Hvert tredje varebilselskap bryter arbeidsmiljøloven. Det viser en ny rapport.

– Urovekkende, sier leder for A-krimsenteret, Gro Smogeli. Hun mener norske selskap må reguleres mer.

Varebilbransjen har vært under lupen i lengre tid. Blant annet fra senteret for arbeidslivskriminalitet (A-krimsenteret) i Oslo og omegn. Det er et samarbeid mellom Skatteetaten, Politiet, Arbeidstilsynet, Nav og Tolletaten.

I hele 2022 har de gjennomført kontroller av varebilbransjen. Hundrevis av aktører er kontrollert.

Funnene er oppsummert i en rapport som kom tirsdag, og som tegner et dystert bilde: Det er omfattende lovbrudd i hele bransjen.

Blant annet avdekket de:

• 29 prosent av kontrollene indikerte svart arbeid.
• Selskapene skyldte 28,6 millioner kroner til staten.
• 29,2 prosent av kontrollene indikerte brudd på arbeidsmiljøloven.
• 6,2 prosent av kontrollene indikerte trygdesvindel.
• Utnyttelse av sårbare arbeidstagere.

Tilsvarende undersøkelser ble gjort i 2019. Ifølge Gro Smogeli, leder for A-krimsenteret i Oslo, har ikke ting blitt bedre siden da.

– Vi synes det er urovekkende at tallene ikke går rett veien. Det går tregt å få friskmeldt bransjen, sier hun.

Sårbare arbeidstagere

A-krimsenteret har kontrollert 182 virksomheter og 275 personer fordelt på 51 nasjonaliteter. Hele 88 prosent av dem har utenlandsk statsborgerskap, hovedsakelig fra Polen og Romania.

Ifølge Smogeli er dette personer som ofte er mer sårbare.

– Vi ser at mange av dem er nylig kommet til Norge, de snakker dårlig norsk og har ikke selvstendig bopel. Da blir de avhengig og sårbare, sier hun.

Rapporten viser at 29 prosent av de kontrollerte sjåførene og hjelpemennene ikke var registrert med et arbeidsforhold
eller med lønn.

I rapporten står det om sjåfører som har måttet jobbe 60 timer i uken, uten kontrakt og overtidsbetalt. En annen jobbet 13-timersdager og deler av lønnen ble tatt av arbeidsgiver for å betale bopel. I tillegg kjører de utrygge biler.

Rapporten viser også at mange blir overbevist eller tvunget til å opprette enkeltpersonforetak. På denne måten slipper selskapet de jobber for å måtte følge arbeidsmiljøloven.

Siden 2020 har antall varebilvirksomheter i Oslo-området økt fra 2522 til 3400.

Den største veksten har skjedd blant enkeltforetakene, der antallet har økt med 44 prosent.

Selskapene må ta ansvar

Mange av de som i dag jobber som selvstendige næringsdrivende, skulle vært ansatt av selskapet de kjører for. Det sier Smogeli.

I dag er det ofte mange ledd mellom den bedriften som bestiller kjøringen, og de som faktisk kjører. Mellom dem kan det være et nettverk av underleverandører. I tillegg viser kontrollene at en del utenlandske borgere utnyttes av etablerte norske transportaktører.

Smogeli mener selskapene på toppen må ta ansvar for at de velger seriøse underleverandører.

– Og forbrukere må stille krav og gjøre gode valg når vi kjøper varer og tjenester.

I Norge er det lite regulering av varebilbransjen. I våre naboland er det mer reguleringer. Smogeli tror det kan gjøre Norge til et mer attraktivt land å operere i for useriøse aktører.

– Men det er lys i enden av tunnelen. Flere store norske aktører sier nå at de vil ansette egne sjåfører og redusere antall underleverandører.

Hun er også glad for at regjeringen vil stramme inn arbeidsmiljøloven.

Skylder millioner i skatt

Kontrollørene sjekket også om selskapene har betalt skatt. Der fant de at 148 av de 182 kontrollerte virksomhetene skyldte 28,6 millioner kroner til staten.

Men da de ble kontrollert klarte selskapene å bla opp 8,4 millioner kroner.

Smogeli under seg om det er en del av forretningsmodellen deres, at de spekulerer i å unndra skatt.

– Tror ikke hva vi leser

Sosialistisk Venstrepartis (SV) samferdspolitiske talsperson, Mona Fagerås, beskriver funnene som rystende.

– For alle oss som ønsker at det skal være skikkelige avtaler, tror man nesten ikke hva man leser. Folk går på jobb med uholdbare lønns- og arbeidsforhold. Her må det strengere lovverk på plass med én gang, sier hun.

I desember la SV frem et forslag i Stortinget. Der ber de blant annet om at kjøre- og hviletidsreglene skal gjelde nasjonal transport med bud- og varebiler ned til 2,5 tonn. De ønsker også å få på plass et regelverk som ansvarliggjør de som kjøper transporttjenester.

– Ikke én løsning

Arbeidspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap), Tuva Moflag, vil ikke kommentere forslagene fra SV, men reagerer på forholdene i bransjen. Hun forventer at bransjen selv rydder opp.

– Men det finnes ikke én løsning på et problem som er så omfattende og alvorlig. Vi må sørge for at vi har et arbeidstilsyn som går inn og sanksjonerer brudd på arbeidsmiljøloven. Flere må organisere seg. Og vi skal fjerne gråsonene i hvem som er å regne som arbeidstakere og selvstendig, sier hun.

Regjeringen har foreslått å stramme inn på definisjonen av arbeidstakere. Men forslaget gir ikke Arbeidstilsynet myndighet til å sjekke om virksomheter bryter denne delen av loven.

Både SV og Ap er positive til å gi Arbeidstilsynet denne myndigheten når forslaget skal behandles.