Fersk rapport: Regjeringen bør skrote 14 klimatiltak

En samfunnsøkonomisk analyse, levert til Regjeringen, viser at hele 14 ordninger bør avvikles som klimaordninger. Syv av dem har små eller ingen virkninger på klimautslippene. 

RAPPORT: En gjennomgang på de ulike ordningene i klimapolitikken viser at en rekke tiltak bør avvikles. Kystverkets tilskuddsordning for å få godstransporten fra lastebiler på vei til sjø er blant de billigere, og blir anbefalt videreført i rapporten.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
Publisert:

En områdegjennomgang av støtteordningene i klimapolitikken viser at av de totalt 41 støtteordningene Norge tilbyr, er det hele 14 av dem som anbefales «avviklet som klimaordninger».

«Disse støtteordningene kan ikke begrunnes som klimavirkemidler, og de må begrunnes i andre nyttevirkninger om de skal videreføres», heter det i rapporten.

De resterende ordningene anbefales å videreføres i rapporten, men utrederne mener likevel at seks av dem bør endres. Blant annet er det foreslått å sammenslå ulike ordninger og flytte dem til andre forvaltere.

Det er bare 13 ordninger som økonomene anser som kostnadseffektive og hensiktsmessige. Det er under en tredjedel av alle tiltakene som er vurdert.

Se en oversikt over noen av virkemidlene lengre ned i saken.

Rapporten, som er på 181 sider, er utarbeidet på oppdrag for Regjeringen av det norske analyseselskapet Menon Economics, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskaplige universitet og Thema.

– De fleste støtteordningene søker å nå flere mål samtidig, som gjerne i liten grad sammenfaller med klimamålene. Dette kan gjelde forsyningssikkerhet for energi, eller næringsutvikling, sier samfunnsøkonom og partner i Menon Economics Annegrete Bruvoll til E24.

– For å øke treffsikkerheten i støtteordningene som klimavirkemidler, anbefaler vi at en rendyrker virkemidlene til målene.

Økonomene har studert i hvilken grad ordningen kutter klimagasser, hvor mye tiltakene koster og om de støtter prosjekter som allerede er dekket av noe annet.

Analyseselskapet har benyttet seg av intervjuer med forvaltere og brukere, dokumentanalyser og spørreundersøkelser for å komme frem til resultatet. Der det er mulig har økonomene regnet på hvor mye utslipp som blir redusert for hver krone og øre gitt i støtte.

Les også: Ny rapport: Begrenset effekt av å fjerne avgiftsfritaket på netthandel fra utlandet

Les også

Utvalg om statens oljeprisrisiko: – Mer effektivt å selge Equinor

– Små eller ingen virkninger

Ifølge rapporten er det syv av ordningene som «ikke er relevante som klimavirkemidler». Samfunnsøkonomene mener med dette at ordningene har små eller ingen virkninger på utslippene.

Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, kartleggingstøtte til eksisterende bygg og tilskudd til drenering av jordbruksjord er blant tiltakene som ikke har livets rett som klimavirkemidler, mener økonomene.

«Disse er generelt begrunnet i andre miljøproblemer, næringshensyn, forsyningssikkerhet eller andre virkninger, og kan ha utslippvirkninger som en sideeffekt», heter det i rapporten.

– Det betyr ikke at de ikke har andre positive virkninger. Slike virkninger har vi ikke vurdert, sier Annegrete Bruvoll i Menon Economics.

Les også: Norges første elfly leveres – kan gi billigere flybilletter på sikt

Høye kostnader

Syv av de totalt 41 ordningene har anslåtte kostnader på over to tusen kroner per tonn med CO2-utslipp. Ifølge økonomene er det «langt over kostnadseffektivt nivå».

Blant annet har Enovas «Støtte til energieffektive nybygg» en estimert kostnad per tonn CO2, utenfor kvotepliktig sektor, på hele 51.374 kroner. Årsaken til den svært høye kostnaden er at økonomene bak rapporten har regnet seg frem til at «anslåtte utslippsvirkninger er svært små». Økonomene har estimert at det med tiltaket blir kuttet omkring tre tusen tonn med CO2, viser rapporten.

Av de totalt 3,3 milliarder kronene som ble brukt i 2016, ble hele 921 millioner kroner brukt på de dyre klimatiltakene.

Flere av de dyre ordningene er ikke inkludert i grafikken under.

– Ikke opplagt hva som er den riktige prisen på utslipp

Menon Economics skriver selv at «Det er ikke opplagt hva som er den riktige prisen på utslipp av klimagasser, spesielt på lengre sikt». Med dette mener analyseselskapet at det vanskelig å si hvor store kostnader vi kan akseptere per tonn med klimagasser som blir kuttet.

Les også

Omstilling preger oljemessen: – Silicon Valley kommer til ONS

Dagens avgift er på 450 kroner per tonn, men om samfunnet mener kostnaden av å slippe ut mer CO2 i atmosfæren er høyere enn det, betyr det at flere av tiltakene til Norge kan bli effektive.

Seks av ordningene har nemlig såkalte samfunnsøkonomiske kostnader til mellom 500 og 1.000 kroner per tonn CO2.

Hvorfor er det ikke opplagt hva som er den riktige prisen på utslipp?

– Det finnes ikke én pris i markedet på utslipp, svarer Bruvoll i Menon Economics.

– Den teoretisk riktige prisen på et tonn utslipp skal være lik verdien av skaden utslippet gir. Dette er i praksis ikke mulig å beregne, av flere grunner. En indirekte måte å anslå denne prisen på, er å anslå hva samfunnet er villig til å betale for utslippsreduksjoner, og det framkommer for eksempel gjennom kvoteprisen eller den gjennomsnittlige CO2-avgiften, sier Bruvoll.

Les også

– Begynner å bli mye

Les også

Avinor advarer om konflikt mellom flyvekst og klimamål

Les også

Dom i klimarettssaken: Staten vant første runde

Her kan du lese mer om