Sjømatbedriftene mener regjeringens krisegaranti er feilslått: – Vi er veldig bekymret

Staten satt av 20 milliarder kroner for å sikre bedriftenes salg på kreditt under coronakrisen. Sjømatbedriftene melder likevel at deres medlemmer fortsatt har problemer med å få kredittforsikring.

UROLIG: Robert Eriksson, leder for bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene.

Cornelius Poppe / NTB scanpix
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:

– Vi er veldig bekymret for denne situasjonen her, og synes ikke dette harmonerer med det som ble kommunisert ut og var intensjonen med ordningen, sier Robert Eriksson, leder for bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene.

Da coronauroen herjet som verst satt regjeringen av 20 milliarder kroner til en statlig garanti som dekker potensielle tap når norske bedrifter selger varer på kreditt.

Ordningen innebar at staten overtok mye av tapsrisikoen fra aktørene som tilbyr kredittforsikring til bedriftene. Hensikten var å hindre svikt i systemet for kortsiktig kredittforsikring under krisen, slik at handelen mellom bedriftene og kundene fortsatt skulle fungere.

Bedrifter benytter seg av kredittforsikring når de selger varer på kreditt, blant annet i fiskeri- og sjømatnæringen, skogbruk, metall- og mineralindustrien. Det sørger for at bedriften får betalt, selv om kunden ikke kan gjøre opp for seg.

Les også

Næringsministeren tar grep: Slår sammen statlige eksportselskaper

Melder om problemer fortsatt

Eriksson sier at deres medlemmer fortsatt opplever problemer med kredittforsikring, til tross for den statlige garantiordningen som skulle sikre blant annet eksportsalg.

Medlemsbedriftene opplever at forsikringsbeløpene blir jekket ned og at de ikke får forsikring på nye kunder, fremholder han.

– Tilbakemeldingen vi har fått fra eksportørene, både innenfor hvitfisk og rødfisk, er at de fortsatt får redusert «limiten» med for eksempel 50 prosent fra sitt forsikringsselskap.

– På bakgrunn av de tilbakemeldingene vi får fra næringen så er vi litt undrende, og lurer på om det er ordlyden i ordningen det er noe galt med, eller er det noe galt med måten den praktiseres på fra forsikringsselskapene. Vi ber om en avklaring hvordan denne ordningen skal forstås, og praktiseres fra alle parter, sier Eriksson.

Les også

Ap bekymret for norsk eksport: – En knusende dom over regjeringens politikk

– Regjeringens ordning sikrer at kredittforsikringsselskapene opprettholder sine tilbud ved at staten tar deler av risikoen, sier næringsminister Iselin Nybø.

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

På spørsmål om ordningen fungerer slik den var tiltenkt, om departementet har sikret at alle parter forstår hvordan ordningen skal praktiseres og om det er aktuelt å ta noen grep, svarer næringsminister Iselin Nybø slik via sin kommunikasjonsavdeling:

– Nærings- og fiskeridepartementet følger med på kredittforsikringstilbudet for bedrifter i Norge. Både kredittforsikringsselskapene og bedriftene har ønsket og etterlyst denne ordningen, tallene viser også at ordningen blir brukt. Vi setter pris på tilbakemelding fra brukerne om hvordan ordningen fungerer, og tar med oss innspillene som nå kommer.

Les også

Kraftig eksportfall for norsk sjømat i august

Salg for 100 milliarder

Tallene fra departementet viser at salget av varer på kreditt som er sikret under statens midlertidige garantiordning, beløper seg til 100 milliarder kroner frem til utgangen av juni.

Over 500 bedrifter, hvor 90 prosent er små og mellomstore, har fått sine kredittsalg garantert av den midlertidige kriseordningen, ifølge departementet.

Foreløpig har tapene vært små. Forsikringsutbetalingene var ved utgangen av juni på fire millioner kroner, mens ordningen har gitt 77 millioner i inntekter.

Bakgrunnen for ordningen var at de private kredittforsikringsselskapene meldte at de ville redusere sine tilbud fordi usikkerheten ble for høy, som følge av coronasituasjonen.

Den omfatter kredittforsikret salg fra 1. januar og ut året, men utbetalinger under ordningen må være knyttet til krav etter 12. mars.

Også Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia har innført lignende tiltak.

Les også

Arbeidsledigheten mer enn halvert siden coronatoppen

– Veldig viktig

Direktør Knut Sunde i Norsk Industri tror at ordningen, sammen med de andre krisetiltakene staten har gjort under coronakrisen, har bidratt til å hindre en enda verre nedtur.

– Det er helt åpenbart, sammen med alt annet som har skjedd inn mot finansmarkedet, så er det veldig viktig. Det har vi sett i finanskrisen, og vi har sett det i Covid-19-krisen også.

– Først blir det beslutningsvegring i hele privat sektor, særlig i finanssektoren. Bankene og forsikringsselskapene går fort i revers, og det er viktig at den norske staten har kapasitet og vilje til å ligge bak en periode til ting har roet seg, sier han.

Etterlyser avklaring

Eriksson sier sjømatbedriftene har jobbet for å få på plass tiltak som kunne sikre eksportsalget til næringen.

– Det er alvorlig, i den forstand at risikoen i større grad blir satt over på bedriftene igjen. Det betyr at man må stå der og velge om man tør å selge eller skal holde tilbake fisken. Det er begrenset hva man har av kapital, så det blir til at man holder igjen fisk, som gjør at man kjøper mindre fisk av dem som produserer. Det igjen vil sørge for at man får opphopning av fisk i merdene – man får ikke ut fisken.

– Det som er kjempeviktig for Sjømatbedriftene er at man raskt får en ordning som oppleves ut blant aktørene og som praktiseres på en sånn måte at den ivaretar intensjonen slik det var tenkt da man satt i april og mai og laget denne ordningen, sier han.

Her kan du lese mer om

  1. Iselin Nybø
  2. Eksport
  3. Coronaviruset
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Sjømatbedriftene ber regjeringen forlenge krisegrep i statsbudsjettet

  2. Nybø: Kredittforsikring har sikret økt handel

  3. Nybø: Kredittforsikring har sikret økt handel

  4. Annonsørinnhold

  5. Næringsministeren tar grep: Slår sammen statlige eksportselskaper

  6. Mange bedrifter trenger fortsatt kompensasjon