Laksegründer frykter for konsekvensene av formuesskatten: – En særdeles destruktiv skatt

Wilsgård Fiskeoppdrett mener de må ta ut 37 millioner i utbytte for å betale 24 millioner i formuesskatt.

Lakseoppdretter Fredd Jarle Wilsgård er svært kritisk til regjeringens forslag i statsbudsjettet om å øke formuesskatten. Han mener det samlede skattetrykket for hans lakseselskap nå blir altfor høyt.

– Formuesskatten er en særdeles destruktiv skatt. Den rammer veldig uheldig, sier Wilsgård.

Regjeringen vil i tillegg øke utbytteskatten fra 35,2 til 37,8 prosent, og redusere rabatten eiere av aksjer og næringseiendom får i dag, fra 25 til 20 prosent.

Det betyr at mer av de rikes formue skattlegges, og at de i tillegg må skatte mer av utbyttet de tar ut for å betale formuesskatten.

Wilsgård mener regjeringens forslag innebærer at selskapet må bruke store deler av overskuddet i bedriften til å betale formuesskatt.

– Vi må ta ut 37 millioner kroner i utbytte av familieselskapet Wilsgård Fiskeoppdrett for å betale 24 millioner kroner i formuesskatt, sier Wilsgård.

Femdobling av skatt

Lakseselskapet sør på Senja har et resultat før skatt på 40 millioner kroner i snitt de ti siste årene. Tidligere år har selskapet betalt fire-fem millioner kroner i formuesskatt, og brukt mye av overskuddet til å investere i vekst.

Regjeringens forslag til ny lakseskatt, nye regler for verdsettelse av laksekonsesjoner, og økning av formue- og utbytteskatt, vil mangedoble selskapets skatteutgifter, ifølge Wilsgård.

– Dette går ikke i hop for de familieeide oppdrettsselskapene, sier Wilsgård.

Den største endringen for familieselskapet er verdsettelsen av laksekonsesjoner. Selskapet har seks laksekonsesjoner, som ble gitt gratis fra staten og i regnskapet er verdsatt til 150 millioner kroner.

Regjeringen foreslår at alle laksekonsesjoner skattlegges etter dagens markedsverdi, som er 220 millioner kroner per konsesjon. Med et pennestrøk øker verdien av Wilsgårds seks konsesjoner med over én milliard kroner.

– Vi har brukt 39 år på å bygge opp en balanse i bedriften på 650 millioner kroner. Det er verdien av fabrikk, anlegg, fisk, båter og konsesjoner. Og det betaler vi formuesskatt av, sier Wilsgård.

– Så plutselig bestemmer de at verdien av konsesjonene skal økes med 1,2 milliarder kroner over natta, slik at de samlede verdiene som vi skattlegges av er nesten to milliarder kroner, legger han til.

«Fyrer i peisen med regninger»

Disse verdiene må selskapets eiere betale formuesskatt av allerede fra i år. Det rammer familieeide selskaper hardt, og gjør selskapet sårbart for naturlige svingninger, sier Wilsgård.

– Får du sykdom i laksemerdene, dårlig vær eller støter på andre problemer som gjør at du tjener mindre, så sliter vi. Da må vi betale mer skatt enn vi har inntekter til.

– Nå sitter jeg ute i Torsken og fyrer i peisen med regninger, legger han til.

Fisker- og havminister Bjørnar Skjæran var i Tromsø torsdag, og sier han har forståelse for reaksjonene fra laksenæringen.

– Jeg forstår at en næring som får en ny byrde reagerer. Nå har vi lagt opp til en prosess som er ryddig og redelig, med høring og så ny behandling i regjering og så skal det til Stortinget, sier Skjæran.

Flere lakseselskaper har utsatt investeringer og avlyst kjøp av flere laksekonsesjoner inntil forslaget til lakseskatt er behandlet i Stortinget.

– Så overrasker det meg ikke at næringen setter store investeringer på vent til dette er avklart. Vi har vært klare på at her skal man få anledning til å omgjøre kjøp til fastpris hvis man ønsker det, sier Skjæran.