– Det kan fort bli ny handelskonflikt over Atlanteren

Vi går inn i et tiår hvor de største økonomiene gir mer «beng» i Verdens handelsorganisasjon (WTO), ifølge næringsministeren.

Selv om de fleste overskrifter som hefter ved næringsminister Jan Christian Vestres (Ap) navn om dagen enten er fastprisavtaler eller matvarepriser, er det ting utenfor våre landegrenser som han mener burde få mer oppmerksomhet.

– Vi går inn i et tiår med økt proteksjonisme, der de store økonomiene gir litt mer beng i Verdens handelsorganisasjon (WTO), sier Vestre.

Med det peker han på USAs milliardskattepakke «Inflasion Reduction Act» (IRA), som skal gi snaue 4.000 milliarder norske kroner til grønn industri i USA.

– Dette er ikke i tråd med USAs WTO-forpliktelser. Og vi ser ikke noen større endring fra Trump-administrasjonen til Biden-administrasjonen på det sporet, sier Vestre.

Støtter EUs retorikk

Tirsdag var EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen igjen ute og sa at EU trapper opp kampen mot USA om å tiltrekke seg grønn industri.

Parallelt med dette kjemper EU intenst for at USA ikke skal definere unionen som tredjeland og med det, at unionens selskaper ikke skal rammes.

– EU har vært ganske tydelig i retorikken, og vi støtter den linjen der, sier Vestre.

Utenfor unionen sitter Norge og Vestre og håper de får bli med på EU-lasset.

– Vi er opptatt av at de ikke må behandle sine venner, partnere og allierte, som Europa og Norge er, på samme måte som land de ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, sier Vestre.

– Den konflikten og dilemmaet tror jeg de ser, og at det fort kan bli en ny handelskonflikt over Atlanteren.

Advarer mot at EØS-avtalen blir hvilepute

Vestre forklarer at regjeringen nå prøver å orientere seg i det han mener er en ny handelspolitisk virkelighet.

Han mener det nå blir for naivt å tro at EØS-avtalen skal sikre at Norge alltid får henge med på lasset.

– EU er jo ikke på dagsorden, og EØS-avtalen ligger fast, men jeg mener det er litt naivt og blåøyd av de som mener at så lenge vi har EØS-avtalen, så er vi sikret «level playing field» i det indre markedet, sier Vestre og mener den ikke lenger er tilstrekkelig for å sikre at Norge ikke blir uteglemt eller alltid kommer i siste rekke.

Derfor driver næringsministeren nå og signerer industripartnerskap, eller handelsavtaler 2.0 som han kaller det, så langt med EU, Tyskland og Sverige.

Mye av grunnen er for å unngå en ny batteritollsak, hvor Norge i frihandelsavtalen EU forhandlet frem med Storbritannia etter brexit, ble regnet som tredjeland.

Kan få Norge med på lasset

Men hvordan kan Norge, som ikke er del av EUs tollunion, automatisk bli med på EU-lasset?

– La oss si at EU-kommisjonen og USA blir enige om unntaksbestemmelser. Da er det fullt mulig for Norge å inngå bilaterale avtaler med EU-kommisjonen som sier at de vilkårene også skal gjelde for norsk næringsliv og norsk industri, sier Vestre.

Tyskland visekansler Robert Habeck forsikret i forrige uke om at Norge ville bli inkludert, dersom EU kommer frem til en løsning med USA, ifølge DN.

Vestre mener at dersom Norge hadde hatt et industripartnerskap med EU da batteritollsaken var på agendaen, så kunne den ha blitt unngått.

– Da kunne EU-kommisjonen ha gitt tilbakemelding til avtaleutkastet til Storbritannia og sagt at de skulle ha med det indre markedet, som vi er fullt del av.

– Men det ble uteglemt, rett og slett fordi EØS-avtalen jo ikke har hverken formuleringer eller forpliktelser om dette. Den ble skrevet i en tid med en helt annen politisk situasjon i Europa, sier Vestre.