– Samfunnsansvar er ikke lenger et sideprosjekt for bedrifter

«Årets samfunnsbygger» ser positivt på at stadig flere bedrifter har implementert samfunnsansvar i kjernen av virksomheten. For å løse de virkelig store utfordringene mener Stina Låstad at det kreves samarbeid på tvers av sektorer.

«Årets samfunnsbygger» mener det er mulig å tjene penger ved å løse samfunnsutfordringer.

MONICA STROMDAHL
Publisert:,

Låstad er medeier i selskapet SoCentral, som hjelper kommuner, statlige aktører, entreprenører og private virksomheter med å løse problemer knyttet til bærekraftig utvikling.

SoCentral er et aksjeselskap, som legger all utbytte tilbake igjen til virksomheten, og har hentet inspirasjon fra lignende selskaper i utlandet.

– Da handler det ikke om å skape mest mulig profitt til eierne, men om å skape mest mulig verdi for samfunnet. Jeg mener at man kan gjøre det på flere ulike måter, et eksempel er å samarbeide på tvers av sektorene. FNs bærekraftsmål er virkelig i vinden nå, så da må man ta målene inn i kjernen av bedriften – ikke for eksempel shoppe bærekraftsmål som passer en, sier Låstad.

Nå har juryen i ledertalentene 2019 kåret henne til «årets samfunnsbygger», en av de åtte underkategoriene kåringen er delt inn i. Vinneren av hovedkonkurransen «årets ledertalent» avsløres under et større arrangement fredag 6. desember. Frem til da avsløres kategorivinnerne én etter én.

Økende interesse

Låstad har selv merket en stadig økende interesse for samfunnsansvar i næringslivet.

– Jeg opplever at det har vært et kjempeskifte de siste årene. Samfunnsansvar var noe virksomheter alltid har drevet med, men som et sideprosjekt. Nå har flere tatt det inn i kjernen av bedriften og det snakkes om flere steder. Klimaspørsmålet har vært med på å trigge det. Man driver ikke «business as usual» og tar litt samfunnsansvar på siden.

Retningslinjer om samfunnsansvar, eller «corporate social responsibilty» har i de senere årene fått en oppblomstring hos verdens største selskaper. Ifølge anerkjente Reputation Institute, et selskap som driver med overvåkning av merkevarer, er 40 prosent av omdømmet til et selskap knyttet til samfunnsansvar.

Andre former for verdiskaping

Låstad tror likevel samfunnet og næringslivet fortsatt har en vei å gå når det kommer til å se andre former for verdiskaping.

– Penger har man en satt måte å måle på. Alle vet hvordan å føre regnskap, hva som skaper økonomisk vekst for bedriften. Vi har etter hvert også fått gode systemer for å måle den miljømessig gevinst. Men vi er fortsatt dårlige på å måle den sosiale verdiskapingen.

Hun tror også den yngre generasjonen kommer til å videreføre dette i enda større grad. I både hvor de velger å jobbe, eller hva slags selskaper de selv vil starte.

– Jeg tror det er flere som ønsker å jobbe på en sånn måte. Mange på min alder og yngre har andre forventninger til arbeidslivet og hvilke ansvar bedrifter har for utviklingen i samfunnet. Vi ser også kanskje annerledes på hva som er verdier for samfunnet.

For å møte fremtidens utfordringer, er samarbeid på tvers av sektorer det viktigste.

Nettverksleder for Hovinbyen

Låstad har i dag ansvaret for et nettverk som jobber for Hovinbyen skal utvikles på en bærekraftig og sosialt rettferdig måte.

Prosjektet Pådriv samler ulike aktører næringsliv, offentlig sektor og sivilbefolkning for å utvikle det de mener er gode løsninger for hvordan området skal se ut.

– Byene vokser, og vi blir flere folk. Stadig flere vil også bo i byer. I tillegg til dette, så skal folk ha det godt og klimaproblemene tvinger oss til å tenke nytt. En ting som er viktig å huske på, er at de ikke er bare de store næringskreftene som skal eie byutviklingen.

Et hovedfokus for prosjektet, er å høre med folk hva slags utvikling de selv mener er best for bydelen de skal bo i.

– Prosessene kan oppleves litt lukket, at det er byråkrati som man ikke helt skjønner hvordan man skal gå frem i.

Låstad på kontoret til Pådriv, som skal finne fremtidens løsninger for Hovinbyen i Oslo.

E24/Leila Feratovic

NTNUs entreprenørskole

Låstad har en master fra NTNUs entreprenørskole.

Under studietiden må alle som tar masterprogrammet starte opp en egen bedrift.

Her fordypet Låstad seg i forretningsutvkling, noe hun mener har kommet godt med i jobben i SoCentral.

– Det er viktig å finne nye finansiering- og driftsmodeller hvis de virksomhetene vi utvikler skal kunne overleve.