Rapport: Matmakt-forslag vil gi høyere matpriser i flere år

Rema 1000 og Oda ønsker å forby prisdiskriminering, og har fått utarbeidet en rapport. Den taler for det motsatte, mener Konkurransetilsynet.

OPP, SÅ NED: Det sannsynlige utfallet av et forbud mot usaklig prisdiskriminering er at matprisene først går litt opp, før de faller igjen etter noen år, tror Menon. Illustrasjonsbilde.
Publisert: Publisert:

– Jeg mener det er ganske spesielt å gå inn for noe som vil øke dagligvareprisene på kort sikt, gitt den siste tidens voldsomme prisøkninger, sier Magnus Friis Reitan, økonom og nestleder ved avdeling for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.

Det han snakker om er rapporten som Rema 1000-eier Reitan Retail og netthandelsaktøren Oda har bestilt fra analyseselskapet Menon Economics.

Den har sett på hva konsekvensene vil være dersom det innføres plikt om saklig begrunnelse for forskjeller i innkjøpspriser i dagligvarebransjen.

Rapporten ble lagt ved da de to dagligvareselskapene sendte inn et felles høringssvar før jul. Reitan og Oda har over flere år vært de sterkeste pådriverne for ny regulering av dagligvarebransjen, slik regjeringen la frem forslag om i høst.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) ønsker å forby såkalt usaklig prisdiskriminering, i et håp om at dette vil føre til bedre konkurranse i dagligvarebransjen – og lavere priser til deg og meg.

Les på E24+

Gørild (34) jobber i en bransje i vekst. Her finner du flest ledige stillinger nå

– Gikk hardt ut

I en pressemelding uken før jul presenterte Reitan Retail og Oda funnene fra Menon-rapporten: Prisdiskrimineringsforbud kan gi lavere priser.

– De gikk veldig hardt ut da denne rapporten ble publisert, sier Friis Reitan.

Magnus Friis Reitan, økonom og nestleder ved avdeling for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet står på motsatt side i debatten.

Så lenge et forbud mot prisdiskriminering har blitt diskutert, har tilsynet argumentert for at dette vil gi mindre harde forhandlinger mellom dagligvarekjedene og leverandørene – noe som igjen vil føre til høyere priser.

– Når man ser nærmere på rapporten fra Menon, så ser man at de faktisk er enig i hovedkonklusjonen til Konkurransetilsynet. Altså at prisene vil øke på kort sikt, sier Friis Reitan.

Les på E24+

Dette må du følge med på i aksjemarkedet i 2023

Mer makt til leverandørene

Undersøkelser fra Konkurransetilsynet har funnet at Norgesgruppen gjennomgående får bedre betingelser fra leverandørene enn konkurrentene gjør.

Hvis forhandlingsrommet mellom kjede og leverandør snevres inn med nye regler, er spørsmålet enkelt forklart om prisene går ned mot Norgesgruppens nivå, opp til konkurrentenes nivå, eller om alle prisene vil stige.

Menon mener at det er de store leverandørene som først vil få mer makt som følge av Vestres forslag. Dermed vil kjedenes innkjøpspriser kunne øke på kort sikt.

Basert på en fransk studie beregner Menon at prisveksten ut i butikk vil bli moderat, på «godt under 2 prosent».

– Det er imidlertid stor usikkerhet om hva som faktisk vil skje, og det vil likevel ikke være slik at innkjøpsprisene vil øke for alle kjeder, leverandører eller produkter. Noen kjeder vil kunne få lavere innkjøpspriser, sier Kristoffer Midttømme i Menon, som er prosjektleder for rapporten.

Kristoffer Midttømme, partner i Menon Economics.

På lengre sikt tror Menon at en forskrift kan redusere etableringshindre, og føre til at mindre kjeder og leverandører vokser.

– Dette kan øke konkurransen og redusere både innkjøpsprisene og sluttbrukerprisene, sier Midttømme.

– Veldig spesielt å ville øke prisene

Konkurransetilsynet går ikke med på at de langsiktige konsekvensene gjør opp for de sannsynlige prisøkningene på kort sikt.

– Kort fortalt er det mer usikkert hva virkningene vil være på lang sikt enn på kort sikt. Derfor mener vi at Konkurransetilsynet bedre kan styrke konkurransen med målrettede tiltak gjennom et markedsetterforskningsverktøymarkedsetterforskningsverktøyDette vil gi Konkurransetilsynet hjemmel til å pålegge tiltak dersom det avdekkes konkurranseproblemer som dagens lovgiving ikke kan fikse. .

– Vil det ikke være verdt en kortsiktig prisøkning på under 2 prosent dersom man får ned etableringshindringer på lengre sikt?

– Menons forutsetninger om størrelsen på prisøkningene får stå for deres regning, men jeg synes man må se dette i dagens kontekst. Dagligvareprisene har økt veldig mye, og det er mange som sliter med det. Da synes vi det er veldig spesielt å ville øke prisene på kort sikt, når de langsiktige konsekvensene er helt klart usikre.

Les også

Næringsministeren: – Vi skal presse prisene ned

Frykter skjev evaluering

Nøyaktig hvor lenge «på kort sikt» varer, spesifiseres ikke av Menon.

Midttømme sier at de ikke tror de positive effektene av forskriften vil vises før den skal evalueres. Dette er tenkt å skje etter tre år.

– Det er derfor rimelig å tolke «kort sikt» som minst to år, og antagelig noe lenger, sier han.

At den foreslåtte forskriften skal være midlertidig vil i seg selv redusere dagligvareaktørers incentiv til å etablere seg, mener Menon.

Etter tre år tror analyseselskapet derfor at de kortsiktige negative effektene kan bli tillagt for mye vekt i en evaluering.

Det samme synes Konkurransetilsynet å gjøre nå, ifølge Midttømme.

– I beslutningen politikerne skal ta, må de veie disse mulige kortsiktige ulempene mot de langsiktige gevinstene. Vi har ikke gjort den helhetsvurderingen i vår rapport.

Les også

Dagligvarebransjen regner med nytt prishopp i februar

Publisert:
Gå til e24.no