Slik forklares smågodtkrigen:
– Folk var gale

Nordmenn går amok ved hyllene – og skaffer seg kilovis med godteri som er billigere enn innkjøpspris. Hva prøver butikkjedene egentlig å oppnå?

HAMSTRER: Priskrigen på smågodt hos norske dagligvarekjeder får folk til å tømme hyllene hos butikkene.

Foto: Stian Lysberg Solum NTB scanpix
Publisert:,

Lørdag var BN Banks forbrukerøkonom Silje Havdal en tur innom Coop Mega i Trondheim sammen med sønnen Filip for å kjøpe litt lørdagsgodt.

Der ble de møtt av kaotiske tilstander. Dagligvarekjeden hadde satt ned kiloprisen på smågodt fra 149 til 30 kroner.

– Folk var gale, og dyttet og slapp ikke andre til. Jeg hjalp en eldre dame med rullator som gjerne ville sikre seg noen sjokoladebiter. Hun klarte ikke å komme seg frem, så jeg albuet meg frem og hentet esken med sjokoladen hun ville ha, forteller Havdal.

– Det var maks tre kilo per person, og jeg så en som blant annet sto og veide smågodtet – nå har vi 2,96 kilo, utbrøt han. Det var helt absurd, beskriver hun.

Sønnen fikk lov til å kjøpe seg litt lørdagsgodt tilsvarende «normal rasjon», og endte opp med en pris på knapt tre kroner. Isolert sett sparte derfor de penger på tilbudet, men det virket ikke som om særlig mange andre gjorde det, mener Havdal.

– Som forbrukerøkonom er jeg for gode tilbud og at man skal handle på salg, men billig smågodt tror jeg gjør at folk lokkes til å kjøpe altfor mye. Jeg er også skremt av folks opptreden og oppførsel, sier hun.

Les også

E24 lanserer ny nyhetstjeneste: – Det beste som har skjedd norsk mediebransje på mange år

Trekker ribbe-parallell

Etter at Mega dumpet kiloprisen til 30 kroner i helgen, gikk det ikke særlig lang tid før en ny smågodt-krig var sparket i gang. Og slik måtte det bli, sier Sigmund Festøy, dagligvareekspert og daglig leder i markedsrådgivningsfirmaet Plot:

– Kjedene som har et uttalt mål å være billigst, kan nødig sitte stille og se på – de vil som regel følge opp sånne priskutt umiddelbart. Særlig når det blir annonsert og får medieomtale, sier Festøy til E24.

DAGLIGVAREEKSPERT: Sigmund Festøy, partner og daglig leder i markedsrådgivningsfirmaet Plot.

Foto: Presse

Men hvorfor ønsker noen å selge så billig godteri i utgangspunktet? For selv om salgsvolumet går i taket, er det ingen godte-gullgruve for butikkene.

– Isolert sett taper kjedene penger på godteri de selger for 30 kroner kiloen. Men dette er et tilfelle hvor butikkene ofrer fortjeneste på enkeltprodukter for å sikre seg handlekurver – gjerne store handlekurver, sier Festøy, og utdyper:

– Både halloween og påsken er feiringer hvor det blir «lov» å spise godteri, og foreldre tenker at de må kjøpe det inn. Ved å dumpe prisen sender kjedene et signal om at «her er det billig å handle til familiefest». Og så kjøper mor eller far kanskje halloween-utstyr for 500 kroner i samme slengen. Tapet på selve godteposen blir da lite i forhold, forklarer eksperten.

– Det er det samme som skjer med ribbeprisene i julehandelen, sier han.

Vanskelig å få lojale dagligvarekunder

Les også

Kunder føler seg narret av Coops smågodt-stunt

At hyllene blir tømt av nordmenns elleville smågodthamstring vitner bare om at slike typer kampanjer fungerer, påpeker professor og dagligvareekspert Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Han tror imidlertid ikke prisdumpingen vil påvirke kundens valg av butikk når priskrigen er over.

– Det har vist seg vanskelig i Norge å få lojale kunder ved at de konsekvent velger den samme dagligvarekjeden. Bor man i by har man som regel mange butikker å velge mellom, og jeg betviler at priskampanjer som dette kan påvirke kundens valg når halloween er over, sier Foros.

Han tror heller ikke at priskrigene virker motsatt vei – at for eksempel billigere smågodt hos en kjede som Kiwi, som er opptatt av å være billig på frukt og grønt, påvirker kjedens omdømme.

KJENNER DAGLIGVAREBRANSJEN: Professor Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Foto: NHH

– Kjedene frykter ikke den type reaksjoner på omdømme. Velger de å stå utenfor priskrigen, vil de oppleve at noen av kundene heller kjører innom en konkurrerende kjede for å kjøpe smågodt på tilbud denne uken, sier han.

En årsak til at kjedene tråkker til med store tilbud rettet inn mot helligdager, ferier og feiringer, som for eksempel halloween, er at de vet når krigen slutter, påpeker NHH-professoren.

– Når de stenger butikken nå på tirsdag 31. oktober vet de at alle kommer til å sette opp igjen prisen. Det samme i påsken og med julematen. Vi ser det samme i andre land. I USA blir det typisk priskrig på kalkun før Thanksgiving. Vi kjøper jo mer melk og brød enn ribbe også i desember, men de er mer tilbakeholdne med å starte aggressiv priskrig der siden den ikke naturlig stopper når julen kommer, sier Foros.

– Tenk deg om før du handler

Forbrukerøkonom Havdal mener man må skille mellom salg og tilbud på varer man har ønsket seg og varer man egentlig ikke trenger.

OVERRASKET OVER OPPTREDEN: Forbrukerøkonom Silje Havdal i BN Bank.

BN Bank

– Én ting er når man skal kjøpe noe på salg som man har ønsket seg eller trenger, noe annet er når man blir helt revet med fordi det er billig smågodt og handler mer enn man hadde tenkt, slik at det kanskje blir dyrere likevel. De færreste trenger tre kilo smågodt, selv om det er godt, så tenk igjennom hva du gjør før du handler, sier hun.

Havdal råder generelt til å sjekke prisene på gode tilbud opp mot de ordinære prisene, slik at man er sikker på at prisene faktisk er satt ned like mye som butikkene hevder.

– Vi så for eksempel under «Black Friday» i fjor at noen butikker satte opp prisene i forkant av salget. Sjekk også priser andre plasser, råder forbrukerøkonomen.

Les også

Priskrigen på smågodt er i gang: Nå dumper flere dagligvarekjeder prisen

Les også

Spår priskrig på øl

Les også

Rema taper terreng til Kiwi og Coop Extra

Her kan du lese mer om