Tog er framtida. I hele landet. Tiden er inne for Nordnorgebanen

Det er dyrt å bygge jernbane. Men politikk handler om prioriteringer. Og nå er det Nord-Norges tur.

Vi står her og venta på toget, synger Halvdan Sivertsen. Det går akkurat til hans hjemby, Bodø. Hit, men ikke lenger. Og nordlendingene har ventet lenge på mer.

I juli kom Jernbanedirektoratet med nok en utredning. Svaret var dyrt: 113 milliarder kroner kan det koste å bygge Fauske-Tromsø. 20 ekstra for sidearm til Harstad.

Det er mye. Men det er noe i vinden fra nord nå. Dette er ikke lenger «et luftslott som bare bålbrennende aktivister på Olsborg trodde på, og som 'ansvarlige' politikere glatt kunne overse», skriver redaktør Steinulf Henriksen i Folkebladet.

Fra en landsdel hvor Senterpartiet er blitt størst, og partiene til venstre kappes om å være mest for tog. Arbeiderpartiets nestleder og nordlending Bjørnar Skjæran har ikke annet valg enn å kreve videre utredninger.

Og det gjør han ikke uten klarsignal fra Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Hvis Nord-Norge noen gang skal koble seg på, så er det nå. Spørsmålet blir viktig i høstens valgkamp. Det kan bli avgjørende om to år.

Men 100 milliarder kroner! Det må da være billigere å gi hver nordlending et årskort på SAS. Eller en Tesla på hver?

Det er lett å spøke. Men dette er alvor. Også for Nord-Norge handler tog mest om gods. Om alle varene som i dag fraktes nordover på vei. Og kanskje aller mest: 1,5 millioner tonn sjømat som skal ut av landsdelen, ifølge Fiskeribladet. Fra en næring som spås voldsom vekst.

I en verden hvor utslippene skal ned. Med et EU som vil ha langtransport over på sjø eller jernbane.

Utredningen har fått mye kritikk. Nordlendingene har ventet lenge, og leser som fanden leser bibelen. Men byråkratene er tydelige på at de ikke gir noen anbefaling eller konklusjon; dette er et «oppdatert kunnskapsgrunnlag».

Fordelene er også tydelige: Reduserte utslipp, bedre og raskere logistikk for gods, mindre trafikk på veien og færre trafikkulykker.

Og tog som kan kjøre 200 kilometer i timen. Det er per definisjon ikke lyntog - men raskt nok. Tromsø-Narvik på halvannen time, helt til Bodø på tre og en halv.

Utredningen har sine svakheter.Blant annet underdriver den potensialet for reiseliv utover interne reiser i nord. Som å gå på toget i Tromsø etter middag, og våkne i Oslo neste morgen.

Og enda større: Hva med en Northern Light Express som starter i Hamburg, og tar deg hele veien til nordlyset på første klasse?

Et problem er at toget mellom Fauske og Trondheim fortsatt går på diesel. Elektrifisering her er viktigst for Salten og Helgeland.

Og stemmen fra nord er på ingen måte unison, påpeker High North News. Narvik krever dobbeltspor på Ofotbanen. Finnmark drømmer om jernbane fra Kirkenes til Rovaniemi.

Men disse er ikke motsetninger. Når politikerne skal løfte blikket, kan de ikke se på dette som enkeltsaker. De må se muligheten til å gi en hel landsdel infrastruktur for moderne og miljøvennlig transport.

Dette er en nasjonal oppgave som må opp fra de små diskusjoner. Nasjonal Transportplan bør få en lillesøster med samme akronym: En Nordnorsk Togplan kan være svaret.

Til sist handler det om å prioritere. 100 milliarder er mye. Men hvor mye er det egentlig?

Det er knapt en tredel av det omstridte gigantprosjektet fergefri E39.

Bare 15 kilometer ny E18 utenfor Oslo vil alene koste 40 milliarder kroner. En vei som ifølge ekspertene vil gi mer bilkjøring og like mye kø.

Og når Nasjonal Transportplan for 2022-33 legges fram om to år, vil den være på over 1.000 milliarder kroner.

Dette er ingen utopi. Politikere og velgere må bare bestemme seg for at 40 mil med jernbane til en av Norges viktigste landsdeler er viktig nok.

Og viktigere enn mye av det andre på ønskelista.

Akkurat så enkelt - og så vanskelig - er det å få til Nordnorgebanen.