholdbar høsting av de delte fiskebestandene.»

Tatt opp i diplomatmøte

Unntaket for russiske fiskefartøy under det norske havneforbudet ble også tatt opp av den ukrainske ambassadøren under et møte med næringsministeren og næringsaktører i starten av juni, opplyser fiskeriminister Bjørnar Skjæran overfor E24.

I en e-post skriver han at departementet mottar mange henvendelser om konflikten i Ukraina, og at det derfor er naturlig at det forekommer noe saksbehandlingstid.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

– Hvorfor er det viktig for fiskerisamarbeidet at russiske fiskere får selge fisken sin ved norske havner?

– Som kyststater er Norge og Russland etter havrettskonvensjonen pålagt å samarbeide om forvaltningen av bestander som vandrer mellom de økonomiske sonene, skriver Skjæran.

– Uten samarbeidet er det en risiko for at en bestand fiskes ned. Det kan skade den viktige torskebestanden i Barentshavet, og det er en risiko for at det oppstår uvisse følger for økosystemene. Forsvinner fisken, forvitrer kystsamfunnene våre.

– Hva vil skje med de delte fiskebestandene dersom russiske fiskere ikke lenger får selge fisken ved norske havner?

– Nøyaktig hvordan fiskerisamarbeidet vil påvirkes av et eventuelt havneforbud for russiske fiskefartøy, er vanskelig å forutsi. Når vi har valgt å unnta russiske fiskefartøy fra havneforbudet, er det fordi vi ser på det som en måte å hegne om fiskerisamarbeidet, skriver Skjæran.

– Å stenge havnene kan sette dette viktige samarbeidet som har vart i over femti år på spill. Og det ønsker vi ikke.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Ukraina
  2. Norskehavet
  3. Barentshavet
  4. Fiskebestand
  5. Fiskeri
  6. Russland
  7. Bjørnar Skjæran

Flere artikler

  1. Russisk torsk for 1 milliard kroner i Norge: – Dette finansierer krigen

  2. Vestre må svare om kraftig økning i Russland-kjøp

  3. Syv tonn mat til Svalbard stoppet på Storskog – Russland krever passering

  4. Slår tilbake mot russiske anklager: – Bryter ikke Svalbardtraktaten

  5. Norge anklages for brudd på Svalbardtraktaten